Jeg kommer kjørende nedover fra Remmen. Høgskolen i Østfold som blant annet utdanner profesjoner til velferdstjenestene. Plutselig lyser Fredriksten festning i mot meg. Det er majestetisk og nesten litt magisk. Jeg parkerer på torget. Kjøper en is på Grotten og begynner å vandre. Halden er for meg en overraskende flott by.
Allerede fra første gang jeg besøkte Halden har jeg forstått at det er noe spesielt med denne byen. Siden min kone er fra Halden er det med årene blitt noen besøk. Det er ikke bare festningen. Det er også folkene. De er faktisk like patriotiske som oss bergensere. Bare hør på Harald Rønneberg og Knut Nærum. En patriotisme jeg kan like. Halden er også rockebyen, og diskusjonen mellom rockerne og allsang på grensen-folka var en stund fasinerende å følge. Jeg smiler litt for meg selv, mens jeg går innover i byen.
Siden svigerforeldrene mine ikke har kaffemaskin er jeg helt avhengig av et espressokjøp mens jeg er i Halden. Jeg stopper på Erlandsens konditori. Litt i tvil om de har espressomaskin, dette er jo et gammelt ærverdig etablissement, må vite.
Selvsagt har de espresso. De har kaker og kaffe. Nystekte vafler. Flotte retromoderne skåler til salgs. Slike som enhver slik kafe må selge i disse dager. Akkurat sånn jeg liker det. Eneste forskjellen på denne og andre gode kafeer er at det ligger en bunke brosjyrer i vinduet. En bunke med info om NFU. En bunke Fontene, fagbladet til blant annet oss vernepleiere. Fine greier. Det burde flere kafeer hatt tenker jeg.
Mens jeg forlater Erlandsen tenker jeg på spørsmålet jeg stilte ansatte i Halden kommune i fjor. De hadde nemlig hyret meg til en fagdag. Temaet var selvbestemmelse. Jeg snakket om viktigheten av å kunne bestemme i eget liv. Om overordnede politiske føringer, og forhåpentligvis om konkrete virkemidler for å nå disse overordnede målsettingene. Jeg snakket om inkludering og deltakelse. Jeg stilte selvsagt mirakelspørsmålet. Hvis du våkner opp i morgen tidlig til det inkluderende samfunnet, hva er det første du ser? Et spørsmål som burde være enkelt om du bodde i Halden. For, Erlandsens konditori er kanskje ikke det første du ser når du våkner, men det er godt synlig i bybildet. Dette konditoriet som den siste tiden er blitt drevet av tre personer som alle har utviklingshemning. Dette konditoriet som har satt Halden på inkluderingskartet. Konditoriet som er brukt som eksempel på hvordan et moderne fremtidig arbeidsliv kan se ut. Som er et tegn på framtidssamfunnet.
Det er noen mystiske ting som skjer i Halden fortiden. Da tenker jeg ikke først og fremst på at teatertruppen «Uten grunn» har satt opp stykket Woman in black. Jeg tenker heller ikke på at kommunen nå har så dårlig økonomi at de faktisk har vurdert å konkurranseutsatte hjemmene til folk. Nei, jeg tenker selvsagt på at de som driver Erlandsens nå kanskje må stenge konditoriet. Jeg får virkelig lyst til å rope. HØRTE dere ingenting av det jeg sa. FORSTOD dere virkelig ikke noe av jeg snakket om på forelesningen i fjor. For nå klarer ikke kommunen å sikre assistenten som trengs for at de som driver Erlandsen skal klare dette selv. De får heller tilbud om dagsenterplass. Men. Jeg roper ikke. For det er jo ikke de ansatte jeg snakket til sin skyld. De arbeider jo under svært vanskelige forhold med svært lite handlingsrom. Det er mye bedre at jeg bruker pengene jeg fikk for forelesningen min på aksjer på Erlandsens konditori.
Heldigvis er det ikke slik at norske kommuner skal drive konditorier. Sånn er det ikke for Halden heller. Det er kanskje ikke slik at kommunen egentlig skal bruke penger på brukerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA er nemlig definert som en helse- og omsorgstjeneste, og arbeid er jo ikke det. Men kommunene sitt ansvar må vel være som Tage Erlander en gang sa politikken skulle. Bygge dansegulvene folk skal danse sine liv på. Derfor er det helt håpløst at Halden kommune ikke finner løsninger. Det kan være at folka på Erlandsen bryr seg, jeg kjenner dem ikke, men jeg bryr meg ikke om det er dagsenterplassen som utøves på Erlandsen eller om det er en BPA ordning. Kommunen skal bare finne en løsning. Bygge dansegulv.
Utover dette er det selvsagt ikke bare Halden kommunes ansvar. Hvor er NAV? Hvor er rikspolitikere? Hvor er LO? I saken om konditoriet har man alle muligheter til å bruke dette som et godt eksempel på hvordan det kan gjøres. Hvorfor er det slik at funksjonsassistenordningen kun kan brukes av folk som har fysisk funksjonsnedsettelse? Er ikke dette en diskriminerende praksis? Hvorfor er det ikke slik at arbeidsmarkedstiltak er tilpasset slike situasjoner som dette? Her må både kommune og stat ta ansvar. Hvorfor er BPA begrenset til helse- og omsorg, når det egentlig burde være en arenauavhengig assistanseordning. Det er jo et inkluderingsverktøy. Her må Halden kommune snakke med statlige myndigheter og finne gode løsninger. Andre løsninger kan innbefatte sosialt entreprenørskap. Eksterne investorer. Men. Uansett er jo den viktigste løsningen at Haldenserne bruker konditoriet.
Jeg vurderer å ta en øl på Siste reis. Denne legendariske puben med den inkluderende stemningen. Men, jeg rister lysten av meg og setter meg i bilen. Det burde være et flak, men det er en Skoda. Kjører bort med festningen i ryggen. Tenker at jeg både tror og håper at jeg også neste gang jeg er i byen kan drikke min espresso på Erlandsens konditori. At Halden fremdeles er mulighetenes kommune.
Cato Brunvand Ellingsen 
06/04/2014 at 11:02
Synd at de som prøver å tenke utenfor boksen blir møtt av et firkantet regelverk. Arbeidsmarkedet for mennesker med utviklingshemning er nesten hermetisk lukket. Jeg har hørt et tall som illustrerer dette. Det er bare 59 mennesker med utviklingshemning som har en vanlig jobb med vanlig lønn! Arbeid og livskvalitet er to sider av samme sak, derfor er dagsenter et dårlig alternativ til en jobb for de som både ønsker og klarer det. Fint hvis flere kunne engasjere seg og støtte opp om sosialt entrepenørskap av dette kaliberet, så slipper vi så sitte med en flau smak i munnen når konditoriet må stenge dørene!
06/04/2014 at 11:05
Jeg er veldig enig med deg. For å sikre et arbeidsliv for alle trenger vi et spekter av ulike løsninger. Selvsagt også dagsenterplasser for dem som ønsker dette. Jeg tror mye hadde vært løst om fagfolk i administrasjon fikk større tillit og frihet til å oppnå målsettinger utover økonomiske.
06/04/2014 at 21:20
«Hvorfor er BPA begrenset til helse- og omsorg, når det egentlig burde være en arenauavhengig assistanseordning. Det er jo et inkluderingsverktøy.»
Korrekt, men vi spleiser da ikke på individuelle enkeltvedtak! Makan til håpløs kreativitet og ikke minst dårlig timing er det jaggu lenge siden jeg har sett! For ikke å snakke om hvor ille det er at befolkningen i Halden nå får en håpløs forestilling om hva BPA er og skal være. Usj, denne saken er lei på flere vis. Det er flott at du i innlegget ditt peker på en rekke andre spennende løsninger for de tre haldenserne. Jeg skulle virkelig ønske de grep forslagene dine begjærlig, og at de lar tabben med å trekke inn BPA forbigås i stillhet.
«Uansett er jo den viktigste løsningen at Haldenserne bruker konditoriet.»
20/05/2014 at 22:42
Veldig mange tenker at dette er urimelig og det uten å sette seg inn i hva som kan være årsaken.
Dagtia AS er selskapet som driver Erlandsens Konditori og hadde allerede i 2012 en kortsiktig gjeld som oversteg selskapets samlede eiendeler med 2484 kroner.
Dette er i seg selv relativt uproblematisk for det er bare å lage en plan om hvordan man skal snu minus til pluss.
Når dem nå har fått avslag og alternativt tilbud er nesten dobbelt så dyrt tenker jeg at det må ha en sammenheng med at Halden kommune over tid har sett en trend som Dagtia ikke har vært i stand til å snu.
Alt annet virker rett og slett ulogisk for hvorfor skal en kommune som står i fare for å havne i ROBEK registeret bruke mer penger enn høyst nødvendig hvis det ikke ligger noe bak?
Det sies at det er utviklingshemmede som driver konditoriet, sitter i styret, har stemmerett og i tillegg skal Jørn Nilsen ha trukket seg som styreleder.
Hvor reell er denne innflytelsen?
Regnskapet fra 2012 viser at nylig avgått styreleder Jørn Nilsen på det tidspunktet eide 65 av 70 aksjer
Når det gjelder årsaken til at det er få utviklingshemmede i ordinært arbeid henger dette sammen med dårlig skoletilbud og betydelig lavere skatt enn vanlige lønnsmottakere.
21/05/2014 at 21:38
Hvis kommunen bruker underskudd i bedriften til å la være å gi støtte er jo det ganske underlig. Dette er personer som trenger assistanse uavhengig av underskudd eller overskudd. Det er mer sannsynlig at kommunen anser at dagsenterplass er billigere enn assistanse på conditoriet da de mest sannsynlig ikke trenger å ansette flere folk på dagsentert. Dette er dog min antagelse.
Og la det være klart. Jeg heier på folk som satser penger og tid på å skape inkluderende arbeidsplasser. Og selvsagt skal disse også ha muliget til å tjene penger om det skulle være mulig!
22/05/2014 at 18:39
Ingen er uenige om at dette dreier seg om personer som trenger assistanse men det betyr ikke at en skal ha andre regler enn det som er normalt av den grunn.
Da får man jo særomsorg og det er det vel ingen som er interessert i?