Cato Brunvand Ellingsen

Kvinnens rett til å bestemme over egen kropp skal og må være ukrenkelig. Retten til fri abort er ikke bare en av de viktigste kvinnefrigjøringssakene. Det er en svært viktig sak for oss alle.

Derfor er det også både utfordrende og skremmende når Gro Nylander i kveldens Aktuelt på NRK misbruker saken i et sorteringsfremmende formål. For. Det er faktisk det hun gjør.

Programkomiteen i Høyre har kommet med forslag om å endre abortloven slik at ”egenskaper ved fosteret ikke er et selvstendig abortkriterium etter grensen for selvbestemt abort.” Dette har skapt debatt, også innad i Høyre. Det er forståelig.

Som i debatten om tidlig ultralyd er ikke bare innholdet i debatten utfordrende. Språkbruken er det også. Jeg tror på mange når de sier at de ikke ønsker et sorteringssamfunn. Selv om de ønsker tidlig ultralyd, og også når de er skeptisk til programkomiteen i Høyre sitt forslag. Men. Det er faktisk litt befriende når Gro Nylander er overtydelig på ønsket om sortering. Når hun fremhever at når man begynte å tillate abort var det for å unngå at folk fikk syke og handicappede barn, så er det vanskelig å ikke snakke om sortering. Sortering av kommende barn på bakgrunn av egenskaper ved fosteret. Er det virkelig dette som er abortlovens formål?

For meg er abortloven viktigere enn som så. Jeg kan ikke forstå noe annet enn at om man bruker loven som et argument for å kunne sortere bort fostre med egenskaper man ikke ønsker, så svekker man lovens intensjon. Hvilke egenskaper som fremkaller begreper som sykdom eller funksjonsnedsettelse varierer fra tid til tid, og fra kultur til kultur. Kvinnen skal på et fritt grunnlag, uavhengig av begrunnelse, kunne velge å ta abort, men på et eller annet tidspunkt i svangerskapet må retten til fri abort innskrenkes. Dagens lovverk setter dette tidspunktet ved utgangen av 12 svangerskapsuke. Etter dette må vi ha et sett med begrensninger. Og her trenger jeg virkelig hjelp. For jeg kan bare ikke forstå hva som er kvinnefrigjørende ved å kunne abortere fostre med Down syndrom, men ikke kunne gjøre det med fostre uten noen påvisbare funksjonsnedsettelser. Kan du som leser dette forklare meg det så blir jeg veldig glad.

Selvsagt er det ingen (kanskje bortsett fra noen svært få radikale amerikanske aktivister med funksjonsnedsettelse) som i utgangspunktet ønsker å få barn med funksjonsnedsettelse. Men. Når Gro Nylander uttaler seg slik hun gjør mandag, avviser hun samfunnets rolle i å definere hva som er sykdom, funksjonsnedsettelse og hun fremmer på mange måter holdninger som skaper funksjonshemning. Det er for så vidt greit at hun er ærlig på sine meninger. Da er det lettere å bekjempe dem. Dessverre er jeg også redd for at hun bidrar til å svekke abortloven og dens legitimitet. Det er problematisk.

Mange har fortsatt debatten på sosiale medier. Best synes jeg Toril Heglum er når hun skriver følgende på sin Facebook-profil:

Gro Nylander, du snakker i alle fall ikke for meg!!

Direkte uhørt av en så kjent stemme i offentligheten å skyve oss foran seg slik hun gjorde i debatt om Høyres forslag på å justere abortlovens § 2-c om nemndbehandling av abort på grunnlag av fosterets egenskaper i Aktuelt på NRK i kveld: «Ikke minst de som selv har handikap, de er jo selv veldig opptatt av at det skal være færrest mulig som har det like vanskelig som de selv har hatt det»

I’ve got news for you: Det største problemet jeg har som funksjonshemmet i det norske samfunnet, er slike fordommer som du skilter med her. Det som i størst grad truer min livskvalitet, er at andre stiller spørsmålstegn ved den.

I tillegg syns jeg det var ganske frekt å påstå at det var «nettopp» for å slippe å føde «syke og handikappede barn» at abortloven kom. Æh… Hva med noen tusen uønskede og ikke-planlagte svangerskap? Helt uten kunnskap om fosterets egenskaper, som den gangen ikke var tilgjengelig? Da har man troverdighet når man argumenterer for at det handler om kvinnens situasjon, og kvinnens valgfrihet. Når man endrer fokus fra kvinnen til fosteret, for å granske egenskapene – da har det blitt til noe annet. Slik jeg har forstått Høyres forslag, innebærer dette bare at man beholder fokuset på kvinnen og hennes situasjon, og da kan selvsagt viten om arvelige tilstander, sykdommer, skader hos fosteret være en av flere variabler som teller. Sammen med resten. (sitert med tillatelse fra Toril)

PS! Her finner du lenke til Aktuelt 11. mars 2013