Jeg vil ha en barnevernpedagog, sosionom eller vernepleier i LOs toppledelse. Nemlig!

LO er Norges viktigste hovedorganisasjon for arbeidstakere. Ikke på grunn av at sakene deres nødvendigvis er bedre enn andre organisasjoners saker. Ikke på grunn av at arbeidstakerne som er organisert i LO er viktigere enn arbeidstakere i YS, Unio eller andre organisasjoner. Og heller ikke på grunn av at de fleste av landets vernepleiere er organisert i LO. De er viktigst rett og slett på grunn av at de er størst. Og. Særlig viktig er LO i tider der Arbeiderpartiet styrer landet. Sånn er det bare.

Siden LO er så viktig, er også hvem som leder LO viktig. Neste år på LOs kongress skal det velges flere nye personer til organisasjonens toppledelse. Når nå kabalen legges håper jeg at noen våger å tenke litt nytt.

Jeg er LO medlem og det er jeg stort sett godt fornøyd med. Men. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid er like glad i LO. Det irriterer meg at LO ikke har nok fokus på forholdene til høgskoleutdannede/ profesjonsutdannede kvinner i offentlig sektor. Det irriterer at ulike forbund innad i LO aktivt verver samme folk (eksempelvis vernepleiere). Og. Det irriterer meg at noen synes å tro at det kun er LO av arbeidstakerorganisasjonene som tar samfunnsansvar. I tillegg er det tullete at man tilsynelatende må være medlem av AP for å sitte i LOs toppledelse. Grrrr!

Jeg vet om mange vernepleiere som synes det er underlig at ikke FO, som er vernepleiernes fagforening, er en del av Unio der de gruppene det er nærliggende å sammenligne seg med er organisert. Sykepleierne, ergoterapeutene, lærerne.

LO er heldigvis i utvikling. De siste årenes tariffuttalelse har vært tydelig på at fronfagene ikke skal være til hinder for særskilte løft for de gruppene som vi vernepleiere tilhører. LO har utvidet kontakten med andre politiske partier. Og jeg er helt sikker på at en tettere dialog om organisering av vernepleierne i LO ville roet min irritasjon.

Den utviklingen bør også gjenspeile valget av toppledelse neste år. For det første er det på høy tid at en høgskoleutdannet/ profesjonsutdannet kvinne fra velferdstjenestene velges inn. Altså aller helst en barnevernpedagog, sosionom eller vernepleier. Et FO medlem i LOs ledelse hadde utgjort en forskjell. Jeg har tiltro til at både Gerd Kristiansen og Kristian Tangen, som begge kommer fra helse- og omsorgssektoren, ivaretar denne sektoren på en utmerket måte. Men. En høgskoleutdannet/ profesjonsutdannet kvinne i ledelsen hadde vært et viktig signal om at også LO tar på alvor de særskilte utfordringene denne gruppen kvinner i offentlig sektor har. Særlig når det gjelder lønn og arbeidsforhold. Det hadde vært et strålende signal om at LO også vil ha fokus på velferdsstatens profesjoner. At LO i enda større grad vil stå sammen med Unio i kampen for velferdstjenester med høy kompetanse.

For det andre. Som en del av utviklingen av LO har man også sett at et samarbeid med andre partier enn Arbeiderpartiet har vært nyttig. Det har blitt tydelig de siste årene. Mange etterlyser oppmyking av de tette båndene mellom LO og AP. For eksempel har SV har vært svært tydelig på arbeidstakersaker i det siste. Vikarbyrådirektivet, rett til heltid og forsvar av streikeretten er tydelige eksempler på dette. Er det ikke på tide med en SVer i LOs ledelse?

Når noen nå snakker sammen om hvem som skal lede organisasjonen min; tenk nytt. Jeg vet at dette er en kabal som må gå opp. Forholdet mellom privat og offentlig sektor må stemme. Det må selvsagt være kjønnsbalanse. Og, kjøttvekten rår; de store forbundene må få sitt. Kanskje går det ikke denne gangen. Men debatten må starte nå. Så blir det kanskje mulig neste gang.

(og det burde vel ærlig talt ikke være veldig vanskelig å finne en kvinnelig sosionom, med hjerte og hode godt plantet i LOs grunnleggende verdier, og med medlemskap både i FO og SV…:-)).