Tror vi egentlig på et inkluderende samfunn? Hvordan ser dette egentlig ut? På høringskonferansen i 2006 knyttet til politikken for personer med utviklingshemning sa Johans Sandvin følgende:

«Er vi i det hele tatt i stand til å visualisere for vårt indre blikk hva full inkludering og normaliserte livsvilkår for utviklingshemmede i praksis vil kunne være? Eller er vi så styrt av historiske og kulturelle bilder og stereotypier at slike ideal bare blir retoriske øvelser?»

Dette er selvsagt ikke bare spørsmål som er gjeldende for personer med utviklingshemning. Hvordan ser egentlig det inkluderende samfunn ut? I mitt arbeid som vernepleiere har jeg ved noen anledninger brukt mirakelspørsmålet. Hvordan ser det ut hvis du våkner i morgen og alle dine problemer er borte? Jeg tror vi som ønsker samfunnsendringer også må spørre oss om dette. Hvordan ser egentlig et inkluderende samfunn ut? Hvordan ser et samfunn ut som ivaretar enkeltmenneskers og gruppers ulikhet, men samtidig sikrer alle like muligheter?

Jeg tror det er mange som må tenke over dette. Fellesorganisasjonen (FO) har nå vedtatt en uttalelse som utfordrer inkluderingsminister Lysbakken, Stortingets arbeids- og sosialkomite og KS til et partnerskap for et inkluderende samfunn. Det blir spennende å se hva resultatet av dette blir!