Sitter du når du tisser? Det spørsmålet har mange menn fått av meg på mine forelesninger de siste årene. Sitter du når du tisser? Det er ganske interessant. Noen er mer enn villige til å rekke opp hånden. Noen ser seg rundt. Lurer på om jeg er seriøs. Særlig dem som sitter når de tisser blir ofte litt usikre før de til slutt rekker opp hånden.
Bakgrunnen for mitt spørsmål er for meg grunnleggende vernepleierfaglig. En av mine første oppgaver i en habiliteringstjeneste for barn med autisme var å lære en gutt å tisse på do. Jeg som ganske så fersk vernepleier. Det skulle jo gå greit, tenkte jeg. Det gikk greit. Men. Før vi skulle lære han å tisse på do måtte vi ta stilling til et viktig spørsmål. Skulle han stå eller sitte. Mye tydet på at denne aktive gutten skulle, nei burde, sitte når han skulle tisse. Jeg nektet. Det er vanlig at gutter står når de skal tisse. Det som er vanlig skal han også gjøre. Han kan jo bli stigmatisert må vite. Som om luggingen, bitingen, den konstante uroen, epilepsien, selvstimulering ikke var det som var utløsende for eventuelle stigma, men å sitte når han skulle tisse.
Vel. Jeg var helt sikker i min sak helt til jeg spiste lunsj med en kollega og vi begynte å snakke om tissing. Det er jo selvsagt helt vanlig samtaleemne oss vernepleiere i mellom. Du. Cato. Sa kollegaen min. Jeg sitter når jeg tisser…
HVA? SITTER DU NÅR DU TISSER? DU ER JO MANN!
Jeg var sjokkert.
Jeg var sjokkert av oppdagelsen av at menn sitter når de tisser (ja, bortsett fra om natten, tidlig om morgenen eller etter en fuktig bytur, da sitter vel alle). Men. Jeg var kanskje mest sjokkert over kunnskapsgrunnlaget mitt. Jeg hadde jo bommet totalt. (Bommet mye mer enn det en urolig gutt gjør når han står og tisser) Mitt kunnskapsgrunnlag når jeg skulle vurdere hva jeg skulle lære denne gutten var meg selv. Jeg hadde tatt utgangspunkt i hva jeg selv gjør, trodd at det var vanlig, og kjørt på.
Den såkalte moralen i denne lille snutten er vel at en skal vokte seg vel for å tro at det en selv gjør er noe alle andre gjør. Og at en skal vokte seg enda mer for å tro at det en selv gjør, liker eller ønsker er det samme som det den du skal gi bistand liker eller ønsker. Kunnskapsgrunnlaget for mine valg som yrkesutøver skal ikke være meg selv. Aldri.
Cato Brunvand Ellingsen 
06/09/2018 at 14:26
Jeg har jobbet på en tiltaksbedrift for utviklingshemmede.
Hver dag hadde vi morgenmøte.
Ved flere anledninger ble det tatt opp fra ledelsen i bedriften at det var tiss utenfor toalettet.
For å få slutt på det som ledelsen betegnet som et problem foreslo daværende tiltaksansvarlig som nå er pensjonist at alle skulle sitte når man tisset noe jeg valgte å se bort i fra.
Den tiltaksansvarlige som jobbet der den gangen er i likhet med forfatter av bloggen utdannet vernepleier.
Siden personen er pensjonist lurer jeg på om utdannelsen har endret karakter med årene?
Håper forfatteren av denne bloggen kan svare på dette spørsmålet?