26. september arrangerte det nasjonale «Nettverk for inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming» konferanse i Fredrikstad. På konferansen fikk vi høre innlegg fra flere personer med utviklingshemming; fra forskning de har deltatt i, politisk deltakelse, fagpolitisk deltakelse og andre prosjekt, som for eksempel å skrive bok. Flere personer med utviklingshemming var aktive deltakere på konferansen. Les mer «Det vanlige er godt nok, men å strekke seg er også en mulighet»
Det finnes en historie om livet i Søndre Nordstrand. Historien om skuddene. Skuddene på Holmlia og Bjørndal. Skuddene som gjør oss bekymret. Får oss til å tenke over om dette virkelig er stedet vi vil at barna våre skal vokse opp. Historien om parallellsamfunn, fattigdom og svake skoleresultater. Historien om statistikkene vi ligger nederst på. De vi skulle vært øverst på. Statistikkene vi er øverst. Der vi burde vært nederst. Dette er en historie det er viktig å fortelle. Den er sann. Selvsagt er den sann. Vi vet. Vi som bor her. Selvsagt vet vi. Det er en viktig historie for å legge grunnlag for endring. For. Det er mye som skulle vært annerledes. Også her. Her på Bjørndal. Les mer «Damen med hijab i lysløypen på Bjørndal»
De var rosa. Pastell. Disse draktene de krevde at den relativt unge vernepleieren skulle bruke. I rosa pastell skulle jeg altså denne påsken gi omsorg til de eldre menneskene på sykehjemmet. Allerede når jeg fikk utdelt dette arbeidstøyet forstod jeg at dette arbeidsstedet kanskje ikke var noe for meg.
Les mer «Arbeidstøy?»
Du må gjøre det du frykter. Det var sønnen min på 12 som sa dette til meg. Til meg der jeg stod 2 meter over havet. På dette stupebrettet på svenskekysten et sted. Du vet, pappa, som du sier til meg; du må gjøre det du frykter. Så hoppet han, mens jeg fortsatt stod igjen på brettet. Les mer «Nu kjør vi!»
Flyktningebarn som ikke får norske venner i eget nærmiljø bør søke å finne andre flyktningebarn som de kan være sammen med. Noen som er mer lik dem selv. Gjerne andre steder enn i nærmiljøet. Det sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i radioprogrammet Lørdagsrådet her om dagen. Les mer «Finn noen som er lik deg selv…»
Det var ikke personkabalen som var den viktigste endringen Erna Solberg gjorde med regjeringen denne uken. Den kanskje viktigste endringen var at regjeringen nå går fra å ha et inkluderingsdepartement til å ha en integreringsminister. Det synes jeg er et svært alvorlig signal å gi landets innbyggere. Les mer «Og vips så var inkludering borte»
Det var sommer. Det var sol. Og det var Brugata i Oslo. Ute på gaten var det utstilt klær til salgs. Min da 6 år gamle datter gikk bak meg. Tittet. ”Se pappa. Se så fin den er”. Jeg snudde meg. Hva var det hun ville ha nå da? Hun pekte. Hun pekte på den fine hijaben som utstillingsdukken hadde på hodet… Les mer «Hva hvis datteren min ville ha hijab den dagen?»
Politikere er det. Fagfolk er det. Og alle oss andre er det. Vi er aktive tilskuere til en integreringskonkurranse. Vi står på tribunen og heier på den eller de som blir best og raskest mulig integrert. En helt helt tullete integreringskonkurranse som vil bli stående uten vinnere hvis vi fortsetter å heie på den måten vi nå gjør. For. Hvis vi tror folk kommer til Norge for å bli norske så når vi aldri målene våre i inkluderingspolitikken. Les mer «Integreringskonkurranse?»
For jeg tror nemlig at utnevnelsen av Thorkildsen og Lippestad innebærer en helt ny kurs. En kurs som jeg håper kan bli et fyrtårn for resten av landet. At disse to har de beste forutsetningene for å gjennomføre paradigmeskiftet ”Fra bruker til borger”.
Vernepleieren 