Tror du at «barn med spesielle behov» har spesielle behov? At disse barna som kategoriseres i denne kategorien har andre behov enn mine og dine barn?
At de ikke har behov for kjærlighet? At de ikke har behov for venner å leke med? At de ikke har behov for mat, luft, mening i tilværelsen?
At de ikke har behov for å se den blå himmelen, kjenne på regnet eller leke i snøen?
At de ikke har behov for å bety noe for andre? Eller realisere seg selv? At de ikke har behov for å lære? Eller for å være…
Hva er egentlig «barn med spesielle behov»? Hva er «spesielle behov»?
Er det ikke sånn at «barn med spesielle behov» har de samme behovene som alle andre barn? Det er bare ofte litt mer komplekst å få dekket dem. Komplekst, særlig når vårt samfunn først og fremst er innrettet for gjennomsnittet.
Det kategorien «spesielle behov» gjør er å forsterke skillet mellom oss og de andre. Gjøre de andre litt mindre menneskelig. Senker forventningene. Segregere. Og, kanskje det gjør det vanskeligere å spørre hvilke spesielle behov du har. Vanskeligere å svare. I redsel for å bli kategorisert. For hva er dine spesielle behov? Vi har vel alle noen behov som er litt annerledes enn det våre venner har… Eller er det bare meg som er spesiell?
Alle barn er spesielle. Med enestående ønsker og behov. Men oftest når vi snakker om «barn med spesielle behov» snakker vi om barn med helt helt ordinære behov. Samme behov som mine og dine barn har…
Cato Brunvand Ellingsen 
23/12/2014 at 11:21
Helt enig med deg Cato. Jeg har likeså irritert meg over begrepet ASK – alternativ supplerende kommunikasjon. Er det mindre verdt?, det er personens kommunikasjonsform/ språk. Ikke alternativ eller supplerende, men kommunikasjon, selv om det for noen kan være ASK. Kan noen komme opp med flere slike eksempler, så kan vi kanskje få gjort noe med det!
23/12/2014 at 11:23
Godt poeng det derre med ASK.
23/12/2014 at 12:37
Fint innlegg 🙂 Jeg har delt det på FB med denne kommentaren:
Språk er makt. Her er noen refleksjoner rundt ordet «spesiell». Jeg har jobbet med mange barn som er definert inn i gruppen «barn med spesielle behov». Men som Cato er inne på her så er det ikke behovene som er spesielle, men det er tiltakene. Nå skal ikke jeg bruke mye tid på å komme med nye forslag. Bare ett. Hva med «barn med krav på effektive tiltak». Barn uten såkalte spesielle behov følger såkalt normalutvikling og den går sin gang. Det er derfor den blir kalt normal. De som av en eller annen grunn ikke holder tritt med normalutviklingen har dårlig tid. Vi kan ikke kaste bort tiden deres med tiltak som vi tror fungerer, eller tiltak som vi håper skal fungere.
De trenger tiltak som vi vet fungerer.
Ønsker deg en spesielt god jul og et effektivt nytt år.
23/12/2014 at 23:57
Veldig bra og veldig viktig med refleksjoner som dette. Språket er et maktmiddel, som vi uten mye om og men godtar og tar inn i vår dagligtale.
24/12/2014 at 09:00
Glimrende innlegg.
Og det går mer og mer opp for meg at hva som er’normalt’ defineres av hva som er lagt til rette for den gruppen som det er flest av. Flertallets tyranni. Et enkelt eksempel er fortauskanter. Flertallet har ingen problemer med disse, mens de for rullestolbrukere kan være uoverstigelige. Var de bedre tilpasset, ville ingen hatt problemer med dem..
24/12/2014 at 09:09
Glimrende innlegg
Det går mer og mer opp for meg at det som er ‘normalt’ er det som passer og er lagt til rette for flertallet. Faller du utenfor dette, er du funksjonshemmet. Jeg så nylig et bedre uttrykk: funksjonshindret.
Et enkelt eksempel er fortauskanter. De fleste har ingen problemer med disse, mens de blir uoverstigelige for for de funksjonshindrede.
25/12/2014 at 14:26
Før jeg gjennomførte min lærerutdanning, arbeidet jeg 3 1/2år som assistent for en flott gutt med down syndrom. I de årene arbeidet jeg også tett med elevens spesialpedagog for å kunne videreføre det hun arbeidet med i de timene hun var ansvarlig for opplæringen. Hun hadde en flott definisjon av begrepet «barn med spesielle behov». Hun sa:»Spesielle behov, vil si at de trenger bare mer av det et hvert barn har behov for!»
19/02/2016 at 22:17
Jeg ser at jeg er seint ute med å kommentere denne saken noe som har en sammenheng med at jeg så denne saken først i dag da den var lagt ut som link på facebooksida til NFU Hordaland.
Jeg må innrømme at jeg finner det noe spesielt at man synes det er så ille med bruk av ordet
alternativ supplerende kommunikasjon fordi ordene alternativ for det er ingen som reagerer på disse ordene når det for eksempel er snakk om alternativ medisin eller supplerende sosialhjelp.
Alternativ betyr jo bare at det er et annerledes tilbud fordi man ikke kan benytte seg av samme tilbudet som flertallet og supplerende betyr rett og slett at det er for lite av noe.
I forhold til utviklingshemmede som artikkelen handler om betyr alternativ supplerende kommunikasjon at man har et tilbud til mennesker som enten ikke har talespråk eller at talespråket er betydelig redusert.
Istedenfor å henge seg opp over bruken av ord synes jeg heller man burde være glad for at tilbudet faktisk finnes fordi alternativet er fullstendig isolasjon og da kan man virkelig snakke om å være mindre verdt.
En annen ting jeg reagerer på er bruken av ordet integrering som et positivt ord for utviklingshemmede.
Hvis man for eksempel stortingsmeldingen «Fra bruker til borger» om funksjonshemmende barrierer vil man på side 33 se at ordet sees i sammenheng med segregering fordi man er integrert fra noe.
I tillegg betyr ordet integrering at man kun er innlemmet men fortsatt er tilbudet for en bestemt målgruppe og ikke for alle.
Jeg vil avslutte med å sitere ei dansk dame som definerte hva FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne handler om.
Sitat: FN-konvensjonen handler om at folk må lære seg hvordan man oppfører seg overfor målgruppen. Sitat slutt.
Får man dette på plass har man veldig mye på plass.
20/02/2016 at 09:10
Begreper er dessverre nødvendig, selv om noen av dem kan virke stigmatiserende og sårende for noen. Hvordan søker man om ekstra midler dersom man ikke kan bruke begreper? Man kan liksom ikke sende inn en søknad til BUP og si man trenger midler til et helt vanlig barn med samme behov som alle andre, eller?
20/02/2016 at 19:17
Godt poeng !
21/02/2016 at 21:46
Akkurat når jeg leste dette innlegget kom jeg til å tenke på at et godt begrep kanskje heller kunne være «barn med tilleggsbehov»?
For det handler jo gjerne om tilstander og/eller diagnoser som gir barna behov for ekstra tilrettelegging i hverdagen, mer oppfølging og/eller en annen form for kommunikasjon enn gjennomsnittsbarnet?
Det er trist at «spesiell» har blitt så negativt ladet. Og jo, alle er vel spesielle på sin måte 🙂
23/03/2017 at 08:47
Jeg tenker at alle har samme behov men for å få tillfredstillt de behovene hos alle så trengs det noen ganger spesielle tiltak:)alltså behovene er ikke spesielle men tiltakene.:)
23/03/2017 at 09:42
Her har vi 1000 utviklingshemmede som sitter i fengsel fordi diagnose oppdages for seint,
vi har personer som kanskje blir feildiagnostisert som utviklingshemmet fordi vi har et utenlandsk testverktøy som ikke kalibrert til Norske forhold,
vi har utviklingshemmede på varig tilrettelagt arbeid hvor både rettsikkerhet og arbeidsmiljø enn hva som er tilfelle for ordinært arbeidsliv, utviklingshemmede som er overrepresentert på overgrepsstatistikker både som gjerningsmann og som fornærmet part, private aktører innen helse- og omsorgssektoren som pålegger omsorgsansvar uten å kreve at det blir levert politiattest og hva bruker man tiden på? Jo hva man skal mene om ordet «Spesielle behov»
Det blir rett og slett for sært