Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

#vernepleierkonferansen

Vernepleierkonferansen 2017 startet kanskje med en liten drøm jeg hadde. Resultatet ble heldigvis mye mer enn det. Resultatet var 250 vernepleiere samlet over 2 dager til fagutveksling og nettverksbygging. Det handlet om 28 forelesere som delte sin kunnskap om ulike relevante tema for oss vernepleiere. Det handlet om vernepleie. Continue reading «#vernepleierkonferansen»

Lille speil på veggen der, hvem er….

For 4 måneder siden ble jeg leder for folk som jobber i tjenester for utviklingshemmede. Det er en jobb som krever det min direktør kaller m i tredje: Mening. Mot. Mestring. Det er ikke vanskelig å finne meningen i en slik jobb. Jeg kan ikke tenke meg noe mer meningsfullt enn å jobbe for mennesker med utviklingshemming. I dette arbeidet er vi menneskerettighetenes frontsoldater. Det gir mening. Continue reading «Lille speil på veggen der, hvem er….»

Trump, altså

Selv om Trump kanskje bidrar til en vanskeligere verden, gjør han det kanskje litt lettere for oss vernepleiere. Lettere å være tydelig på hva vi står for som profesjon, som yrkesutøvere og kanskje også som mennesker. Continue reading «Trump, altså»

Språk og begrepsbruk i det nye året.

Godt nytt år! Jeg vil gjerne benytte anledningen til å sette fokus på språk og begrepsbruk. Jeg er ikke tilhenger av nyttårsforsett og den slags. Men nyttårsoppfordring. Det klinger litt bedre, i hvert fall i hodet mitt. Continue reading «Språk og begrepsbruk i det nye året.»

Sveve

… kom jeg fram til at den egentlige drivkraften, den som gir meg klump i halsen, er når jeg får andre til å sveve. Den blandingen av enorm glede, stolthet, mestring og trygghet man ikke klarer å skjule, men som sender signaler til omverden med hele kroppen. Continue reading «Sveve»

God jul og et godt (nok) nytt år

Hvert år sier jeg noen ord til våre fine ansatte på julebordet. I år ville jeg snakke om noe som jeg spesielt brenner for, både i mitt virke som leder og som menneske. Psykisk helse. Brenner jeg slik for dette fordi jeg har en far som fikk diagnosen bipolar lidelse da jeg var 12 år gammel? Fordi jeg selv har opplevd hvor stor forskjell det er når pappa er syk og når han er frisk? Fordi jeg som pårørende har opplevd hvordan en fleksibel og raus arbeidsgiver bidro til at min far og vår familie kunne leve et mer normalt liv i hverdagen med alle våre oppturer og nedturer? Fordi jeg som datter har opplevd pappas åpenhet og humor om sykdommen sin med stolthet, som igjen har normalisert og forenklet min hverdag og opplevelse av lidelsen? Continue reading «God jul og et godt (nok) nytt år»

Det vakreste, vondeste, viktigste.

Det kom faktisk en liten tåre i øyekroken. Den kom i øyekroken i det jeg leste kronikken i Aftenposten. Den berørte meg sterkt. For. Den er til meg. Trude Trønnes vakre, vonde og viktige ord er til meg. Continue reading «Det vakreste, vondeste, viktigste.»

Er det jeg som er Kodak?

Du visste det kanskje ikke. Du visste kanskje ikke at dette er et av de viktigste spørsmålene vi som jobber i landets helse- og omsorgstjenester kontinuerlig må spørre oss selv om. Jeg har tenkt på det en god del i det siste, og håper at flere med meg gjør det samme. Er det jeg som er Kodak? Continue reading «Er det jeg som er Kodak?»

Kanskje er det på tide å streike? Streike for kompetanse!

Folkens. Vi må snakke om kompetanse. Vi må snakke om et uambisiøst rettighetsutvalg. Og, vi må snakke om tamme politikere. Er dere med på det? Først må vi dog snakke om Richard Foxx. Continue reading «Kanskje er det på tide å streike? Streike for kompetanse!»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑