Jeg elsker fjellvettregel nr 8. Rett og slett. Det er ingen skam å snu. Når man har gjort noe dumt eller blir overrasket av uvær, så er det faktisk ganske lurt å snu. Særlig står det respekt av politikere som gjør dette. Derfor fortjener inkluderingsminister Solveig Horne et lite hurra i dag. Hun har nemlig snudd i utvalgssaken.

I 2014 satt BLD og Solveig Horne ned et utvalg som skal se på rettighetene til personer med utviklingshemning. Jeg kalte utnevningen en skandale. Mange var enig. NFU, ombudet og FO trakk seg fra samarbeid med utvalget. Johans T Sandvin trakk seg fra selve utvalget. Ingenting om utviklingshemmede, uten utviklingshemmede.

Det stormet så mye som saker om utviklingshemmede kan storme. Altså ikke så veldig. Det er svært lite oppmerksomhet rundt dette. Media er eksempelvis helt helt stille (med et par hederlige unntak). Tenk deg en hvilken som helst annen sak, på et hvilket som helst annet område. Der ledende fagpersoner, ledende fagforeninger, ledende menneskerettighetsorganisasjoner, tidligere statsråd og attpåtil et ombud går sterkt ut mot regjeringens valg. Tror du da det hadde vært helt stille i media? Tror du da statsråden hadde sluppet unna med  fjellvettregelen nr 9? Om å grave seg ned i tide.

Når vi alle trodde at Horne hadde parkert saken på den borterste avgiftsparkeringen, så snur hun. Hun har innsett at det er nødvendig å endre utvalgets sammensetning for å gi utvalget legitimitet. Hun som helt tydelig sa at ingen i utvalget representerer noen organisasjoner har nå utnevnt en representant fra NFU. Det er bra. Da får vi også tro at leder av autismeforeningen sitter i utvalget som representant for FFO og dermed Lupe. Med to borgerorganisasjoner med ofte ulikt syn, er det viktig å ha begges synspunkt med i utvalget selv om den ene er mye større enn den andre.

Fremdeles savner jeg utviklingshemmede selv i utvalget. Det hadde vært virkelig utviklende i forståelsen av deres plass i samfunnet, men folk som representerer dem får være godt nok  denne gang. Horne viser dog i svaret til Kirsti Bergstø at hennes snuoperasjon først og fremst er et pragmatisk valg. Hun peker på hensyn til arbeidsro og fremdrift. Ikke til at deltakelse fra dem det gjelder er prinsipielt viktig og at det vil innebære at utvalget får tilført nødvendig kompetanse. At det faktisk bidrar til bedre beslutninger.

Hvis signalet fra landets regjering er at vi andre må involvere dem det gjelder for å skape arbeidsro og ikke for å utvikle best mulig beslutninger, har vi selvsagt et problem.

Det siste dette utvalget nå trenger er ro. Det trenger oppmerksomhet, innspill og debatt. Det trenger enda flere som bryr seg. Som engasjerer seg. Det at Horne nå snur viser at engasjement og handling funker.

Til slutt får vi håpe at Sandvin inviteres inn igjen i utvalget og at de som stod sammen med utviklingshemmede i denne saken også vil bli hørt i det videre arbeidet. Ombudets stemme er viktig. Det er også viktig at ikke FO blir stående igjen som svarteper uten en arena for innspill. Skal rettighetene oppfylles for folk som oftere enn andre trenger kvalitativt gode og inkluderende tjenester er tjenesteutøverne en særdeles viktig stemme.