Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

Videre. Nå.

Dessverre. Dessverre har det den siste tiden vært tvingende nødvendig å diskutere om utviklingshemmede kan leve fullverdige liv. Dessverre ble den diskusjonen relevant. Men. Det er på tide å komme videre. Videre til de viktigere diskusjonene. Diskusjonene som nesten ikke finnes i dagens offentlighet. For. I stedet for å diskutere om folk kan ha fullverdige liv, bør vi nå begynne å diskutere hvordan. Hvordan vi kan bidra til at flest mulig får best mulig liv. Vi må begynne å diskutere hvordan Kristian med Down syndrom og Idil med autisme faktisk får liv som de selv mener er verdt å leve. Continue reading «Videre. Nå.»

Homo eller Down?

Hvis du på en eller annen måte fikk muligheten til å velge. Hva ville du valgt? Å være homofil eller ha Down syndrom? Hva ville du valgt, og hvilke argument ville du lagt til grunn for valget?  Continue reading «Homo eller Down?»

Høies A-lag

Denne uken skjedde det. Bent Høie og resten av hans støtteapparat plukket ut førstelaget. Førstelaget blant kommunenes tjenestebrukere. Han bestemte hvem av kommunens borgere som er viktigst, og hvem det ikke er så viktig å bry seg om. Ikke overraskende, men fortsatt trist som faen, er det folk med utviklingshemming som blir plassert på andrelaget. Continue reading «Høies A-lag»

Er det så nøye, da?

Ah. De jobber vel bare for utviklingshemmede de vel. Er det så nøye da? Ja, og for rusmisbrukere og psykisk syke. Men mest for utviklingshemmede. De jobber i hvertfall ikke på sykehus der du og jeg kan havne. Jeg har hørt at det er noen på sykehjem et par steder. Da er det vel i det minste en sykepleier på bakvakt. Det er vel ikke så nøye om vi setter krav til dem som skal bli vernepleiere, er det vel? Continue reading «Er det så nøye, da?»

Uten mål og mening!

Det begynner riktig nok å bli en del år siden. Siden jeg jobbet i habiliteringstjenesten for barn. Siden jeg veiledet ansatte i barnehager og skoler. Veiledet dem som jobbet for barn med utviklingshemming og/ eller autisme. Men. Det er vanskelig å glemme det mange av oss har ment lenge. Deler av skoleverket svikter. Svikter barna. Continue reading «Uten mål og mening!»

En stille revolusjon

En gang for ikke altfor mange år siden satt vi på fagforeningskontoret og malte plakater. Det var første mai og vi skulle ut i gatene og marsjere. Markere vår protest mot det blå styret. Mot kalkulatorhøyre som hadde gjemt vekk faget vårt. Som prioriterte ned våre vernepleierfaglige vurderinger. På plakatene stod det «Ta faget vårt tilbake». Det var en klar beskjed. En beskjed som gikk både til politikerne og til oss selv. Vi kunne ikke akseptere å bli spilt utover sidelinjen av de økonomiske og administrative vurderingene. Vurderingene som rammet inn det vernepleierfaglige i alt for trange båser. Continue reading «En stille revolusjon»

#vernepleierkonferansen

Vernepleierkonferansen 2017 startet kanskje med en liten drøm jeg hadde. Resultatet ble heldigvis mye mer enn det. Resultatet var 250 vernepleiere samlet over 2 dager til fagutveksling og nettverksbygging. Det handlet om 28 forelesere som delte sin kunnskap om ulike relevante tema for oss vernepleiere. Det handlet om vernepleie. Continue reading «#vernepleierkonferansen»

Lille speil på veggen der, hvem er….

For 4 måneder siden ble jeg leder for folk som jobber i tjenester for utviklingshemmede. Det er en jobb som krever det min direktør kaller m i tredje: Mening. Mot. Mestring. Det er ikke vanskelig å finne meningen i en slik jobb. Jeg kan ikke tenke meg noe mer meningsfullt enn å jobbe for mennesker med utviklingshemming. I dette arbeidet er vi menneskerettighetenes frontsoldater. Det gir mening. Continue reading «Lille speil på veggen der, hvem er….»

Trump, altså

Selv om Trump kanskje bidrar til en vanskeligere verden, gjør han det kanskje litt lettere for oss vernepleiere. Lettere å være tydelig på hva vi står for som profesjon, som yrkesutøvere og kanskje også som mennesker. Continue reading «Trump, altså»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑