Jeg husker første gangen jeg jobbet for en som fremviste alvorlig utagerende atferd. Selvsagt husker jeg det, selv om det er mange år siden. Vi kunne oppleve inntil 200 angrep eller trusler om angrep i løpet av en vakt på 8 timer. Det var utfordrende for oss, både faglig og personlig. Det var ikke minst utfordrende for henne. Hun hadde det vanskelig.
Vi måtte bygge et solid faglig system rundt henne. En av dem som kom inn var en ekstravakt med erfaringer i verdenstoppen i en kampsport. Han lærte oss viktige teknikker for å kunne forsvare oss. Samtidig belyste hans inntreden nyanseforskjeller mellom sikkerhetsarbeid og vernepleierfaglig arbeid. En viktig faktor var at når han hadde fokus på å beskytte seg selv og andre personer i nærheten, hadde den vernepleierfaglige innfallsvinkelen også fokus på å beskytte personen som fremviste utagerende atferd. Den vernepleierfaglige innfallsvinkelen hadde et viktig utviklingsperspektiv i det nære arbeidet for henne. Vi fant løsninger der vi klarte å kombinere disse perspektivene på en god måte.
Når Dagsavisen nå skriver om bruken av vektere i Osloskolen minner det meg på mine erfaringer fra arbeid med voldelig atferd. Om hvor vanskelig og komplekst det er, men også om mulighetene. Mulighetene som finnes i godt faglig arbeid.
Når Dagsavisen skriver om voldelig atferd i skolen minner det meg også om hvor vanskelig det er å få til en skikkelig satsning på en tverrfaglig skole. En skole som bygger lag rundt den enkelte elev. Også rundt elever som har det ekstra vanskelig. I dag er det svært få vernepleiere ansatt i skolen, og det er problematisk å få anerkjennelse for de faglige bidragene denne yrkesgruppen kan komme med.
Det er viktig å ikke underkjenne behovet for å skape ro og kontroll i akutte situasjoner. Jeg er ikke i tvil om at mange vektere innehar nettopp kompetanse på å sikre dette, også i skolen. I den aktuelle reportasjen i Dagsavisen henvises det til at vekternes rolle i skolen kan beskrives som en kombinasjon av sikkerhet, helse og miljø. Det høres ut som en viktig og riktig innfallsvinkel. Jeg håper at det kreves like mye kompetanse på helse og miljø som det gjøres knyttet til sikkerhet. Det er svært problematisk hvis alternativet til skolens pedagogiske virkemidler blir løsningene til sikkerhetsselskapene. Min erfaring er at helse- og miljømessige problemstillinger blir undervurdert i skoleverket. Disse problemstillingene krever like mye kompetanse og erfaring som det å lære barn norsk og engelsk.
Mange vernepleiere og vernepleierfaglige miljø er i front når det kommer til forebygging og håndtering av voldelig atferd. Med en kombinasjon av atferdsanalytiske og helse- og sosialfaglige virkemidler er ikke bare fokuset på sikkerhet i de akutte situasjonene, men også på et utviklingsperspektiv som også ivaretar det enkelte barnet eller ungdommen som er i vanskelige situasjoner. Det er ikke ungdommen som er vanskelig. Det er ungdommen som har det vanskelig.
Jeg er sikker på at noen erfarne, håndplukkede vektere kan gjøre en vel så god jobb som mange vernepleiere kan gjøre. Det jeg ikke er så sikker på er om skoleledelse (og eventuelt politikere som tillater dette) gjør gode nok vurderinger av hvilke konsekvenser dette får på sikt og gjør gode nok vurderinger av hvilken kompetanse som faktisk bør inn for å sikre gode forhold for alle elever. Jeg er redd for at de ikke har kunnskap om hvilke kompetanse som er mulig å trekke inn knyttet til slike problemstillinger.
Det holder ikke med en og annen vernepleierfaglig miljøarbeider for å sikre en tverrfaglig skole til det beste for alle elever og ansatte. Det trengs en klar og tydelig satsning initiert fra departement og skolebyråd. Vi må bygge solide faglige systemer også rundt disse elevene. Det fortjener de ansatte som står i vanskelige posisjoner. Det fortjener elevene som har det vanskelig.
Cato Brunvand Ellingsen 
02/06/2017 at 15:00
Blir det ikke lett slik at fokus blir på utageringen og å avverge skader, mer enn å finne årsakene til utageringen og gjøre noe med dem? Det er mange varianter og avvik, men kan en fellesnevner for mange være mangel på trygghet? Vi har selv sett at strømmen av personer som er innom, utløser utrygghet. De kan være så faglig flinke de vil, men brukeren rekker ikke å bli trygg på dem når det er så mange. «De utviklingshemmede får minst av det de trenger mest: stabilitet og trygghet». Jeg savner at det legges innsats og kreativitet i hvordan en kan redusere antall personer rundt den enkelte til et minimum! Det ville gi større trygghet og bedre grobunn for å nå igjennom med de faglige tiltakene. Det virker som om dette ligger utenfor det som regnes som faglig tilnærming, når det tvert imot burde være grunnlaget for det videre arbeidet.
02/06/2017 at 19:50
Enig. Det er åpenbart slik at i mange tilfeller vil færre folk rundt den enkelte være et godt faglig tiltak. Vi må finne flere gode løsninger der en kan organisere tjenestene på en slik måte at dette sikres.
02/06/2017 at 16:43
Synes man har en overdreven tro på fagprofesjoner for jeg har fortid som elev ved spesialskole for elever med generelle lære og atferdsvansker.
På den skolen jobbet lærere, lege, sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleiere osv.
Likevel opplevde jeg at rektor lugget meg, undervisningsinspektør bar meg ned på kontoret til rektoren på en måte som gjorde at jeg ble både svimmel og det uten at det var noen grunn til det for jeg hadde kun forstyrret litt i kristendomstimen, han drev med mobbing av elever.
Alle på skolen var enten utdannet som lærer eller innen helse- og omsorgssektoren.
Derfor må man se på personlig egnethet.
Det hjelper lite med fagkompetanse hvis du bruker den for å skape vansker for folk.
02/06/2017 at 19:51
Fagprofesjon er ingen garanti mot dårlig arbeid. Derfor må det mer til enn dette for å sikre gode tjenester. Enig med deg.
02/06/2017 at 18:58
Min vei mot vernepleieryrket begynte i vaktbransjen, da jeg som vekter på næringsbygg i 2002 fikk tilbud om å ta et oppdrag «utenom det vanlige». Dette ledet meg inn i en avdeling som utelukkende tok oppdrag innen helse-, sosial-, omsorgs- og skolesektoren. Jeg fikk være med på å bygge opp en liten enhet med svært dedikerte og egnete, håndplukkede vektere til kort- og langvarige oppdrag innen f.eks. psykiatri, barnevern, rusomsorg, boliger for utviklingshemmede og videregående skoler. Personlig har jeg med meg rike og verdifulle erfaringer fra denne tiden, og jeg vet at vi utgjorde en forskjell for både brukere/pasienter, helseperonell og pårørende.
Med kunnskapen jeg i dag sitter med vil jeg hevde at vi i flere tilfeller bidro til at apparatet kom i behandlingsposisjon, eller ved å ivareta sikkerhetsfunksjoner satte andre ytkesgrupper i stand til å utføre sitt virke på en god og trygg måte.
02/06/2017 at 19:57
Så flott! Det er gode erfaringer å ha med seg inn i denne debatten. Som jeg skriver så tror jeg også at vektere kan gjøre en god jobb. Det er blant annet åpenbart viktig å skape trygghet i situasjoner slik at en kommer i posisjon til å jobbe med andre faglige innfallsvinkler. Jeg er dog mer skeptisk til de signalene bruk av vektere kan gi, og i hvilken grad øvrig faglig arbeid blir godt nok i varetatt. Faren er blant annet at dette blir «enkle», kortvarige løsninger uten at en jobber godt nok videre med årsakene til at det blir slik. Elever blir fotfulgt eller kastet ut av skolen. Kanskje i tilfeller der godt vernepleierfaglig arbeid over tid både kunne ha forebygget slike situasjoner og ivaretatt ulike aktører når situasjonen ble kritisk.
Takk for viktig kommentar.
02/06/2017 at 22:37
Min erfaring er at de som ikke har relevant er de som gjør best jobb så når alt kommer til alt handler det om personlig egnethet.
03/06/2017 at 05:37
Det fremstilles ofte som om bare det er nok faglig utdannet personale, så legger denne fagligheten seg som et varmt teppe over situasjonen og alt blir bra. Men dette er også personavhengig, hvor interessert, engasjert og faglig dyktig den enkelte fagpersonen er. Vel så viktig er realkompetanse, nærhet, trygghet og det å ha respekt og kjærlighet til hverandre fordi en kjenner hverandre godt.
03/06/2017 at 11:37
Grunnen til at det tas til orde for å bruke vernepleiere i skolen er deres såkalte spesialkompetanse på utviklingshemming men det man ser ut til å glemme er at man også må ha kompetanse på opplæringsloven og det er det mye som tyder på at man ikke har for i følge fylkesmannen brukes det en del tvang i skolen utover straffelovens bestemmelser om nødverge.
I tillegg vil jeg minne om at det jobber vernepleiere i spesialskolen.
Når LUPE jobbet med høringssvar til NOU På lik linje fikk jeg forhandlet meg frem til en setning om at det må innføres fritt skolevalg for barn med spesielle behov. Det vil si elever med generelle lærevansker altså utviklingshemmede.