Utstyr for strømstøt

Som jeg har fortalt i mine to foregående bloggposter har jeg nettopp vært på NAFO seminaret. 4 dager med fokus på atferdsanalytisk arbeid. Det kan dokumenteres at atferdsanalytisk behandling og innfallsvinkler kan bedre livskvaliteten til personer med ulike bistandsbehov. Det er dog en bakside av medaljen. Historien har vist at man under atferdsanalysens navn kan drive uetisk behandling og overgrep. Dette har skjedd her i landet og også andre steder. Heldigvis har atferdsanalysen utviklet seg til å bli en gjennomsiktig, åpen, dokumenterbar innfallsvinkel til utfordringer, og en innfallsvinkel som i stor grad tar i bruk positive virkemidler (les positiv forsterkning av ønsket atferd). Da er det desto mer sjokkerende å lese om MDRI (mental disability rights international) sin rapport fra the Judge Rotenberg Center (JRC).

Judge Rotenberg Center i USA behandler flere hundre elever med utfordrende atferd, mange med utviklingshemning. Selv om de også i stor grad baserer seg på positive strategier, bruker de også rystende straffemetoder. Reiming, isolasjon og strømstøt brukes for å straffe uønsket atferd. Dette er metoder jeg med hånden på hjertet trodde var avlegs. Rapporten, Torture not treatment, har ført til at MDRI har rapportert senteret til FN for bruk av tortur. Hvis rapporten stemmer er det vanskelig å være uenig om at dette er forferdelige overgrep overfor personene som blir påført dette. Det er i tillegg misbruk av atferdsanalysens navn.

Jeg har mange ganger diskutert bruk av straffemetoder. Jeg har også brukt dette i behandling av alvorlig farlig atferd, og tror fremdeles at jeg i noen situasjoner kunne gått god for slik bruk i dag. Gjennom lovverket som regulerer bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning, sosialtjenesteloven kap 4a, har man fått et særskilt fokus på slike problemstillinger. De fleste straffemetoder kan vanskelig forsvares innenfor dette lovverket. Men; det er ikke alltid like enkelt som det ser ut for. La oss hypotetisk tenke oss at noen få gjennomføringer av straff, la oss si bruk av strøm, kunne redusere livsfarlig atferd til null i frekvens. Noe som igjen kunne medføre at personen kunne være alene uten folk som fotfulgte han, kunne slippe unna langvarige restriksjoner og holding, samt unngå massiv medisinering. Kan da virkemiddelet forsvare målet? Dette er et drastisk eksempel, som selvsagt setter det på spissen. Bivirkningene av et slikt tiltak ville sannsynligvis være så store at det ikke kunne latt seg gjennomføre med et slikt resultat. Hadde man hatt lov til å gjøre noe slikt ville man sannsynligvis nedprioritert det vanskelige og tålmodige arbeidet det kan være å drive atferdsendring med fokus på positive strategier. Men det kan være virksomt som et etisk tankeeksperiment. Man trenger ikke lese mye av den gjeldende rapporten fra mdri for å forstå at det de driver med er svært problematisk.

JRC forsvarer selvsagt sitt behandlingsopplegg (se hjemmesiden deres for deres forsvarsdokument). Mye av forsvaret er ganske likt mitt tankeeksperiment over. Atferden er så alvorlig, ingen annen behandling virker, deres behandling virker. De påpeker også direkte feil i MDRI sin rapport. Uansett hvem som ha rett i de faktiske forhold; jeg blir selvfølgelig svært skeptisk til arbeidet til JRC, men jeg tror det er viktig å tenke over problemstillinger som dette fra tid til annen.

Se innslag fra NBC om saken her. Et søk på youtube gir også mange interessante innslag.