Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

Stikkord

Goksøyr

Om abort, talerstoler og retorikk

ThomasGoksøyrs påpekning er en moralsk utfordring. Det er et spørsmål til hvordan friheten forvaltes, ikke et angrep på friheten i seg selv.

Det er mange som har engasjert seg etter talen til Goksøyr og reaksjonene på den. Jeg og. Etter mitt innlegg om saken har jeg fått mange tilbakemeldinger. Flere har også ytret ønske om å gjesteblogge om ulike tema knyttet til reaksjonene på talen. Her kommer en av dem. Thomas Owren har skrevet her før. Han jobber på vernepleierutdanningen i Bergen, og er en engasjert fyr. Her er hans vinkling på saken om Goksøyr, Simonsen, abort, talerstoler og retorikk.

Ja til selvbestemt abort. Ja til talerstoler for utsatte grupper som stiller spørsmål ved flertallets praksiser. Ja til ryddig retorikk fra folk i maktposisjoner.
Av Thomas Owren

Selvbestemt abort er en grunnleggende frihet.
Jeg støtter kvinners rett til selvbestemt abort.
Denne friheten er under angrep i store deler av Europa.
I mine øyne er dette en frihet som bør forsvares og ikke innskrenkes.

I denne friheten ligger retten til fritt å kunne bestemme at et foster skal aborteres.
Jeg hørte ikke at Marte Goksøyr angrep denne retten i sin tale på Eidsvoll.
Jeg hørte henne påpeke en prinsipiell forskjell mellom to handlinger:

  • å bestemme at fosteret ikke skal bli barn fordi en ikke kan eller vil få et barn.
  • å bestemme at fosteret ikke skal bli barn fordi det vil bli et bestemt type barn.

Goksøyrs påpekning er en moralsk utfordring.
Det er et spørsmål til hvordan friheten forvaltes, ikke et angrep på friheten i seg selv.
Spørsmålet antyder at måten friheten forvaltes kan kalles diskriminering.

Marie Simonsen forholdt seg ikke til Goksøyrs utfordring til hvordan friheten brukes.
I stedet fremstilte hun utfordringen som et angrep på selve friheten.
Denne retoriske, logiske feilen kalles stråmannsargumentasjon.[1]
Maktformen som ble utøvd kan kalles definisjonsmakt.

En annen hevdet at abortmotstandere dytter Goksøyr fremfor seg.
At det var skremmende og skammelig. Simonsen sa seg enig.
Effekten kan bli at de diskrediterer Goksøyr som selvstendig aktør.
De skaper et bilde av at hun er en brikke i et spill som hun selv ikke forstår.
De sår tvil om hun har en egen stemme ved å hevde at hun er et talerør for andre.
Denne retoriske, logiske feilen kalles ad hominem-argumentasjon eller personangrep.[2]

Simonsen syntes forundret over arrangørenes dømmekraft i å invitere Goksøyr til å tale.
Hun sådde tvil om Goksøyr burde ha fått lov til å si det hun sa fra denne talerstolen.
Hersketeknikken som ble anvendt kalles ignorering eller usynliggjøring.
Maktformen som ble utøvd kan kalles dagsordensmakt.[3]

Å ikke ta imot en moralsk utfordring er en grunnleggende frihet.
Enhver står fritt til å si: «jeg vil ikke se på det du påpeker ved min eller andres praksis».
Enhver står fritt til å fordreie andres argumenter i stedet for å møte dem.
Enhver står fritt til å diskreditere andres legimitet og så tvil om deres stemme.
Enhver står fritt til å motvirke at personer i utsatte posisjoner får adgang til talerstoler.
Dette er grunnleggende friheter på individnivå.
Men den som tar dem i bruk setter sin legitimitet som moralsk aktør på spill.
I mine øyne har Simonsen med dette svekket sin.


[1] Stråmannsargumentasjon er å tillegge noen en mening som er lett å tilbakevise, for så å tilbakevise meningen, og derigjennom skape et inntrykk av å ha tilbakevist noe som den andre står for.

[2] Ad hominem-argumentasjon er å søke å tilbakevise et argument ved å gå til angrep på den som fremsetter argumentet i stedet for å forholde seg til argumentet. Det kan også kalles personangrep eller, populært sagt, å «ta mannen i stedet for ballen»

[3] Dagsordensmakt er makten til å hindre at noe diskuteres: Noen beskytter sine egne interesser ved å sikre at visse spørsmål ikke stilles, eller at visse sider ved en sak ikke kommer frem. F eks ved å hevde at saker ikke passer i det fora de tas opp.

Ableism. Is. A. Feminist. Issue.

Bilde av GoksøyrOk. Nå er jeg forbannet. Jeg er rett og slett skikkelig oppriktig forbannet. Mulig at det er tullete å bruke energi på noen små tweets, men når en av Norges fremste kommentatorer og feminister reduserer Marte W Goksøyr sterke tale på grunnlovsjubileumet på Eidsvoll til et angrep på grunnleggende friheter er det grunn til å reagere. Når hun i tillegg antyder at folk med Down syndrom ikke har en egen stemme blir jeg forbannet.

Marte W Goksøyr har en av de sterkeste stemmene i kampen for et mangfoldig Norge. Ja, selvsagt er hun en aktivist mot selektiv abort. Men mye mer enn det er hun en aktivist for målsettingen om et inkluderende Norge, verdens mest inkluderende land. Det var virkelig på sin plass at hun fikk en stemme på NRK sin direktesendte jubileumsforestilling fra Eidsvoll. High five til arrangøren som gir plass til stemmer som sjelden blir hørt. Grunnloven gir oss frihet til å være oss selv. For, alle er vi annerledes, som Goksøyr så riktig påpeker.

Likevel reagerer Dagbladets kommentator og kjent feminist, Marie Simonsen med å kritisere arrangøren for å slippe Goksøyr til. Ikke nok med det. Hun sier seg enig i at folk som er mot selvbestemt abort skyver henne foran seg i kampen. Med å si seg enig i det, tar hun samtidig fra Goksøyr retten til å snakke, og devaluerer hennes meninger. Hun stiller indirekte spørsmål ved om folk med Down syndrom kan ha en egen stemme.

simonsen

Det hadde kanskje vært greit nok at en kommentator som Simonsen skyter litt fra hoften en kveldsstund på twitter. Det er jo det slike kommentatorer skal. Men, det er ikke greit nok. For Simonsen er ikke den eneste. Det er mange, spesielt på norsk venstreside, som mener det samme. En ting er at man er for selektiv abort, men på en eller annen forunderlig måte skal det meste puttes inn i abortkampsaken. Når kampen mot sorteringssamfunnet ikke kan foretas utenfor abortkampens arena tråkker såkalte feminister på den feminismen som jeg er så glad i. Den solidariske feminismen, som ikke bare har fokus på seg og sitt. Feminismen som ikke bare har fokus på gjennomsnittskvinnen, men som like mye ser at kampen mot samfunnsskapte barrierer er en feministisk kamp for alle.

For. Kampen mot sorteringssamfunnet handler ikke bare om selektiv abort. Kampen handler rett og slett nesten ikke om abort i det hele tatt. Kampen mot sorteringssamfunnet handler om muligheter til skolegang, tilgang til arbeidslivet, tilgang til samfunnsliv som i stor grad ikke er der i dag. Kampen mot sorteringssamfunnet er til forveksling lik kampen for kvinners rettigheter og muligheter. Når Goksøyr avslutter sin tale med kraftfulle «Jeg vil leve» burde det gi gjenklang på feminismens kamparena. I stedet for å hylle Goksøyr som en sterk kampfelle lukker Marie Simonsen døren og sier at ingen flere slipper inn på arenaen. Mangfold handler tydeligvis ikke om mangfold like vel.

Det er utrolig trist hvis det er slik at norsk venstreside og norske feminister ikke har plass til stemmen til utviklingshemmede. Det er ingen grunn til å tro at kvinner med utviklingshemning ikke har samme behov for felleskap og kamparena som alle andre kvinner har. Det er en overhyppighet av vold og overgrep overfor personer med utviklingshemning. Hatkriminalitet er utbredt. Kvinner med utviklingsheming har i svært liten grad muligheter til å ta en utdanning og komme inn i det ordinære arbeidslivet. Helsetjenestene er for dårlig. Det er denne kampen Goksøyr først og fremst frontet på Eidsvoll her om dagen. Det er den kampen vi feminister også må stille oss bak.

Som den 17 år gamle autistiske bloggeren Alice Hewitt nesten roper på bloggen sin:

disabled women and girls face more shit than you could ever know and i need you to undertstand

Ableism. Is. A. Feminist. Issue.

Jeg utfordrer landets feminister til å ta til motmele mot holdningene til Marie Simonsen. Landets feminister må også stå på barrikadene for kvinner med utviklingshemning. På plakaten kan det godt stå ”Ja til selvbestemt abort! Nei til sorteringssamfunnet”. For som Oddny Miljeteig (SVer og feminist) så klart sier det:

….og kampen mot sorteringssamfunnet korkje byrjar eller startar med abortlova. Det er i alle fall heilt sikkert.

Her kan du se Goksøyr sin tale.

Oppdatert 20.02.14:

Her er Marie Simonsens kommentar til denne bloggposten: Skjermbilde 2014-02-20 kl. 15.42.28

Her er hennes  kommentar om saken skrevet i Dagbladet.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑