Regjeringen har lagt frem stortingsmelding nr 19 (2009-2010) Tid til læring. For å si det med en gang: Vernepleier er ikke nevnt en eneste gang. Det er ikke overraskende. Men det er trist. Trist, da jeg er overbevist om at flere vernepleiere i skolen hadde styrket læreren og skolen. Trist, da det faktisk står mye bra i meldingen. Trist, når det faktisk er et eget kapittel om flere yrkesgrupper i skolen.
Det er ikke det lureste å begynne med en digresjon, men gjør det likevel. Tid for læring er en underlig tittel på en stortingsmelding. Det kommer selvfølgelig an på hvordan man definerer begrepet læring, men er ikke dette noe man gjør hele tiden? De fleste av oss. I mange ulike situasjoner. Man kan lære det jeg ser på som gode ting, og man kan lære det jeg ser på som dårlige ting. Tid er en konstant enhet. Det er 24 timer i et døgn, 60 minutter i en time. Det er innholdet i de minuttene man er her på jorden som er forskjellig fra person til person. Det er heller ikke slik at alle lærer like raskt. Eller lærer ulike ting like raskt. Noen lærer tall raskt, men lærer empati svært sakte. Andre lærer sosiale ferdigheter raskt, men bruker et helt liv på å lære grunnleggende leseferdigheter. Hva er da ”tid for læring”?
Jeg har opp gjennom årene samarbeidet med mange skoler. Som barnehabilitør er dette en viktig oppgave. Derfor har jeg blitt mer enn gjennomsnittlig opptatt av skolen. Jeg sitter også i driftsstyret i en skole her jeg bor, og til høsten får jeg mitt første skolebarn. En god skole for alle er særdeles viktig.
Det er mye bra i stortingsmeldingen, men jeg er ambivalent. Her er veldig mye bra, så hvorfor kjenner jeg at jeg blir litt arg? Skal prøve å uttrykke det her.
Jeg er helt enig i et av premissene for meldingen. Lærerne er skolens viktigste ressurs. Uten kompetente lærere som faktisk har tid til å utnytte sin kompetanse innenfor kjerneoppgavene sine så får vi en dårlig skole. Derfor er tiltak som styrker lærerne og rammene for lærerne viktige.
Elevene lærer hele tiden, de lærer i klasserommet, de lærer i friminutt, de lærer på vei til skolen. Det er nødvendig å tenke helhetlig rundt skoledagen. Etter å ha jobbet med barn med utviklingshemning har for eksempel fordelingen av kompetanse og tidspunkt undret meg. Lærere med lang erfaring og utdanning har fullt fokus på eleven i kanskje 40-50 % av en time på skolen. Ellers er det assistenter, drosjesjåfører og andre som er sammen med dem. Husk; elevene lærer hele tiden.
Koordinering av de ulike delene av barnas hverdag er viktig. Det sies også i meldingen. Helhet trekkes frem som en viktig faktor. Foreldre, barnevern, helsesektoren og skolen skal samordnes bedre. Det er vell og bra, men det er vanskelig så lenge skottene mellom de ulike systemene fortsatt skal være tilstede. Fremdeles tar helsesektoren seg av helse, barnevernet tar seg av barnevernting, foreldre skal drive oppdragelse og lærerne skal drive læring. Igjen; læring skjer hele tiden. Skottene må bli mindre. En tverrfaglig skole kan bidra til dette. Det har vi ikke i dag. Skolen er en av de siste offentlige tjenesteområdene der tverrfaglighet ikke utnyttes som en ressurs. «Ansatte i skolen har ikke medisinsk eller helsefaglig kompetanse», står det i meldingen. Nettopp!
Helseområdet vies mye plass i meldingen. Det er strålende. Medisinering er et uløst problem i skolen. Skolehelsetjenesten skal styrkes. Vel og bra, men hvorfor beskrives skolehelsetjenesten som noe på siden av skolen. Helsetjenestene må integreres i hele skolens virksomhet. Medisinering handler ikke om enkle prosedyrer. Her trengs det oppfølging, kompetanse om virkning og bivirkning. Det kreves tett oppfølging….av vernepleiere?
I det siste har vi hørt om vold i skolen. Lærere opplever volds problematikk, blir utsatt for vold av elever. Jeg har skrevet om vold tidligere i bloggen min. Det trengs et økt fokus på dette, av folk som har kompetanse på området, som er tilstede i skolehverdagen, av ….vernepleiere?
Mange lærere forteller om en skolehverdag der de er mer sosialarbeidere enn lærere. Elever har store utfordringer knyttet til sosial kompetanse. Det trengs tid for læring. Tid til øving i sosial kompetanse. Av fagfolk med kompetanse på dette….av vernepleiere?
«Å få helsefaglig og spesialpedagogisk hjelp til elever med særskilte behov vil være av avgjørende betydning når det gjelder å avlaste lærerne” står det i meldingen. Vernepleierutdanningen er eneste utdanning som har et slikt helhetlig fokus. En helhetlig integrert kompetanse innen helse, sosialfag og pedagogikk. Men nevnes det i meldingen. Nei. Skal staten sette i gang tiltak som styrker dette. Ikke så vidt jeg kan se.
Ikke misforstå meg, det er flott at meldingen er så klar på at flere yrkesgrupper skal inn i skolen. Men det er for meg underlig at det er mer fokus på kompetanse i kopiering og inspeksjon enn vernepleierfaglig arbeid i skolen. Det er for meg et mysterium som jeg gjerne skulle funnet mer ut av. Er det noen som kan hjelpe meg?
(heldigvis ligger det i punkt 5.4 noen tiltak der vi vernepleiere må jobbe knallhardt for å bli inkludert)
Cato Brunvand Ellingsen 
29/06/2010 at 21:36
Trist og trist….»Tid for læring» er også positiv, fordi den beskriver, særlig i Kap. 5.2, så mange utfordringer som er som skapt for vernepleiere.
Noen som kan hjelpe deg spør du… Ja. Mange på facebook gruppen der du er medlem. Hadde vært positivt om du deltar med dine bidrag også inn på den facebookgruppen som er stiftet rundt denne saken.
På denne gruppen er det foreløpig litt stille, og alle bidrag er velkomne.
De gode artiklene som er skrevet om dette emnet de siste par årene, feks Anne-Hilde Lystad i «Utdanning 2010/4» kjenner du vel til ? – eller så har jeg mye litteraturtips.
hilsen Peter Magnus
30/06/2010 at 20:14
Er helt enig i at det er mye positivt i meldingen. Den byr på noen muligheter som vernepleiere bør kunne utnytte til skolens og elevenes beste. Samtidig er det trist at departementet tydeligvis ikke er klar over hvilke muligheter flere vernepleiere i skolen kan gi…
05/07/2010 at 09:59
Det er jo rett som du sier at vernepleierprofesjonen ikke er nevnt i St.meld «Tid til læring».
Men jeg mener Dep. er godt orientert om hvilke muligheter flere vernepleiere i skolen kan gi…
Når vernepleiere ikke er nevnt i St. meld tror jeg ikke det skyldes uvitenhet. Jeg har følgende terier om årsakene;
1. Dep. hevder selv at det er kommunens sak å velge hvilke profesjoner som skal ansettes i skolen. Dep. ønsker derfor ikke å ha sterke meninger om dette. Dep. kan dessuten ønske å unngå konflikt med dem som mener at vernepleiere ikke har så mye i skolen å gjøre.
2. Dep. trekker heller fram Skolehelsetjenesten når det gjelder arbeid med helse- og sosial problemer i skolen. Dette er tryggt å gjøre, fordi skolehelsetjenesten allerde er etabert og lite omstridt. Og kanskje Dep. er redd for at vernepleierprofesjonen vil være mer i opposisjon til skoleverket en det skolehelsetjenesten er?
3. Favorisering av Skolehelsetjenesten i St. meld. kan også skyldes at skolehelsetjenesten har sterkere agenter i Dep. enn vernepleierprofesjonen har.
Ellers vil jeg gjerne kommentere din påstand ;
“Å få helsefaglig og spesialpedagogisk hjelp til elever med særskilte behov vil være av avgjørende betydning når det gjelder å avlaste lærerne” står det i meldingen. Vernepleierutdanningen er eneste utdanning som har et slikt helhetlig fokus.».
Jeg er klar over at også FO serverer denne type påstander at vernepleiere er mest helhetlig. Men sykepleiere og lærere hevder også at de jobber helhetlig. jeg synes det er uheldig at vi framhever oss selv som bedre enn andre i dette henseende – særlig når helheten er så kompleks som den er. Hva om vi heller skriver mere om at det er først og fremst tverrfaglighet som trengs?
Ellers hadde det vært fint om vi heller kunne ta dette ordskifet på facebooksiden for «gruppen». Hører liksom bedre hjemme der og da kan flere være med…. Sees der ?
hilsen Peter M.
05/07/2010 at 11:45
Det er int analyser du gjør om hvorfor vernepleier ikke er nevnt i meldingen, Peter. Jeg er dog fremdeles noe usikker på om dep kan nok om hvilke virkning flere vernepleiere ville ha gjort for skolen. Det er uansett lite forskning på vernepleierens rolle i skolen. Her skulle jeg gjerne sett både forsøksprosjekt og forskning for å underbygge mine påstander.
Såvidt jeg husker nevner meldingen andre profesjoner; særlig helsesøster, men også barnevernpedagog. Kommunenes frihet er og skal være stor for å lage gode lokale tilbud, men det hadde vært godt med mer drahjelp fra dep. Jeg er også redd for at fokus på skolehelsetjenesten gir en bergenset virkning, da dette lett kan virke som et system på siden (selv om det er en del av).
Når det gjelder helhet er jeg langt på vei enig med deg. Ordet helhetlig bør først og fremst gjelde tjenestetilbudet/ skolen, ikke den enkelte profesjon. Ingen av oss kan alene gi det nødvendige helhetlige tilbudet som den enkelte elev trenger. Jeg mener like vel at jeg i min opprinnelige blogpost faktisk trekker frem tverrfaglighet som en avgjørende faktor. Vi skal også være stolt av den integrerte kompetansen vernepleierne faktisk har, med en unik kombinasjon av kunnskapsområder (dog ikke helhetlig i den forstand at den dekker hele området, men kanskje helhetlig i den forstand at de enkelte komponentene i vernepleierutdanningen utgjør et hele…).