Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

Vernepleierkonferansen, altså.

En liten drøm er i ferd med å bli virkelighet. Drømmen om en helt egen møteplass for landets vernepleiere. En møteplass av, for og med vernepleiere. Et sted der vi kan dele kunnskap og erfaringer. Der vi kan utfordre oss selv og profesjonen, der vi kan bygge nettverk. Vernepleierkonferansen, altså. Continue reading «Vernepleierkonferansen, altså.»

En komplett verden innenfor sykehjemmets murer

 

Altså. Jeg kommer til å bli en gretten gammel mann. Se selv hvor jeg er havnet allerede som 44-åring. Mens alle andre deler det flotte filmklippet om Manglerudhjemmet i Oslo, må selvfølgelig jeg komme med noen kritiske innvendinger. Surpomp, altså. Sperr meg inne bak totalinstitusjonens vegger før det er for sent. Continue reading «En komplett verden innenfor sykehjemmets murer»

Jeg misliker evnerike barn!

Jeg må bare få det ut. Har nemlig tenkt på det en stund. Jeg misliker evnerike barn.

Altså. Jeg misliker ikke barna. De barna som av en eller annen håpløs grunn blir kalt for evnerike. Jeg misliker begrepet. Skikkelig. Evnerik liksom. Hva er no det for et begrep? Continue reading «Jeg misliker evnerike barn!»

Jeg er vernepleier, og er stolt av det. Nemlig.

På et eller annet tidspunkt så ble det et slags varemerke. Dette med stolthet. Jeg vet ikke helt når jeg begynte med det, men det fortsatte. Når jeg snakket til vernepleiere og vernepleierstudenter. Fremdeles. Når jeg snakker. Når jeg skriver. Ofte. Ofte sier jeg at jeg er vernepleier, og det er jeg veldig stolt av. Continue reading «Jeg er vernepleier, og er stolt av det. Nemlig.»

Koteletter med bernaisesaus og poteter…

Altså selvsagt. Selvsagt skal folk få lov til å spise og drikke det de selv ønsker. Og. Altså selvsagt. Det gjelder også folk som får pleie- og omsorgstjenester. Continue reading «Koteletter med bernaisesaus og poteter…»

Hva er romantisk med selvmord?

Barn og unge fortjener å bli møtt med at de har livet foran seg, og ikke med en godtatt forventning om at livet deres er for vanskelig å leve. Det er tanken på hva budskapet om aktiv dødshjelp gjør med barn og unge med funksjonsnedsettelse som får magen min til å vrenge seg når jeg leser overskriftene. Alarmklokkene må ringe også hvis unge med funksjonsnedsettelser sier de vil avslutte livet. (PS. Spoiler alert: Et helt, halvt år) Continue reading «Hva er romantisk med selvmord?»

Er de egentlig mennesker? De derre funksjonshemmede?

Han gikk inn til dem midt på natten. Satoshi Uematsu. Gikk fra rom til rom mens de sov. Han hadde varslet hva han ønsket på forhånd. Han ville drepe. Utslette. Med kniv stakk han 19 mennesker til døde. Mens de sov. Skadet enda flere. 19 mennesker ble altså drept før han forlot stedet da politiet kom. Forlot åstedet for et planlagt politisk motivert massedrap. Continue reading «Er de egentlig mennesker? De derre funksjonshemmede?»

Nu kjør vi!

Du må gjøre det du frykter. Det var sønnen min på 12 som sa dette til meg. Til meg der jeg stod 2 meter over havet. På dette stupebrettet på svenskekysten et sted. Du vet, pappa, som du sier til meg; du må gjøre det du frykter. Så hoppet han, mens jeg fortsatt stod igjen på brettet. Continue reading «Nu kjør vi!»

Trenger vi eldrepolitikk?

Det er egentlig ganske underlig. Underlig at vi trenger en egen politikk for eldre. Eldre, som om det er en ensartet kategori folk som trenger det samme. Nei. Vi trenger ingen eldrepolitikk. Vi trenger en menneskepolitikk. Continue reading «Trenger vi eldrepolitikk?»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑