Bildene. Historiene. Det er nesten ikke til å fatte. Alle de navnløse. Flyktningene. Som med livet som innsats setter over havet. Det samme havet som vi nordmenn valfarter til for hygge og bading. Et paradis eller et helvete. Akkurat som havet, hvilket som helst hav, til alle tider har vært. Et paradis og et helvete.

Sammen seilte vi ut
Våre fartøy var losset til randen
Salmer ble sunget i natten
Ankeret hevet fra sanden
Kursen var satt
Det knaket godt i skipenes skott
Vevre never grep årene fatt

 

Midt i flyktningekatastrofen som utspiller seg i Middelhavet er det noen som står opp. Som med rak rygg gjør det de alltid har gjort. De legger bort det de er der for, og med yrkesetikken og faget sitt i ryggmargen redder liv. Sjøfolkene. Rederiforbundet melder om at ”sivile handelsskip plukket opp over 40 000 mennesker i 2014 i 882 redningsoperasjoner. Norskeide skip deltok i mellom 30 og 40 redningsaksjoner i 2014 og bidro til å redde 5000 båtflyktninger.”

Havets ulmende klang
Kranset i evig slummer
Sjeler som synger sin klagesang
Midt i den mørke natt
Vi rider over dønningene
Det koker i gryende bølger
Og stormen ere naere

 

Ikke bare redder de liv. De roper høyt og tydelig. Som Christian Remøy fra Bourbon Orca. På Debatten på NRK torsdag kveld sier han klart i fra at Norge må gjøre mer. Han og andre sjøfolk kritiserer norske myndigheter for å ikke gjøre nok. De gjør det ikke grunnlagt i ideologi eller politisk overbevisning. De gjør det i humanismens tjeneste. De gjør det grunnlagt i sitt fag og sin yrkesetikk. Det er utrolig flott å se norske sjømenn forsvare Norges stolte tradisjoner som sjøfartsnasjon.

På brygga i havnen stod drengen igjen
Og vinket adjø til de som fòr
Skipet forsvant i horisonten
I morgengryets glødende sol

 

Sjøfolkene er fyrtårn for alle yrkesutøvere. De viser hvor viktig det er med yrkesstolthet. Med en yrkesetikk som trumfer skiftende politiske stemninger. Det viser hvor viktig det er at yrkesutøverne har noen klare verdier som gjennomsyrer yrkesutøvelsen. På havet redder man liv. Og man sier i fra når myndighetenes politikk ikke bygger opp om dette arbeidet.

I generasjoner
Har det vaert ved havets klageport
De laerte sin sorg å glemme
De laerte sin sorg å glemme
Enker av havet

 

Hvilke verdier er det som gjennomsyrer deg som yrkesutøver i helse- og velferdstjenesten? Har du tenkt over det? Når vil du si i fra at myndighetenes politikk ikke bygger opp under de verdiene du setter høyt? Er du som yrkesutøver et redskap for å gjennomføre myndigheters skiftende politikk, eller sier du i fra når politikken kolliderer med dine verdier som yrkesutøver?

Velferdsprofesjonene har et særlig ansvar. Ansvar for å si i fra når politikken ikke er god nok. Når politikken ikke samsvarer med faget, verdiene og etikken. Derfor trenger vi også sterke, tydelige profesjoner. Profesjoner som vet at yrkesstolthet handler om noe mer enn seg selv. Jeg tror vi skal lære noe av hvordan sjøfolkene står opp i disse dager.

La dette være en hyllest til sjøfolkene.

Havets ulmende klang
Kranset i evig slummer
Sjeler som synger sin klagesang
Midt i den mørke natt
Vi rider over dønningene
Synger de sin klagesang

 

Versene er hentet fra Sørlandsvisen Hymne til havet, fremført av metalmusikerne In Vain