Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo kommune. For et underlig navn. Det er lov å undre seg over forskjellene på funksjonshemmede, personer med funksjonsnedsettelse, personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg skal ikke bruke tid på det her. Men. ”Rådet for”. Rådet for hvem?


Jeg har fått meg en ny hatt å passe på. Jeg har nemlig blitt medlem av Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i Oslo kommune. Hver bydel i byen har egne råd, samt at byrådet oppnevner et eget sentralt råd. Det er dette sistnevnte jeg nå er en del av. Som såkalt politiske representant, foreslått av SV. Jeg tror dog at mitt utgangspunkt som fagperson, skribent og kanskje også en slags aktivist er viktigere for mitt arbeid i rådet enn mitt politiske ståsted. Min eneste innvending når partiet mitt ønsket å foreslå meg var at de ikke kunne forvente en partipolitisk nikkedukke for det sittende byrådet. Noe de selvsagt ikke forventet heller.

 

Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet er litt skeptisk til disse rådene for funksjonshemmede rundt omkring i landet. Egentlig er jeg litt skeptisk til mer eller mindre profesjonalisert brukermedvirkning. En brukermedvirkning som kanskje ofte er mer på papir enn reelt. Det oppnevnes såkalte brukere til råd og utvalg, det oppnevnes egne råd og utvalg, helt uten å diskutere hva brukermedvirkning egentlig innebærer. Mest for at politikere og fagfolk kan krysse av også på den rubrikken. Brukerne er hørt. Da kan vi fortsette med vårt.

 

Den viktigste brukermedvirkningen foregår på individnivå. Den kalles gjerne… selvbestemmelse. At folk har innflytelse og kan bestemme mest mulig over egne liv. At folk som har behov for bistand, som gjør dem til brukere i deler av sitt liv, har like muligheter og begrensninger til å bestemme over eget liv som alle andre har.

 

Ikke misforstå meg. Selvsagt skal de som blir berørt av politikk- og tjenesteutvikling bli involvert i nettopp dette. Selvsagt. Jeg tror dog at vi har langt igjen før prosesser som faktisk gjør at de som nettopp kjenner hvor skoen trykker, får reell mulighet til å være aktive deltakere med innflytelse i norske kommuners politikk- og tjenesteutvikling.

 

Vel. Etter mine to første møter i rådet så tror jeg at vi kan få til en god del her i kommunen. Jeg tror at byrådet vil oppleve et råd som ikke bare skal fungere som en høringsinstans, men også som vil være aktiv pådriver for en ny og bedre politikk. Ikke en partipolitisk politikk, men en politikk som skal forbedre situasjonen for folk som er funksjonshemmet i landets største kommune. Oftest hemmet i sin funksjon av samfunnsskapte barrierer som politikerne kan gjøre noe med. Med folk som Ann- Marit Sæbønes, Karl Haakon Sævold, Gerd Liv Valla, Inger Marie Lid, Faridah Shakoor og flere andre jeg gleder meg til å bli kjent med, har vi både stemme og tyngde nok til å kunne bli hørt.

 

Oslo kommune skal nå lage en ny handlingsplan for funksjonshemmede. Den skal meisle ut retningen for kommunens politikk på området de nærmeste årene. Rådet er bedt om å komme med innspill til denne. Jeg har fort skrevet ned og oversendt rådets sekretær noen punkter jeg mener er viktig at må være med i en slik plan.

 

  • Anbud på bolig og tjenester

Her er det gjort et stykke arbeid, men mye gjenstår. Fremdeles legges bolig og tjenester ut på anbud på Doffin. Slik jeg forstår er heller ikke avlastning inkludert i det nye brukervalgsystemet. Dette må det jobbes videre med. Slik det er i dag er det åpenbart ikke godt nok.

  • En null-visjon for klager

Svært mange familier med barn med funksjonsnedsettelse (og andre) opplever å måtte gjennom en lang klageprosess for å få tjenester. Dette er prosesser som krever mye. Det bør være unødvendig. Her er det avgjørende at den kommende tillitsreformen får effekt. Makt og tillit må overføres til de som har behov for tjenester slik at klageprosesser så langt som mulig unngås.

  • Kartlegging av situasjonen for barn med funksjonsnedsettelse

Byrådet har varslet at de ønsker å kartlegge situasjonen for barn med funksjonsnedsettelse. Dette er en kartlegging som må sikres full bredde, samt følges opp med tiltak slik at det ikke blir en rapport for skrivebordsskuffen (som så mange andre blir).

  • Kompetanse i tjenestene til utviklingshemmede

Det er stor mangel på fagfolk i tjenestene til personer med utviklingshemming. Langt de fleste vedtakene om bruk av tvang krever dispensasjon fra utdanningskravene i loven. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan situasjonen er i Oslo, men det er ingen grunn til å tro at det står bedre til her i byen enn på landsbasis. Det bør gjennomføres en kartlegging av kompetansesituasjonen i disse tjenestene (om det ikke allerede finnes), og kartleggingen bør følges opp av tiltak.

  • Barnevern og barn med funksjonsnedsettelse

Det er utfordringer knyttet til barnevern og barn med funksjonsnedsettelse. Her er det mye å ta tak i. Både knyttet til at barn med funksjonsnedsettelse faktisk får tjenester fra barnevernet og forhold knyttet til diagnose og omsorgssvikt. Vi har en ypperlig mulighet til å sette dette på dagsorden nå som vi har et byråd som er særskilt opptatt av barnevern.

  • Tjenesteutvikling/ tjenestedesign

Det trengs et sterkere miljø for tjenesteutvikling der faste posisjoner utfordres. Her trengs det bruk av tjenestedesigntenkning. Det hadde vært positivt med utvikling av et politikk- og tjenestelaboratorium som bidrar til utvikling på disse områdene. Det er vel og bra med råd for funksjonshemmede, men det er i tillegg viktig å dra inn øvrig befolkning i politikk- og tjenesteutvikling. Her kan designtenkning med fordel brukes. Det kan også med fordel utvikles modeller for hvordan utvikling kan skje som aktiv drar med dem den enkelte tjeneste er til for i utviklingsprosessene.

 

Og så var det dette med navnet, da. Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne bør vel strengt tatt bytte navn. Det er jo ikke slik at funksjonshemmede først og fremst trenger råd. Det er det politikere og administrasjon som trenger. Det er ikke et råd for funksjonshemmede jeg er blitt medlem av. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å bruke min posisjon i dette rådet til det. Jeg har tenkt å bruke rådet, og min posisjon i rådet, til å gi råd til politikere og administrasjon. Råd om politikk- og tjenesteutvikling som gjør at Oslo kommune er en flott by å bo og leve i. For alle.

 

Til slutt et par små oppfordringer. Hvis du bor i Oslo vil jeg gjerne høre fra deg om hvilke saker dette rådet bør jobbe med. Ta kontakt. Eller skriv i kommentarfeltet. Bor du ikke i Oslo, ta kontakt med ditt lokale råd. Utfordre dem til å bli aktive bidragsytere for et mangfoldig samfunn.
Følg gjerne rådet på Facebook.