Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

Forfatter

Cato

Brystvortene mine

Hvis du lurer på hva vernepleie og brystvortene mine har med hverandre å gjøre så kan du lese videre. Hvis ikke du lurer, og det forstår jeg veldig godt, så stopp her. Det er selvsagt ikke for å fremheve brystvortene mine at jeg skriver dette. Jeg skriver dette fordi jeg digger vernepleie.

Les mer «Brystvortene mine»

8 råd til nye studenter i vernepleie

Denne uken begynner mange nye vernepleiestudenter landet rundt. Herregud så heldige de er. Som så ofte før skal jeg møte ferske studenter på OsloMet og snakke om nettopp hvor heldige de er og så glad de bør være for valget de har tatt. Jeg gleder meg til å treffe dem.

Les mer «8 råd til nye studenter i vernepleie»

Nødvendig kunnskap om CRPD

«Det er jo viktig med et internasjonalt perspektiv», sa hun. Vi skulle lage en kompetanseplan for de ansatte i tjenestene til utviklingshemmede i kommunen jeg jobbet da denne kommentaren kom. Kommentaren fra en av de flinkeste og mest inspirerende kollegaene jeg har hatt. «Det er jo viktig med et internasjonalt perspektiv» sa hun når jeg foreslo at alle ansatte, uansett rolle og stillingsprosent, skulle ha grunnleggende kunnskap om funksjonsevnekonvensjonen. 

Les mer «Nødvendig kunnskap om CRPD»

Tvangsbegrensning

Hun var naken. Helt naken. Jeg var i begynnelsen av 20 årene. Noen år eldre enn henne. Påkledd. Oppå henne. Jeg holdt henne. Hardt. Lenge. Jeg og tre andre voksne, ansatte i en kommune på Vestlandet. Holdt henne nede, naken på det nakne gulvet. Kanskje i en time. Kanskje lenger. Jeg vet ikke. Lenge.
Les mer «Tvangsbegrensning»

Men, altså. Vi må slutte å bruke ordet «men».

Jeg liker å bruke det i noen sammenhenger. Eksempelvis for å understreke hvor håpløst noe er. Jeg kan til og med bruke det som eneste ord i en setning. Men. Er det ett ord du bør prøve å slutte med, så er det nettopp dette. «Men». Les mer «Men, altså. Vi må slutte å bruke ordet «men».»

Jeg er jo redd for deg

Jeg holder nesten pusten. Jeg stopper opp og spoler tilbake. 26 minutter og 23 sekunder inn i intervjuet forstår jeg at dette, det jeg hører på podcasten mens jeg er på vei hjem, er noe mer enn en dypt fascinerende samtale mellom en portrettjournalist og en dansk kulturpersonlighet. 26 minutter og 23 sekunder inn i samtalen kjenner jeg det midt i magen. «Men jeg er jo bange for deg, Githa» sier journalisten Iben Maria Zeuthen til den kjente skuespilleren Githa Nørby etter å ha blitt skjelt ut gjennom hele seansen. Les mer «Jeg er jo redd for deg»

Også pårørende må ta CRPD på alvor

Som pappa er det fint å tenke at jeg skal gjøre det jeg synes er best for mine barn. Sette noen mål i livene deres som jeg selv har bestemt. At de skal gå selv opp trappen. At de skal ta på lue når de skal ut. At de skal være med til byen på 1. mai. At de skal lese bok i stedet for snap. Jeg gjør det selvsagt fordi jeg vil det, men også fordi jeg mener det er best for dem. Jeg gjør det fordi jeg mener det er best for dem. Les mer «Også pårørende må ta CRPD på alvor»

De nødvendige unødvendige kampene

For halvannet år siden skrev Olaug Nilssen og jeg et innlegg i Aftenposten. Et innlegg i starten av en langvarig debatt om pleiepenger. Vi kritiserte partiet Høyre for å stille i debatten med sin mest paternalistiske tone. Partiet hadde gått fra å ha fokus på «hva som er viktig for deg» til å si at «vi vet hva som er best for deg». Denne uken har pleiepengedebatten fått sin ende. Høyre tapte kampen. De tapte den nødvendige unødvendige kampen. Les mer «De nødvendige unødvendige kampene»

Sint utenfor stortinget

Denne uken har jeg vært på to markeringer utenfor stortinget. De hadde klare paralleller, selv om utgangspunktet var veldig forskjellig. Den ene var en feiring av verdens Down syndrom dag. Den andre var en minnemarkering for de rammede av terror i New Zealand. Begge var også en markering av menneskerettigheter og kampen for likestilling, likeverd. Kampen mot diskriminering. Les mer «Sint utenfor stortinget»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑