Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

#mittansvar

Har du hørt om #metoo? Det var det jeg spurte sønnen min ved middagsbordet. Har du hørt om #metoo spurte jeg den 13 år gamle sønnen min. For. Det var på tide å ta ansvar. #mittansvar. Continue reading «#mittansvar»

Hva skal du gi dine medarbeidere til julegave?

I tillegg til alt det andre som nødvendigvis hører med til planleggingen av juletiden i heldøgns omsorgstjenester, og det er ikke så lite, så dukket det plutselig opp et spørsmål jeg ikke hadde tenkt så mye på. Hva skal du gi i julegave til dine medarbeidere?  Continue reading «Hva skal du gi dine medarbeidere til julegave?»

Når politikken svikter så er det folkene som står frem

Debatten om pleiepenger er ikke bare en debatt om hvordan vi som samfunn skal ivareta de familiene som opplever at egne barn blir alvorlig syke eller at barna har en tilstand som over lang tid krever tett oppfølging av foreldre. For meg er det en selvfølge at vårt velferdssamfunn skal ivareta disse familiene. Om det er noen vi skal ivareta, så er det disse. Continue reading «Når politikken svikter så er det folkene som står frem»

Kjære deg som ikke jobber i bolig

Her om dagen publiserte jeg et av de fineste innleggene som har vært på bloggen min. Ja, kanskje et av de viktigste også. Jeg publiserte det strålende fine innlegget til Trude Trønnes. Reaksjonene på innlegget har vært overveldende. Jeg pleier ikke å være så glad i statistikk, men når et innlegg med tittelen «Kjære deg som jobber i bolig» har fått over 30 000 visninger på noen få dager så kan jeg ikke helt la det ligge. Jeg må komme med noen oppfølgende kommentarer. Der hun skriver først og fremst til deg som jobber i bolig, velger jeg å skrive til deg som kanskje ikke jobber i bolig. Continue reading «Kjære deg som ikke jobber i bolig»

Kjære deg som jobber i bolig

Kjenner du broren min?

Det er ham som bor i leiligheten tre dører unna fellesarealet. Hvis du lukker opp døren ser du ham sikkert sitte der, i stolen sin. Kanskje han sitter og ser ut av vinduet. Eller kanskje han blar i en avis. Sier du hei er det ikke sikkert at du får et svar. Men si hei. Si alltid hei. Hvis du kjenner ham vet du at han liker det. Hvis du kjenner ham vet du også at han trenger deg. Han trenger deg til å si at Stian, det er sol ute, hva med å bli med ut i hagen og sparke litt fotball? Continue reading «Kjære deg som jobber i bolig»

Søsken. Kjærlighet.

Han var kanskje 12. Jeg vet ikke helt. Han var kanskje 12 og bror til en gutt med autisme. Jeg. Vernepleieren i habiliteringstjenesten. Som hadde hatt mest fokus på broren. Skolen. Litt på foreldrenes situasjon. Ikke på hans situasjon. Broren. Før nå. Den timen med han. Vi to på trampolinen. Det er noen situasjoner som en husker bedre enn andre. Denne. Søsken. Continue reading «Søsken. Kjærlighet.»

Trening, tilretteleggelse og ja; riv ned gjerdene!

Dette bildet er skikkelig fint. Det sier mye om mye. Det mest åpenbare er selvsagt at vernepleierfaglige tjenester må være tilpasset den enkelte. Det sier det som burde være selvsagt. Likhet er ikke det samme som rettferdighet. Jeg drister meg også til å si at det beskriver godt 3 ulike nivå av vernepleierfaglig arbeid. Continue reading «Trening, tilretteleggelse og ja; riv ned gjerdene!»

Kos er ikke det samme for deg som for meg

Sakte. Veldig sakte har jeg lest romanen «Tung tids tale». Denne boken til Olaug Nilssen kan nemlig ikke leses fort. Skal ikke leses fort. Denne lille boken som har potensiale i seg til å endre hele vår velferd. Skal leses sakte. Continue reading «Kos er ikke det samme for deg som for meg»

Arbeidstøy?

De var rosa. Pastell. Disse draktene de krevde at den relativt unge vernepleieren skulle bruke. I rosa pastell skulle jeg altså denne påsken gi omsorg til de eldre menneskene på sykehjemmet. Allerede når jeg fikk utdelt dette arbeidstøyet forstod jeg at dette arbeidsstedet kanskje ikke var noe for meg.
Continue reading «Arbeidstøy?»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑