Søk

Vernepleieren

Vernepleier – og stolt av det!

Åpne søk
Stikkord

Internasjonalt

Lenge leve barnevernpedagogen!

I dag er det den internasjonale sosialpedagogdagen. Gratulerer, vernepleier og barnevernpedagog! Vær stolt. Stolt av det bidraget du gjør for folkene i landet vårt.

Velferdsstatens yrker er gjensidig avhengig av hverandre. De hadde ikke vært det de er i dag uten gjensidig påvirkning. Uten sosionomutdanningen hadde sykepleierutdanningen måtte være enda bredere. Uten barnevernpedagogutdanningen hadde kanskje vernepleierutdanningen vært en generell miljøterapeututdanning. Vi hadde fått dårligere utdanninger. Dårligere yrkesutøvere. Og dårligere tjenester til folk som er avhengig av bistand for å få best mulige liv. Vi trenger differensiert kompetanse for å møte fremtidens komplekse utfordringer.

I disse dager avslutter Kunnskapsdepartementet sitt arbeid med stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. Fremdeles diskuteres det modeller som vil innebære nedleggelse av barnevernpedgog-, sosionom-, vernepleier- og velferdsarbeiderutdanningene. Det vurderes å lage en ny felles sosialarbeiderutdanning. Dette er en dårlig løsning. Men; fremdeles diskuteres det hvordan utdanningene skal styrkes. Bedre praksis, styrket velferdsfaglig grunnlag, praksisnær forskning. Fortsatt profesjonskompetanse. Det kan bli veldig bra!

Jeg hadde ikke vært vernepleier hadde det ikke vært for barnevernpedagogutdanningen. Jeg fikk en stor porsjon sosialfaglige gener fra en onkel og en tante som er nettopp barnevernpedagoger (kan ikke få takket dere nok, onkel Andre og tante Torunn). Landet trenger en sosialpedagogisk utdanning rettet mot behovene til utsatte barn og unge. Det trengs en egen profesjonsutdanning for å bevare den kraften som ligger i barnevernpedagogen. La oss stå sammen om å bevare sosialpedagogikken i Norge. La oss stå sammen om en styrket barnevernpedgogutdanning! Jeg tror fremdeles at stortingsmeldingen som kommer ved juletider kan gi en retning på en slik styrking.

I dag kan du feire den internasjonale sosialpedagogdagen. Jeg skal henge opp flagget, spise kake (litt siden jeg også har bursdag i dag). Du kan sende et postkort til noen du mener trenger det. Fokuset til den internasjonale dagen i år er FN konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse. Norge har enda ikke ratifisert avtalen. Jeg har sendt postkort til statssekretærene i BLD.

Uansett om du er barnevernpedagog, vernepleier eller bare en venn: Jeg oppfordrer deg også til å signere dette oppropet. Et opprop for gode barnevernpedagog- og vernepleierutdanninger.

På en dag som denne skal vi feire. Lenge leve vernepleieren! Lenge leve barnevernpedagogen! Hurra!!!

PS! Internasjonalt regnes barnevernpedagogutdanningen og vernepleierutdanningen som sosialpedagogiske utdanninger. Her i Norge forbindes nok sosialpedagogikk mest med barnevernpedagogutdanningen. Det er ikke mange vernepleiere som identifiserer seg med sosialpedagogikk. Men siden det ikke er så mange vernepleierutdanninger i verden (det burde det selvsagt vært), så ville nok en internasjonal vernepleierdag blitt litt stusselig. Derfor vernepleier, rett i ryggen, frem med brystet, dagen er også din!

4

Politisk yrkesutøvelse

Jeg har skrevet om det før og kommer til å skrive om det igjen, politikkens plass i helse- og sosialarbeideres yrkesutøvelse. I et gammelt blogginnlegg har jeg skrevet om Mikropolitikk.  Her diskuterer jeg blant annet forskjeller mellom sosionomer og vernepleiere i synet på politisk involvering som et virkemiddel for å styrke dem man jobber for.Kanskje er sosionomer flinkere enn vernepleiere til å ta i bruk de politiske systemene i sitt endringsarbeid?

I barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleieres yrkesetiske grunnlagsdokument står det klart og tydelig at vi har et moralsk ansvar for å gjøre kjent forhold som skaper problemer for enkeltmennesker og/ eller grupper. Jeg mener klart og tydelig at politisk arbeid er en viktig del av vår yrkesutøvelse. Men; politikk er så mangt. Det trenger ikke å være å drive aktivt inn mot politiske partier. Det kan etter mitt syn like godt være aktivt endringsarbeid inn mot arbeidsgiver, nærmiljø eller andre viktige faktorer for den enkeltes liv. Som sagt så har jeg skrevet mer om dette i innlegget Mikropolitikk.

Grunnen til at jeg skriver nå er en melding jeg fikk på Facebook tidligere i dag. Mange ler av meg når jeg sier at Facebook er et viktig arbeidsredskap. Jeg mener virkelig at det er det. En av begrunnelsene er Fagbladet Socialpædagogen. De sender ut viktige og interessante dilemma et par ganger i måneden. Alltid problemstillinger som er verdt å tenke over. Aktuelle problemstillinger også for oss helse- og sosialarbeidere i Norge (altså betyr det at jeg anbefaler dere å følge Fagbladet socialpædagogen på Facebook). I dag skrev de om politisk engasjement blant sosialpedagoger. Vel verdt en tanke. Før jeg gjengir hele dilemmaet som de utfordrer oss med, vil jeg si kort hva jeg mener.

Jeg mener at vi med fordel kan bli mer aktive i vårt politiske påvirkningsarbeid i vår yrkesutøvelse. Vi skal være geriljasoldater i kampen for bedre levekår for personer med utviklingshemning. Vi skal synliggjøre svikten som fører til at personene vi jobber for ikke får det livet de kunne ha fått. Men vi skal ikke bli partipolitisk i vår yrkesutøvelse. Vi skal være partipolitisk nøytral, aldri nøytral i kampen for bedre levekår for dem vi jobber for. Derfor er jeg helt enig i Benny Andersen når han sier «Vi kan ikke undgå at mærke de socialpolitiske rammer – både for borgernes hverdag og for det socialpædagogiske arbejde. Vi er de direkte forvaltere af politiske beslutninger, og vi kan ikke udføre vores arbejde uden at være socialpolitiske aktører. På den måde kan man sige, at vi er et politisk fag. Politik er simpelthen en del af vores faglighed, og vi må føre daglig socialpolitik – her i forbundet og ude på arbejdspladserne». Man trenger dog ikke bruke de partpolitiske skillene for å drive dette påvirkningsarbeidet. En viktig måte man kan være geriljasoldat på er å bruke fagforeningen din. Her er dagens dilemma fra Fagbladet socialpædagogen. Hva mener du?

Hanne arbejder på et botilbud for voksne udviklingshæmmede, hvor der har været mange besparelser. Blandt andet er det ikke længere muligt for beboerne at komme til svømning om tirsdagen, ligesom en torsdagscafé med sangaften er sparet væk.
Hanne er politisk aktiv i SF, og hun mener, at besparelserne bunder i regeringens skattepolitik og krav om 0-vækst i det offentlige.
Nu er de pårørende inviteret til julegløg på botilbuddet. Hen over æbleskiverne taler to forældre om, hvor ærgerligt det er, at svømningen er sparet væk. Den ene har et mærkat med Venstre på sin taske.
Hanne har lyst til at blande sig, og redegøre for hendes opfattelse af sammenhængen mellem svømmestop og skattestop.
Bør hun diskutere det med de pårørende? Eller bør hun holde mund?
Ville det være anderledes, hvis gløggdrikkerne ikke var pårørende men kollegaer? Eller lokalpolitikere?
Socialpædagogernes formand, Benny Andersen, siger:
”Politik er en del af vores faglighed, og vi må føre daglig socialpolitik – her i forbundet og ude på arbejdspladserne.” Hvornår mener du, man bør være politisk i sit socialpædagogiske arbejde? Og hvornår er du det selv?
Deltag i debatten her: http://www.facebook.com/#!/topic.php?uid=37611984476&topic=17501

PS! Les hele intervjuet med Benny Andersen her: Ny forbundsformand: Socialpædagogik er et politisk fag

4

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen alle landets barnevernpedagoger og vernepleiere. Gratulerer med dagen alle verdens sosialpedagoger. Og litt gratulerer med dagen til meg selv!

Jeg er så heldig å fylle år samme dagen som den internasjonale sosialpedagogdagen feires verden over. 2. oktober. I Norge defineres barnevernpedagoger og vernepleiere som sosialpedagoger i en internasjonal sammenheng. Den engelske oversettelsen av vernepleier er social educator. Man kan sikkert diskutere dette i det vide og brede, men i dag skal vi nøye oss med et Hurra! Hurra for oss. Hurra for det viktige arbeidet vi gjør for verdens befolkning. Sosialpedagoger over hele verden bidrar til et bedre liv for dem vi jobber for. Det kan vi være stolt over.

Regjeringen starter i disse dager arbeidet med en stortingsmelding om utdanning for bedre velferdstjenester. Her skal blant annet vernepleierutdanningen gjennomgås. Dette blir et viktig arbeid for annerkjennelse og styrking av vernepleierutdanningen i Norge. Over hele verden jobbes det for synliggjøring og annerkjennelse av sosialpedagoger og det arbeidet de gjør i velferdstjenestene til innbyggerne i det enkelte land.

AIEJI er den internasjonale sosialpedagogorganisasjonen. Gratulerer til dere også. Som de skriver i e-postkortet som også du kan laste ned og sende til en kollega:

I am sending you this postcard because you are a great colleague and I want you to know that you make a difference every day to other people. Today we celebrate social educators all over the world, and what you do is important to the people you work with and the people you work for.

Thank you for your contributions!

Barnevernpedagog og vernepleier; sørg for å være litt stolt over yrket ditt i dag. Gratulerer!!!

1

Inkluderende utvikling

I 1995 var jeg på reise i India og Nepal. En reise som ikke går i glemmeboken. I Nepal var jeg gjest på et dagsenter for personer med utviklingshemning. Det var en fin opplevelse. Det var svært interessant å se hvordan man jobbet i et land veldig forskjellig fra vårt. Samtidig var det rystende å se den enorme fattigdommen. Særlig i storbyene i India var dette svært synlig.

Atlas alliansen arbeider for personer med funksjonshemninger i utviklingsland. I deres siste nyhetsbrev setter de fokus på sammenhengen mellom funksjonsnedsettelser og fattigdom. Det er av avgjørende betydning i arbeidet med fattigdom å ha et ekstra fokus på personer med funksjonsnedsettelser. Her er også FN konvensjonen som jeg tidligere har blogget om viktig.

Dette er et tema som er særlig viktig knyttet til arbeid i utviklingsland, men det er også viktig at ikke temaet blir glemt i arbeid mot fattigdom i Norge. Det har kanskje særlig diskusjonen rundt NAV reformen vist. Det er avgjørende at vi har støtteordninger som fungerer tilfredstillende. Kanskje er det viktigst å jobbe for et inkluderende samfunn der alle får like muligheter. Muligheter til å realisere sine egne fremtidshåp. Funksjonsnedsettelser og fattigdom bør ikke være hindringer på denne veien.

Atlas alliansens nyhetsbrev tar for seg viktigheten av Inkluderende utvikling. Anbefales!

0

Terrorisme som atferd

Nok en gang har den vestlige verden økt sitt fokus på terrorisme. Et fly ble forsøkt sprengt. Naturlig nok blir diskusjonen mange steder opphetet og preget av følelser. Hvordan skal vi ta terroristene? Denne ondskapen som forgifter vårt samfunn?

Hva om vi prøvde en litt mer nøytral innfallsvinkel? Hva om vi prøvde å analysere hva som faktisk skjer? Hva som er grunnlaget for at folk velger å begå selvmord i terrorens navn? Jeg har tidligere stilt spørsmål om hvorfor  atferdsanalytikere ikke engasjerer seg mer i politikk, og hvorfor politikere ikke bruker mer av atferdsanalytiske prinsipper i sitt virke. Terrorisme kan analyseres med et atferdsanalytisk begrepsapparat. I denne artikkelen argumenteres det for en vitenskapelig analyse basert på atferdsanalytiske prinsipper. Hvordan kan man redusere frekvensen av selvmordsaksjoner? Det gleder selvsagt Vernepleierens hjerte at fokuset her er på positive strategier. Sidman er ikke så dum, han!

0

Ødelegge julen?

Du kan trøste deg med at du sikkert har glemt dette når julefreden senker seg om et par tre dager. Jeg håper jeg ikke har glemt det. Ja, jeg skal her prøve å ødelegge litt av julefreden.  Eller kanskje er det BBC som gjør det. Vi trenger alle noen vekkerklokker av og til. Dette er for meg en vekkerklokke som minner meg på viktigheten av å jobbe for menneskerettigheter og muligheter for alle, også for personer med utviklingshemning. BBC News viste i dag bilder fra institusjoner i Romania. Var det ikke 20 år siden vi så forferdelige bilder derfra tenker du kanskje. Ja, og i dag! Les mer «Ødelegge julen?» →

2

Blogg på WordPress.com.

opp ↑