Jeg er oppvokst i drabantbyen Loddefjord i Bergen. Som bergenser er jeg selvsagt patriot på vegne av byen min, laget mitt og alt det flotte Bergen har å by på. Loddefjord er en viktig del av dette, kanskje det aller viktigste.

Herlige Loddefjorden, å hvor skjønn du er

Loddefjord vokste frem i takt med meg selv, tidlig på 70-tallet. Inspirert av gudene vet hva bygget man store høyblokker, mange lavblokker og rekkehus. Folk ble plassert tett i tett. For mange en drøm på den tiden, men kanskje også et sosialt eksperiment.

Deiligste sted på jorden, kan ei bestrides at du er

Uten at jeg har studert statistikken grundig har Loddefjord stort sett vært på topp på de statistikkene man helst burde vært nederst på (som kriminalitet og rusmisbruk) og på bunn der man helst burde vært øverst (som levekår). Slik var det når jeg vokste opp, og slik er det fremdeles.

Høyt over dine enge rager Lyderhorn

Å være fra Loddefjord innebar for mange at man ble mødt med mange fordommer. Riktig nok en del fordommer som vi fortjente, men det var også mye ufortjent. For de fleste av oss synes det var flott å vokse opp i Loddefjord. Når vi møtte folk fra andre steder i Bergen fikk vi høre de merkligste forestillinger om Loddefjord og hva vi derfra bedrev. Kanskje derfor er mange av oss ekstra stolte over å være fra bygden vest i Bergen. Det at Loddefjord er vestkant er et paradoks i seg selv. Loddefjordprosjektet fra 1990 tallet var en innsats for å styrke bomiljøet i bydelen. Prosjektet var til og med pensumlitteratur i min vernepleierutdanning. Her pusset man blant annet opp senteret. Loddefjord Torg ble til Vestkanten. Dette var et av de mindre bra tiltakene etter min mening. Synd at man tok vekk Loddefjord navnet, da dette burde være grunnlaget for en ny og stolt identitet som Loddefjording. Loddefjord kommer aldri til å bli beste vestkant. Kanskje derfor jeg er mest glad i østre deler av Oslo, byen jeg bor i nå?

Her føler vi oss hjemme, her er det nok av rom

Det er ikke mange utenfor Loddefjord som har snakket positivt om Loddefjord. Så plutselig skjer det noe. Musikkmiljøet tar tak. John Olav Nilsen og gjengen og Fjorden Baby! går foran med noen fantastiske plater som slår gjennom på nasjonalt nivå. Loddefjord får mye omtale i media, og festivalen 5071 alle til Loddfjord blir en suksess (til tross for voldsomt regnvær). Det gjør noe med stoltheten vår. Plutselig skulle «alle» ønske at man var fra Loddefjord. Selv inkluderingsministeren jubler. Og kanskje har politikerne våre noe å lære av det som skjer i Loddefjord. Kanskje bør andre enn musikkpressen se nærmere på det som skjer i Loddefjord (kanskje kan Fontene la seg friste).

Så takk til alle som jobber for 5071 i dag, og som gjør meg enda mer stolt over å være fra Loddefjord (les mer om Loddefjord i Loddikkpedia). I 1944 skrev min morfar Loddefjordsangen. I 2010 spiller norges beste musikere inn sangen på nytt. Morfar hadde vært grådig stolt!

Loddefjordsangen:

Oppi Loddefjord der vil jeg leve
Oppi Loddefjord, ja der er ro
Der har farfar gått og strevet
Der har far min og sitt bo
Der vil jeg med mine never
rydde stein og bryte jord
Og i fremtiden hvis jeg lever
vil jeg sette eget bo
Refreng:

Herlige Loddefjorden, å hvor skjønn du er
Deiligste sted på jorden, kan ei bestrides at du er
Høyt over dine enge rager Lyderhorn
Her føler vi oss hjemme, her er det nok av rom

Fra Lyderhorn kan mitt øye skue
over hele mitt barndomssted
Nedi syd ser du kirketårnet
Overalt hviler bare fred
Ser du lien langs med fjellet,
ser du veien der den snor seg frem
Se den hvitmalte lille stue,
der har jeg mitt eget hjem
Refreng…

Her er samhold og her er lykke
Her kan alle sammen bo i fred
I hver sorg og i hver glede,
har vi hele folket med
Her vi føler oss som søsken
med hvert menneske på denne jord
Derfor holder vi alle sammen
av vårt kjære Loddefjord
Refreng…

Utsnitt av bilde malt av Jarle Ellingsen. På utsnittet ser man Loddefjordsangen, på resten av bildet kan man skimte Lyderhorn, Loddefjord og Loddefjord torg- logoen (bildet fotografert av fryktelig dårlig fotograf; meg):