I dag er det den internasjonale sosialpedagogdagen. Gratulerer, vernepleier og barnevernpedagog! Vær stolt. Stolt av det bidraget du gjør for folkene i landet vårt.
Velferdsstatens yrker er gjensidig avhengig av hverandre. De hadde ikke vært det de er i dag uten gjensidig påvirkning. Uten sosionomutdanningen hadde sykepleierutdanningen måtte være enda bredere. Uten barnevernpedagogutdanningen hadde kanskje vernepleierutdanningen vært en generell miljøterapeututdanning. Vi hadde fått dårligere utdanninger. Dårligere yrkesutøvere. Og dårligere tjenester til folk som er avhengig av bistand for å få best mulige liv. Vi trenger differensiert kompetanse for å møte fremtidens komplekse utfordringer.
I disse dager avslutter Kunnskapsdepartementet sitt arbeid med stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. Fremdeles diskuteres det modeller som vil innebære nedleggelse av barnevernpedgog-, sosionom-, vernepleier- og velferdsarbeiderutdanningene. Det vurderes å lage en ny felles sosialarbeiderutdanning. Dette er en dårlig løsning. Men; fremdeles diskuteres det hvordan utdanningene skal styrkes. Bedre praksis, styrket velferdsfaglig grunnlag, praksisnær forskning. Fortsatt profesjonskompetanse. Det kan bli veldig bra!
Jeg hadde ikke vært vernepleier hadde det ikke vært for barnevernpedagogutdanningen. Jeg fikk en stor porsjon sosialfaglige gener fra en onkel og en tante som er nettopp barnevernpedagoger (kan ikke få takket dere nok, onkel Andre og tante Torunn). Landet trenger en sosialpedagogisk utdanning rettet mot behovene til utsatte barn og unge. Det trengs en egen profesjonsutdanning for å bevare den kraften som ligger i barnevernpedagogen. La oss stå sammen om å bevare sosialpedagogikken i Norge. La oss stå sammen om en styrket barnevernpedgogutdanning! Jeg tror fremdeles at stortingsmeldingen som kommer ved juletider kan gi en retning på en slik styrking.
I dag kan du feire den internasjonale sosialpedagogdagen. Jeg skal henge opp flagget, spise kake (litt siden jeg også har bursdag i dag). Du kan sende et postkort til noen du mener trenger det. Fokuset til den internasjonale dagen i år er FN konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse. Norge har enda ikke ratifisert avtalen. Jeg har sendt postkort til statssekretærene i BLD.
Uansett om du er barnevernpedagog, vernepleier eller bare en venn: Jeg oppfordrer deg også til å signere dette oppropet. Et opprop for gode barnevernpedagog- og vernepleierutdanninger.
På en dag som denne skal vi feire. Lenge leve vernepleieren! Lenge leve barnevernpedagogen! Hurra!!!
PS! Internasjonalt regnes barnevernpedagogutdanningen og vernepleierutdanningen som sosialpedagogiske utdanninger. Her i Norge forbindes nok sosialpedagogikk mest med barnevernpedagogutdanningen. Det er ikke mange vernepleiere som identifiserer seg med sosialpedagogikk. Men siden det ikke er så mange vernepleierutdanninger i verden (det burde det selvsagt vært), så ville nok en internasjonal vernepleierdag blitt litt stusselig. Derfor vernepleier, rett i ryggen, frem med brystet, dagen er også din!
02/10/2011 at 12:39
Socialpædagogerne i Danmark ønsker alle ores norske kollegaer god Socialpædagog dag. Vi håber af hele vores hjerte at det ikke lykkes at ødelægge socialpædagog uddannelserne i Norge – barneverndpedagog/vernepleier .Det er en helt forkert retning at lave en fælles socialarbejder uddannelse. Det er brug for specialisering og fagspecifikke kompetencer, og det skal uddannelserne afspejle .
04/10/2011 at 04:20
Du kan få satt ord på det. Nok en klok blogg, Cato!
05/10/2011 at 22:55
Det hadde vært morsomt å diskutere vernepleierens tilknytting til sosialpedagogikken med deg en gang. Mine erfaringer fra å være profesjons gruppeleder også for vernepleiere i spesialistutdanningen i barn og unges psykiske helse er noe annen en din. Når jeg trekker opp sosialpedagogikk er det stor gjenkjennelse. Jeg og studenten har at spennende diskusjoner om spennet i sosialpedagogisk tekning. Vi har ulike røtter i adferdsanalysen/modifikasjon og (modell)læring i naturlige miljøer (sosiallæringsteori) – men begge deler det dreier seg om lære noe. Jeg opplever at forskjellen i mellom oss i større grad er knyttet til bindestreks identitetene våre: Sosialpedagogikk- barne(vern)faglig kunnskap og sosialpedagogikk – helsefaglig/habiliterings kunnskap.
07/10/2011 at 07:48
Diskuterer gjerne sosialpedagogikk med deg, Olav. Men, jeg er ingen akademiker. Det viktigste poenget mitt er at vernepleiere ikke identifiserer seg med begrepet sosialpedagogikk. Det er mulig at det vil være store likhetstrekk mellom vernepleiefaglig yrkesutøvelse og sosialpedagogikken. Samtidig er jeg opptatt av at den helsefaglige kompetansen er en integrert del av helheten, ikke bare et apendix på en sosialpedagogisk del (men det tror jeg ikke du mener heller, altså). En annen viktig del er at vi har fokus på begge sider av gap modellen, altså ikke bare på styrking av enkeltindividet, men også nedbygging av samfunnskapte barrierer.