Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

Helt innafor og sammen med andre

Personer med ledsagerbehov er medborgere med rettigheter og plikter som andre. Det innebærer rettigheter til medvirkning i egne tjenestetilbud. På tross av økende vektlegging av brukermedvirkning erfarer personer med utviklingshemming fortsatt utfordringer med å bli tatt på alvor, lyttet til og være hovedaktør i eget liv. Les mer «Helt innafor og sammen med andre»

Hva? Sitter du når du tisser?

Sitter du når du tisser? Det spørsmålet har mange menn fått av meg på mine forelesninger de siste årene. Sitter du når du tisser? Det er ganske interessant. Noen er mer enn villige til å rekke opp hånden. Noen ser seg rundt. Lurer på om jeg er seriøs. Særlig dem som sitter når de tisser blir ofte litt usikre før de til slutt rekker opp hånden.

Les mer «Hva? Sitter du når du tisser?»

Mennesker for pokker. Ikke ordninger, men mennesker.

Det kan være skummelt. Av flere grunner skummelt å flytte debatten fra en debatt om ordninger. Den debatten som kommer i kjølvannet av historiene. Alle de enkelthistoriene om folk som får avslag på tjenester eller ytelser. De folkene som faller mellom to stoler, eller der systemene og ordningene ikke er tilpasset akkurat det som akkurat disse menneskene trenger bistand til. For å leve liv i tråd med egne verdier. Til en debatt om mennesker. Om menneskemøter. Men. Er det ikke akkurat det vi må? Les mer «Mennesker for pokker. Ikke ordninger, men mennesker.»

Jeg valgte Iran – Spania foran konsert med Sigrid, og følte meg voldsomt heldig

Etter å ha hørt Eva Weel Skram og mannen sin spille sin lovnad til sitt barn var det klart for Sigrid denne kalde sommerkvelden OverOslo. Verdensstjernen Sigrid skulle spille på den store scenen. Mens konene våre gikk mot kanskje kveldens høydepunkt snek vi to andre oss unna. Til fotballteltet. Iran – Spania. Vi valgte en kald Hansa, et varmt telt og Iran – Spania. Tenk så heldige vi er som faktisk kan velge mellom Sigrid og denne ene blant mange fotballkamper. Mens barna var alene hjemme valgte vi Iran. Tenk det. Les mer «Jeg valgte Iran – Spania foran konsert med Sigrid, og følte meg voldsomt heldig»

I dag går jeg på Ole

«I dag går jeg på Ole»
«….stillinger knyttet til atferdsbolig»
«Jeg jobber innen PU»
«Du bør ha erfaring fra arbeid med atferd»
«Jeg jobber i bolig»

Les mer «I dag går jeg på Ole»

Lønn eller studieplasser?

I helgen feiret hele verden den internasjonale dagen for sykepleiere. Sykepleierne gjør en fryktelig viktig jobb, og det er all mulig grunn til å bruke litt tid på å sette pris på profesjonen, den enkelte sykepleier og det de gjør for oss andre. Takk! Les mer «Lønn eller studieplasser?»

Klær til besvær –  en historie om identitet, selvbestemmelse og stigma

Hver morgen står jeg opp og tar på meg bukse, t-skjorte og genser. De klærne jeg har lyst til å ha på meg, de tar jeg på meg. Enkelte dager tenker jeg at jeg ønsker å skille meg ut, så jeg tar på meg den gule genseren. Andre dager velger jeg klær som får meg til å forsvinne inn i mengden. Likevel, det er jeg selv som bestemmer hva jeg skal ha på meg, og da velger jeg noe som får meg til å føle meg vel. Les mer «Klær til besvær –  en historie om identitet, selvbestemmelse og stigma»

En ny vernepleierutdanning?

For syv åtte år siden satt jeg på kontoret til daværende statsråd for høyere utdanning, Tora Aasland. Over tid hadde departementet jobbet med fremtidens helse- og sosialutdanninger. Sterke krefter ønsket å legge ned vernepleierutdanningen. Det var svært usikkert om utdanningen jeg er så glad i ville bestå. For syv åtte år siden opplevde jeg mitt største profesjonspolitiske øyeblikk. Tora Aasland sa, den dagen på det midlertidige kontoret til Kunnskapsdepartementet, at hun hadde lagt planene om avvikling på is. Vernepleierutdanningen ville bestå.

Les mer «En ny vernepleierutdanning?»

Verdier i reformens tidsalder

I begynnelsen må jeg innrømme at jeg tenkte meg om. Hva er dette for noe? Er det nok en gang noen som prøver å spille utviklingshemmet ved bruk av de vanlige stereotypiene? Litt rar gange. Noen rare bevegelser. Uforståelige rop i luften. I begynnelsen kom den politisk korrekte vernepleieren frem i meg med alle pigger ute. Er vi virkelig ikke ferdig med slike stereotypier? Det var i begynnelsen. Så ble det mørkere. Les mer «Verdier i reformens tidsalder»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑