Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

4 forslag til løsninger for å unngå abortdebattens dystopier

Debatten om abortlovens paragraf 2C har de siste dagene vært vanskelig. For meg. Den berører noe eksistensielt. For mange. Mange har ytret seg. De tøffeste. De tøffeste er dem som forteller om sitt liv med barn med funksjonsnedsettelse eller alvorlig sykdom. Eller dem som har valgt å fjerne fostre før de rakk å bli en familie. Før de ble en familie. Disse sårbare kvinnene som bretter ut sitt liv for å opplyse debatten, uavhengig av om de er for eller i mot endringer i loven. Takk. Dessverre møter de politikere som kryper ned i sine skyttergraver med et eneste ønske; å vinne kampen. Politikere uten vilje til eller mulighet for en opplyst og nyansert samtale om grunnleggende vanskelige og komplekse spørsmål. Debatten fortjener bedre. Det er nødvendig at også politikere gjør seg sårbare i møte med disse spørsmålene. Sårbare. Les mer «4 forslag til løsninger for å unngå abortdebattens dystopier»

Livsglede – vernepleiefaglig arbeid for eldre i institusjon

Noen synes nok det tar for lang tid før man ser resultater av arbeidet vårt og kanskje noen forventer en «mirakelkur» som kan hjelpe pasientene over natten. Sånn arbeider ikke vi vernepleiere.  Les mer «Livsglede – vernepleiefaglig arbeid for eldre i institusjon»

Avvik eller ikke avvik – det er det som er spørsmålet før du skal få din frihet tilbake

Er du kristen, eller? Det var det spørsmålet jeg fikk i leiligheten et sted i syden. 16 år eller noe satt jeg der og ble tilbudt vodka og juice. Eller. Kanskje var det rom og cola. Det var når jeg sa nei takk at de nye kompisene mine, hvis det var det de var, de som tilbød meg alkohol, spurte meg om jeg var kristen. Les mer «Avvik eller ikke avvik – det er det som er spørsmålet før du skal få din frihet tilbake»

Trenger de derre utviklingshemmede en bachelorutdanning som har særskilt fokus på dem?

Dette har jeg vært med på før. Det var min første tanke når jeg leste den fine kronikken til Halvorsen og Løkke i Khrono om formålet for vernepleierutdanningen. Om diskusjonen om hvilken posisjon kunnskap om utviklingshemming og kampen for menneskerettighetene til folk med utviklingshemming skal ha i fremtidens vernepleierutdanning. Dette har jeg vært med på. Den gangen for åtte ni år siden da sterke krefter fra utdanningsmyndighetene ønsket å legge ned vernepleierutdanningen. Les mer «Trenger de derre utviklingshemmede en bachelorutdanning som har særskilt fokus på dem?»

Diagnosens forbannelse

VGs reportasje fra Tolga er rystende lesning. Reportasjen forteller om de tre brødrene som har fått diagnosen psykisk utviklingshemming. Kun en av dem tilfredsstiller de diagnostistiske kriteriene ved testing. Kommunen har funnet en måte å tjene penger på. De setter uriktige diagnoser på sine egne innbyggere. Det er ikke bare høyst umoralsk og et brudd på faglige retningslinjer. Det er bedrageri. Les mer «Diagnosens forbannelse»

Det vanlige er godt nok, men å strekke seg er også en mulighet

26. september arrangerte det nasjonale «Nettverk for inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming» konferanse i Fredrikstad. På konferansen fikk vi høre innlegg fra flere personer med utviklingshemming; fra forskning de har deltatt i, politisk deltakelse, fagpolitisk deltakelse og andre prosjekt, som for eksempel å skrive bok. Flere personer med utviklingshemming var aktive deltakere på konferansen. Les mer «Det vanlige er godt nok, men å strekke seg er også en mulighet»

Helt innafor og sammen med andre

Personer med ledsagerbehov er medborgere med rettigheter og plikter som andre. Det innebærer rettigheter til medvirkning i egne tjenestetilbud. På tross av økende vektlegging av brukermedvirkning erfarer personer med utviklingshemming fortsatt utfordringer med å bli tatt på alvor, lyttet til og være hovedaktør i eget liv. Les mer «Helt innafor og sammen med andre»

Hva? Sitter du når du tisser?

Sitter du når du tisser? Det spørsmålet har mange menn fått av meg på mine forelesninger de siste årene. Sitter du når du tisser? Det er ganske interessant. Noen er mer enn villige til å rekke opp hånden. Noen ser seg rundt. Lurer på om jeg er seriøs. Særlig dem som sitter når de tisser blir ofte litt usikre før de til slutt rekker opp hånden.

Les mer «Hva? Sitter du når du tisser?»

Mennesker for pokker. Ikke ordninger, men mennesker.

Det kan være skummelt. Av flere grunner skummelt å flytte debatten fra en debatt om ordninger. Den debatten som kommer i kjølvannet av historiene. Alle de enkelthistoriene om folk som får avslag på tjenester eller ytelser. De folkene som faller mellom to stoler, eller der systemene og ordningene ikke er tilpasset akkurat det som akkurat disse menneskene trenger bistand til. For å leve liv i tråd med egne verdier. Til en debatt om mennesker. Om menneskemøter. Men. Er det ikke akkurat det vi må? Les mer «Mennesker for pokker. Ikke ordninger, men mennesker.»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑