I dag fyller Norsk Sykepleierforbund (NSF) 100 år. Det fortjener en stor gratulasjon fra oss vernepleiere. Hurra for dere, sykepleiere. Gratulerer så mye med dagen!

Jeg tror mange vernepleiere har et elsk/ hat forhold til sykepleierne. Slik som mange lillesøstre har til sine større søstre. For. Vi vernepleiere er vel litt som lillesøsteren deres. Som synes det er urettferdig at storesøster får lov til så mye mer. At dere vinner kampen om stillinger, ansvarsvakter, at alle tror dere kan så mye mer enn oss. Av og til ønsker vi å være som dere. Vi hevder at vi kan akkurat det samme. At det er hipp som happ om folk velger storesøster eller lillesøster. Av og til er det motsatt. At vi blir irritert over at folk forventer at vi kan det samme som storesøsteren vår. At forventningene er det samme. Da blir vi slags sykepleier-light. Det vil vi jo ikke være. For vi har jo vår egen identitet, vi ønsker ikke alltid å være som storesøster, vi vil være oss selv.

Ja, vi har kanskje et litt ambivalent forhold. Men som lillesøstre flest er vi mest glad i dere. Vi er glad for at dere holder kampen om likelønn høyt. Og. Ikke minst har stort fokus på kompetanse i de tjenestene som vi begge er i. Dere baner vei for oss også når dere slår på trommene deres og roper om kompetanse-kompetanse-kompetanse. Og det er flott å høre når dere i mange sammenhenger også inkluderer lillesøsteren deres i denne kampen. Dere fortjener en annerkjennelse for det.

Jeg håper at vi vernepleiere fortsatt skal være en litt irriterende og radikal lillesøster, men at vi i det store og hele skal stå sammen som søsken flest. Som er avhengig av hverandre. Som andre er avhengig av. Vi supplerer hverandre helt strålende. Vi skal være et godt team. Sammen.

Så derfor: Hurra for sykepleierforbundet og alle landets sykepleiere på dagen i dag!