Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

Stikkord

utviklingshemmede

Kjære Agenda Kaupang

Jeg burde kanskje skrevet dette åpne brevet til dere med større grad av ydmykhet. Ydmykhet og respekt for at dere har deres fag og deres mandat å forholde dere til. Men. Det er faktisk litt vanskelig. Vanskelig når jeg leser rapporten dere har avgitt til Halden kommune. Rapporten som sikkert blir behandlet av kommunens ledelse som et viktig grunnlag for videreutvikling av kommunens tjenester. Enda vanskeligere blir det når det sannsynligvis er dette som er den eneste faglige rapporten kommunen har bestilt. Altså en økonomisk-administrativ vurdering. Ikke en helse- og vernepleiefaglig en.

 

I desember kom dere med en rapport om helse- og omsorgstjenestene i Halden kommune som jeg nå forstår er til behandling i kommunen. Mandatet er tydelig. Det handler om innsparing.

 

Agenda Kaupang bistår Halden med en gjennomgang av tjenestene med sikte på å utarbeide tiltak som kan gi innsparinger og bedre balanse i økonomien. Utgiftene i Halden er spesielt høye innenfor helse og omsorg sammenlignet med det som er vanlig i andre kommuner.

 

Halden kommune er i en alvorlig økonomisk situasjon, og dette må det selvsagt gjøres noe med. Det forstår selv jeg. Rapporten omhandler også selvsagt økonomi. Det er bra. Det er det dere skal vurdere. Likevel blander dere inn andre vurderinger. Det skal jeg komme tilbake til. Selv om mandatet handler om innsparinger, starter dere forordet med følgende setning. Den gir vel knapt noe riktig bilde av det dere er satt til å gjøre, gjør det vel?

 

Agenda Kaupang har på oppdrag for Halden kommune gjennomført en evaluering av tjenestetilbudet innen helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

 

Før jeg går videre må jeg bare avklare mitt forhold til Halden. Jeg følger nemlig litt spesielt med på hva som skjer i denne fine østfold-byen, da jeg har familie derfra. Jeg kjenner også noen som jobber der, uten at jeg snakker med dem så veldig ofte. Jeg har også kommentert forhold knyttet til utviklingshemmede i byen før, også i lokalavisen. Ja, jeg har også forelest på fagdag for ansatte i tjenestene der. Jeg har dog selvsagt ingen personlige interesser av dette åpne brevet til dere (ja, vist ikke konsekvensen er at kommunen leier meg inn for å gjøre en vernepleierfaglig vurdering av tilbudet da…).

 

Bakgrunnen for dette åpne brevet er først og fremst deres vurderinger av tilbudet til utviklingshemmede i kommunen. Eller ”PU-brukere” som dere omtaler dem som et sted i rapporten (ja, av og til opptrer jeg som begrepspoliti….hva i huleste er en PU-bruker?). Tallene deres viser at kommunen bruker mer penger på voksne utviklingshemmede enn mange andre kommuner gjør. Årsaken til dette er at tjenestetilbudet stort sett gis i små boenheter. Altså, som vernepleier tenker jeg først og fremst: Hurra! Så flott. Endelig en kommune som kan skryte av at de følger nasjonale politiske og faglige føringer. Så bra. Ikke bare er det relativt små enheter. Flere tjenestebrukere eier leiligheten sin selv. Slik som de fleste av oss andre. Leser man dette i en annen sammenheng er dette utelukkende positive signaler fra Halden kommune. Men. Slik presenterer dere i Agenda Kaupang dette:

 

Samtidig har kommunen satt seg i en spesielt krevende situasjon i og med at brukerne eier boligene sine selv, i form av borettslag, og at hovedvekten av disse boligene er forholdsvis små.

 

Situasjonen med små enheter og eierforholdene presenteres nesten utelukkende negativt. Det er nesten sjokkerende at dere ikke henviser til nyere forskning på feltet (eksempel Tøssebro) eller de helt klare og tydelige politiske føringene på feltet. Stortinget har vedtatt en stortingsmelding og satt ned et eget offentlig utvalg blant annet på grunn av at kommunene i større og større grad bygger store institusjonslignende enheter. Jeg håper nesten at jeg har gått glipp av det, at jeg leser feil. Hvor er vurderingene opp i mot dette? Selv om dere har et økonomisk mandat må dere vel følge nasjonale føringer på feltet? Eller skal dere overlate dette til politikere som sannsynligvis ikke har bedt om alternative vurderinger? Dere antyder blant annet at kommunen bør bygge større enheter og ordføreren har allerede i lokalmedia uttalt en må regne med endringer i bostrukturen for denne gruppen.

 

Ja, Agenda Kaupang. Jeg har trukket frem noen små deler av deres rapport. De delene jeg har kompetanse på. Jeg kan ikke utale meg om områder der jeg ikke har kompetanse. Det overlater jeg til andre. Det er flere faktorer jeg reagerer på i rapporten. Jeg håper også Haldens politikere stiller kritiske spørsmål til dette. Jeg skal her fremheve et område til. Deres noe underlige argument om at flere folk nødvendigvis ikke betyr bedre kvalitet. Jeg velger å sitere noen avsnitt fra rapporten:

 

Bemanning i boliger til funksjonshemmede handler både om fysisk utforming av boligene, sammensetting av brukerne i boligene og tilgang på dagtilbud for bruker- gruppen. Samtidig har det innen tjenestene til utviklingshemmede vært en holdning om at høy bemanning gir god kvalitet. Men et slikt resonnement er ikke uten videre riktig.

 

Mange ansatte pr. bruker kan trekke oppmerksomheten vekk fra brukerne og over på samhandlingen mellom personalet. Dessuten kan mange brukere bli provosert av en vedvarende og tett kontakt med personalet. Parallelt med dette har organisering og boligenes fysiske utforming mye å si for behovet for bemanning på ulike tider av døgnet. Brukernes mulighet for å delta på dagtilbud er også et viktig forhold.

 

Dette problemet er ikke minst tilstede om man «fotfølges» av et personale hele dagen, og problemet kan bli enda større om man i tillegg ledsages av to ansatte. Noen brukere er imidlertid i behov av bistand i form av 1:1- eller 2:1-bemanning i deler av døgnet, for å kunne ivareta dagliglivets gjøremål og redusere uønsket atferd. Slike behov stiller også ekstra krav til kompetanse.

 

Jeg er faktisk enig i at høy bemanning nødvendigvis ikke gir god kvalitet. Det handler selvsagt også om kvaliteten på den bemanningen. Det handler om å ha ansatte med kunnskap, kompetanse og erfaring. Dere skriver, som vises i avsnittet over, faktisk litt om viktigheten av kompetanse i rapporten, men her har dere ikke noen konkrete vurderinger eller anbefalinger så langt jeg kan se. Hvem som helst kan ikke gjøre en god jobb i tjenester som har høy grad av kompleksitet. Men. Det er nesten sjokkerende hvordan dere fremhever at mange ansatte kan trekke oppmerksomheten bort fra tjenestebruker. At dere i samme åndedrag snakker om fotfølging. Dette må da være helse- og vernepleierfaglige vurderinger, ikke økonomisk administrative vurderinger? Hvordan dere kan fremheve dette i vurderinger knyttet til kutt i utgifter, særlig helt uten faglige referanser, er for meg særlig problematisk. Det kan være med på å villede politikere som ofte ikke har kompetanse på dette feltet til å tro at det ikke bare er økonomisk bra å kutte, det er også helse- og vernepleierfaglig lurt. I det minste kunne dere henvise til faglige referanser eller til brukerundersøkelser som viser at tjenestebrukerne føler ser fotfulgt og provosert av det høye antall ansatte.

 

Kjære Agenda Kaupang. Deres vurdering av situasjonen i Halden kommune er nok en viktig del av de samlede vurderingene kommunen må ta. Men, den mangler totalt en vurdering opp i mot nasjonale føringer på området. Videre mangler den helse- og vernepleierfaglige vurderinger, selv om dere på en underlig måte prøver å trekke inn et forsøk på slike. Til slutt, og kanskje viktigst, mangler den en vurdering med utgangspunkt i den enkelte tjenestebruker. Dette er det viktig at leserne av rapporten er klar over. Hvis det utelukkende er slike grunnlag landets kommunepolitikere fatter vedtak på bakgrunn av, bekymrer det meg veldig. Tallene som fremkommer i rapporten kan umulig være overraskende for kommunens politikere. Det de trenger hjelp til er å designe fremtidens tjenester. Disse tjenestene må designes på bakgrunn av et tett samarbeid mellom tjenestebrukere og fagfolkene på gulvet. Ikke gjennom økonomisk-administrative vurderinger nesten uten tilknytning til dem det gjelder.

 

I dag en festdag

Foto: Mia Paulsen/ Fontene

Jeg hadde faktisk begynt å gi opp. Gi opp at en statsråd virkelig skulle ta et helhetlig blikk på situasjonen for personer med utviklingshemning. At noen med makt og myndighet faktisk skulle ta innover seg at rettsikkerheten, levekårene og tjenestene for personer med utviklingshemning ikke er tilfredsstillende.

Dere, i dag har det skjedd!

Audun Lysbakken, statsråd i barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet lanserte i dag et informasjons- og utviklingsprogram for politikken overfor personer med utviklingshemning, «Mennesker med utviklingshemning skal heller ikke diskrimineres!». På lanseringen i Oslo i dag var det flere som snakket om at dette er en videreføring av den 20 år gamle ansvarsreformen. Dessverre er dette helt på sin plass. Det er nødvendig å slå fast at prinsippene fra ansvarsreformen fremdeles gjelder i dag. Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i NFU, mente at det som skjedde i dag var det viktigste som har skjedd på feltet på 10 år.

Det er mye man kan si om programmet. Det inneholder ikke så mye nytt, men det skal tydeliggjøre for blant annet kommuner og ansatte hvilke retningslinjer man skal følge i den lokale politikkutviklingen på området. Det er like vel mye spennende her, og det viktigste er at det skal sette fokus på et område som det har vært svært stille rundt.  Jeg liker blant annet spesielt godt at begrepet fagutviklingsvernepleier nå står klart og tydelig i et offentlig dokument. Det er svært spennende.

Karin Andersen sa en gang at vi må være flinkere til å støtte politikere som gjør noe bra. I dag får Lysbakken og hans statssekretær Henriette Westhrin high five fra meg. Strålende jobbet. Dagen i dag er en festdag. Programmet er et stort fremskritt. I morgen begynner jobben. Programmet må ikke bli et skrivebordsdokument. Den jobben må vi ikke bare overlate til politikerne. Den jobben må vi vernepleiere ta ansvar for hver dag. La oss sørge for at dagen i dag faktisk blir en merkedag.

PS! Les også bloggen til Lysbakken.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑