Nok en gang har den vestlige verden økt sitt fokus på terrorisme. Et fly ble forsøkt sprengt. Naturlig nok blir diskusjonen mange steder opphetet og preget av følelser. Hvordan skal vi ta terroristene? Denne ondskapen som forgifter vårt samfunn?

Hva om vi prøvde en litt mer nøytral innfallsvinkel? Hva om vi prøvde å analysere hva som faktisk skjer? Hva som er grunnlaget for at folk velger å begå selvmord i terrorens navn? Jeg har tidligere stilt spørsmål om hvorfor  atferdsanalytikere ikke engasjerer seg mer i politikk, og hvorfor politikere ikke bruker mer av atferdsanalytiske prinsipper i sitt virke. Terrorisme kan analyseres med et atferdsanalytisk begrepsapparat. I denne artikkelen argumenteres det for en vitenskapelig analyse basert på atferdsanalytiske prinsipper. Hvordan kan man redusere frekvensen av selvmordsaksjoner? Det gleder selvsagt Vernepleierens hjerte at fokuset her er på positive strategier. Sidman er ikke så dum, han!