Et menneske. Et menneske som lever i frykt for bomber og raketter er et for mye. Et menneske. Et menneske som går tapt i krig er et for mye. Uansett om det er israelere eller palestinere vi snakker om.

Tallene er klare, 1400 – 14.  Dette er de omtrentelige tallene på døde i krigen i Gaza for et år siden. Krig er ikke en fotballkamp. Det er ikke slik at tallene er resultatet. Det er ikke slik at det står en vinner igjen. Ingen er vinnere i en slik kamp. Vi må ikke bare se oss blind på tallene. Et av de 1400 palestinske livene som gikk tapt er ikke mer verdt enn et av de 14 israelske. Frykten og sorgen den enkelte israeler føler må forstås. Samtidig må vi fordømme Israel for voldsbruken, for politikken, for okkupasjonen. Det er en part som blir undertrykt, en som undertrykker. Dette går ikke å bortforklare. Jeg leser Øyne i Gaza i disse romjulsdager. Jeg leser sakte. Det er mye å ta inn over seg. Men boken anbefales på det sterkeste. Anbefaler også Dagsavisen i dag. Støtt Norsk folkehjelp.