Søk

Vernepleieren

En nettside om tjenestene, levekårene og menneskerettighetene til personer med utviklingshemming

Stikkord

Inkludering

En helhetlig integreringspolitikk?

Inga Marte, du kan være stolt av din første melding til stortinget som statsråd. Det er knallbra og helt nødvendig med en politikk for integrering som har et helhetlig fokus på forhold knyttet til situasjonen for folk med innvandrerbakgrunn. Ikke bare er det nødvendig for folk med innvandrerbakgrunn selv, men også for den generelle samfunnsutviklingen.

I går la du som inkluderingsminister frem en stortingsmelding om integreringspolitikken; «En helhetlig integreringspolitikk». Jeg tør påstå, arbeidet for et inkluderende mangfoldig samfunn er den viktigste utfordringen vi står overfor. Et samfunn der annerledeshet sees på som en ressurs. Et samfunn uten ”vi” og ”de”. Et samfunn der vi alle er ”oss”. Dette har jeg skrevet om mange ganger før på bloggen min.

Jeg bor i den delen av landet med størst andel folk med innvandrerbakgrunn. Søndre Nordstrand i Oslo. Og, jeg er svært glad for at vi har en regjering som ikke bare snakker om krav, begrensninger og lovverk når den snakker om integrering. Det er knallbra at dere har stort fokus på arbeid, skole, SFO og barnehage. Tidlig innsats. Likestilling og likeverd. Tiltak som bidrar til gode nærmiljø. Fokuset på barn og unge både samsvarer med de behovene vi som bor her er opptatt av, og selvsagt politikken regjeringen fører. Fortsatt gratis kjernetid i barnehage, forsøk med gratis SFO og et kompetanseløft med fokus på rekruttering av kvalifisert personell i skoler med høy andel elever med innvandrerbakgrunn er tiltak jeg ønsker veldig velkommen. Bra jobbet!

Navnet på meldingen er jo selvsagt totalt misvisende. Dette er ikke en melding om en helhetlig integreringspolitikk. Hvis det er det er den totalt mislykket. Jeg har full forståelse for at dere ønsker å ha fokus på helhet, men det er jo helhet i forhold til en gruppe. En helhetlig integreringspolitikk handler selvsagt ikke om enkeltgrupper. Veldig mange av utfordringene og tiltakene dere påpeker gjelder for mer enn innvandrerbefolkningen. Det gjelder for mennesker med funksjonsnedsettelser. Folk med sosiale utfordringer, og andre som på en eller annen måte ”faller utenfor”. En helhetlig integreringspolitikk handler om oss alle. Det denne meldingen gjør er å isolere integreringsbegrepet. Det vil gi utfordringer for deg senere. Hva er det stortingsmeldingen om situasjonen for personer med utviklingshemning, som kommer til våren, da skal omhandle? Hvis dere allerede har laget en helhetlig integreringspolitikk?

Jeg har sagt det før og kommer antakeligvis til å si det igjen. La oss ikke redusere integrerings- og inkluderingsbegrepene til noe som omhandler enkeltgrupper. Og ikke minst, dere i inkluderingsdepartementet bør tenke over begrepsbruken deres. Det kan kanskje høres ut som bagateller, men jeg mener det kan ha både politiske og praktiske konsekvenser. Om du er uenig med meg, hadde det vært fint om dere tydeliggjorde hva dere legger i disse begrepene. Nemlig.

Du kan jo se her hva Audun svarte meg når jeg påpekte akkurat det samme når han laget mandatet til Inkluderingsutvalget.

Mamma, der er sikkert noen av mine venner…

Det var de andre som var der. På Youngstorget. Stedet der jeg selv så mange ganger har demonstrert. 8. Mars. 1. Mai. Krigen i Irak. Denne gangen var det annerledes. Det var ”de andre” som var samlet der. Mange. Det var muslimene. Sinte muslimer. Muslimer som følte seg tråkket på. Tråkket på av oss. Av oss i den såkalt siviliserte vestlige verden som med ytringsfriheten i hånden trykker karikaturer og tråkker på religiøse og kulturelle symboler. Var jeg kanskje litt skremt? Av de voldsomme reaksjonene rundt omkring i verden. Ja. Litt. For det var jo ”de andre”. ”De andre” som var sint. Les mer «Mamma, der er sikkert noen av mine venner…»

Mangfold

Det er disse som bør få årets mangfoldspris. Foto: Harald Henmo, Fontene
Det er disse som bør få årets mangfoldspris. Foto: Harald Henmo, Fontene

Jeg har gjort det før og kommer til å gjøre det igjen. Undre meg over begrepsbruk. Denne gangen er det ordet mangfold. For hvorfor er det slik at en mangfoldspris kun er rettet mot en dimensjon, etnisitet? Er det mangfold?

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) er et av mine favorittdepartement. For å sikre likestilling og inkludering er det viktig med folk som hele tiden har fokus på dette. Jeg synes BLD gjør en strålende jobb. De har de siste årene vært i front, og svært tydelig, med sin politikk knyttet til likestilling mellom kjønn, utfordringer folk med annen etnisk bakgrunn møter og ikke minst situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse. Men. Jeg synes BLD tuller med egen språkbruk. Les mer «Mangfold»

Vi kan ikke gi opp før vi har prøvd!

Vi vil ikke ha datteren din her.
Det var ikke det de sa. Rektor og sosiallærer på nærskolen. Men. Det kunne de like gjerne sagt. De gjømte seg bak ord som manglende kompetanse på utviklingshemning, vanskelig å få venner, ingen erfaring. Ord som gjorde valget til hardt prøvede foreldre enda vanskeligere. Eller. Egentlig lettere. For, hvem vil sende sine barn på en skole der skoleledelsen egentlig sier at de ikke vil ha datteren din der.

Utdanning, magasinet til Utdanningsforbundet, har de siste dagene pekt på en tydelig tendens. Det er en økende grad av segregering i norsk skole. Til tross for en uttalt målsetting om inkludering blir flere og flere barn tatt ut av det såkalte normaltilbudet i skolen. Dette er noe mange av oss har visst, men som Utdanning påpeker har det vært vanskelig å finne data på det.

Ikke si det til mor, men du vet. Det blir svært vanskelig å gi han et godt tilbud her på skolen. Vi har ikke ressursene. Det blir urettferdig om han skal få mye ressurser. Det går utover de andre elevene. Kan ikke du si til foreldrene at han bør begynne på spesialskolen?

Les mer «Vi kan ikke gi opp før vi har prøvd!»

Inkluderingsagenter!

Foto: Hans Anders Museth Brønmo
Foto: Hans Anders Museth Brønmo

Hvis det virker, fortsett med det. Om det ikke virker, gjør noe annet. Dette er selvsagt en stor forenkling av beslutningsarbeidet i velferdstjenestene, men bør være en gyldig tommelfingerregel for skolepolitikere og skoleledere. Dessverre ser det ofte ut at regelen er det motsatte; virker det ikke, fortsett med mer av det samme. Det er dårlig politikk.

Ulike problemstillinger knyttet til skolen har de siste ukene vært fokusert i media. Les mer «Inkluderingsagenter!»

Til ungdommen!

Imponert. Det er det jeg er. Så utrolig imponert over alle de ungdomspolitikerne som har stått frem i det siste. Uansett parti. De får meg til å føle meg gammel. Gammel, men med stor tro på fremtiden.

Fredagens Lindmo fikk meg til å tenke på en bloggpost jeg skrev 24. juli i fjor. To dager etter angrepet på det fineste vi har. Ungdommen og demokratiet. På fredagens Lindmo ble filmen «Til ungdommen» presentert. Med Sana, Henrik og Johanne som representanter for «dagens ungdom». Representanter for ungdom som de siste ukene har bekreftet og nok en gang bekreftet at vi går en lys fremtid i møte. Ungdom som til tross for ufattelige opplevelser gir oss innsikt i deres livsmot og tro på vårt samfunn.

I bloggposten «Det er du og jeg som bestemmer hva som er annerledes!» skrev jeg følgende:

Om to korte måneder er det valg. Dette er en unik mulighet til å vise de mørke kreftene som vi så fredag ryggen. Vi må vise at demokratiet er vår grunnpilar. At vold ikke er løsningen. Min oppfordring til alle er å bruke stemmeretten. Sofaen er ikke lenger et alternativ. Kanskje skal vi også vise landets ungdomskandidater særlig oppmerksomhet. Bruke muligheten til personstemmer. Vi må vise dagens unge at åpenhet og demokrati er det eneste alternativet.

Men, jeg tok feil. Det er jo ikke vi som skal vise ungdommen. Det er ungdommen som viser oss. At åpenhet og demokrati er det eneste alternativet. Vi må høre på Henrik fra FPU, Sana fra SU og Johanna fra AuF. Det er de som er fremtiden.

I disse dager begynner partienes nominasjonsprosess for stortingsvalget neste år. Det er nå du i realiteten har sjansen til å påvirke hvem som skal styre landet de neste årene. Det er nå du kan sørge for at Utøya-generasjonen allerede neste år blir representert på Stortinget. Jeg håper at flest mulig melder seg inn i et politisk parti, uansett hvilket, og sikrer ungdom på partienes lister.

For. Det er mange grunner til at det er viktig å få mange representanter fra Utøya-generasjonen inn på tinget. For det første er de fargeblinde (uansett parti). De er oppvokst i et samfunn med folk med ulik kulturbakgrunn. De spør ikke om vi skal ha et mangfoldig samfunn. De spør hvordan. Jeg tror også de har en helt annen forståelse for kompleksiteten i det samfunnet vi står ovenfor. Et samfunn i stadig endring er avhengig av folk som forstår at det endrer seg og kan bidra til å ikke bare styre endringene, men også til at vi setter pris på et slikt komplekst samfunn. Folk som ikke stadig vil tilbake til hvordan ting var før. Men som ser fremover. Og. Utøya-generasjonen vet så inderlig vel at politikk ikke bare er lek og spill. At det kan være gøy, men at det faktisk er alvorlige greier.  At det faktisk er noe å kjempe for. At det er mulig med en bedre verden. Slike politikere vil jeg ha!

50 % (eller: eg e ikkje fra norge, eg e fra bergen)

Folkens. I sommer skjer det. Her i bydelen min. I følge Aftenposten blir vi landets første innvandrerbydel. Hva nå i huleste det betyr…

Jeg bor i en fantastisk flott bydel i en fin fin by (dog kanskje ikke like fin som hjembygden Loddefjord…). Til tross for at jeg er bergenser begynner jeg faktisk å bli ganske stolt av bydelen min. Søndre Nordstrand. Stoltheten gjør at jeg blir på vakt. På vakt etter ulike mediaoppslag om bydelen. Og det skal ikke skjules. Ofte er det negative oppslag. Og kanskje med rette. På lik linje med hjembygden Loddefjord ligger Søndre Nordstrand kanskje ofte på topp i statistikkene som man helst bør være på bunn av, og på bunn av de statistikkene man bør være på topp av. Men. Det er faktisk fantastisk fint å bo på Bjørndal i Søndre Nordstrand. Les mer «50 % (eller: eg e ikkje fra norge, eg e fra bergen)»

Hvordan designe tjenester som fremmer et inkluderende samfunn?

For å sikre at intensjonene fra ansvarsreformen skal bli virkelighet trenger vi tydelige og konkrete bilder av hvordan et inkluderende samfunn faktisk ser ut. Og vi trenger tjenester som fremmer selvbestemmelse og deltakelse. Vi må jobbe både med samfunnsskapte barrierer og individets forutsetninger. Debatten om fremtidens tjenester og fremtidens samfunn må ikke bare føres innenfor økonomenes rammer. Både tjenestemottakere og fagfolk må diskutere hvordan vi designer tjenestene for morgendagen.

Jeg har fått min egen spalte. Eller det vil si. Jeg skal levere kommentarer til SOR Rapport sine utgaver i 2012. Den første stod i det nyeste nummeret, 2-2012. SOR Rapport er magasinet til Stiftelsen SOR. Her finner du mye bra stoff om levekår, rettsikkerhet og tjenester til personer med utviklingshemning. Et abonnement anbefales (selvsagt ikke bare for at jeg skriver der). I neste nummer skriver jeg om barnevern og barn med utviklingshemning.

Her er min kommentar:

Hvordan designe tjenester som fremmer et inkluderende samfunn?

Rett før jul 2011 bekreftet et enstemmig storting det mange av oss har sagt over lang tid, situasjonen for personer med utviklingshemning er ikke slik den burde være. Ansvarsreformens visjoner og intensjoner er ikke blitt til virkelighet. Vi har langt igjen til det inkluderende samfunnet. Men, hvordan ser egentlig det inkluderende samfunnet ut? Og, hvordan designer vi tjenester som fremmer inkludering? Les mer «Hvordan designe tjenester som fremmer et inkluderende samfunn?»

Rangering av diskriminering

Foto: Hans Anders Museth Brønmo (Vernepleier)

Er det forskjell på å bli diskriminert på grunn av at du er kvinne enn på grunn av at du er homofil? Eller på grunn av din funksjonsnedsettelse? Spør du meg, et håpløst spørsmål. Men av og til kan det virke som om det er legitimt å rangere diskrimineringsgrunnlag.

Jeg har en hypotese. Folk rangerer diskrimineringsgrunnlag. Det kan synes som om diskriminering er verre overfor noen enn overfor andre. Eller for å være direkte. Er det viktigere å gjøre noe med diskriminering av kvinner enn diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse? Les mer «Rangering av diskriminering»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑