”En av mine største ønsker er at ALLE Sosialist-svina i NAV-systemet blir byttet ut med effektive borgerlige nav-ansatte,og at alle de tidligere sosialist-navansatte må trekke kølapp på NAV DE OGSÅ i fremtiden,DET hadde vært vidunerlig å overvært:)”
I august ble Anni Rachmawati Godager drept. Hun var ansatt på NAV Grorud og ble drept på jobb. Fredag 4. oktober er dette hovedsaken til A-magasinet. Samme dagen tikker to urovekkende kommentarer inn på min blogg. Kommentarer som nettopp retter seg mot NAV-ansatte. De har ingenting med A-magasinets reportasje å gjøre. De er relatert til debatten etter mitt innlegg om Siv Jensen og språkbruk. Kommentarene gjør meg sint. Rett og slett forbannet. Særlig når tilfeldighetene gjør at de kommer samme dagen som vi alle blir påminnet den tragiske hendelsen på Grorud.
Jeg er en av dem som flere ganger har tatt til orde for offentlige tjenester som i større grad må være på lag med tjenestebrukerne. At vi som tjenesteytere skal sette mer pris på den erfaringen og kunnskapen som tjenestebrukerne fremviser. Også når disse er sinte, frustrerte, lei deg. Uavhengig av vår (skrå)sikkerhet på vårt fag eller vår juss, er det tjenestebrukeren som selv eier sin egen opplevelse. Sin egen opplevelse av sitt møte med deg som helse- og sosialarbeider. Sitt møte med ”systemet”. Det er mange som opplever å ikke bli ivaretatt på en skikkelig måte. Det er mange som ikke blir ivaretatt på en skikkelig måte.
”De er avskyelige sosialist-parasitter hele gjengen,fordømte kollektivist-avskum,som alltid går en hel flokk etter enkelt-individer,enten det er byråkrater eller blitzer-pakk.”
Media har i de siste årene servert historie på historie. Om hvor dårlig folk blir ivaretatt av NAV. Historiene fører ofte, med rette, til stort engasjement. Det bidrar kanskje til at folk har et generelt dårlig inntrykk av NAV. Men, hvor ofte har du tenkt på hva dette gjør med de ansatte i NAV? Hvor ofte hører vi deres historie? Hvordan er det egentlig å jobbe i et system som nesten daglig får negativ omtale i media? Media har en viktig rolle i å formidle historiene om folk som blir dårlig behandlet. Men de har også ansvar for å formidle alt det bra arbeidet som skjer hver dag. Av mange mange NAV ansatte som stiller opp for dem som har det vanskeligst her i landet.
Vi må være forsiktig med å individualisere når NAV gjør en dårlig jobb. Selvsagt finnes det både dyktige og dårlige tjenesteutøvere også i NAV. Som på alle andre arbeidsplasser. Men, bortsett fra tjenestemottakerne, er det de ansatte som er NAV sin viktigste ressurs. I går la den kommende regjeringen frem sin regjeringsplattform. Der er det mange flotte ord. Blant annet slår de fast at det er de ansatte som er kommunehelsetjenestenes viktigste ressurs. Det er viktig å fremheve at dette også gjelder NAV. Jeg tror dessverre det er lett å se på leger, sykepleiere og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten som døråpnere og helter (englene i hvitt), mens man ser på sosionomer, velferdsvitere og andre i NAV som portvakter og/ eller folk som deler ut bjørnetjenester. Både media, vi som er aktive på sosiale medier og alle andre har et ansvar for også å fremheve det gode arbeidet og de gode opplevelsene en har i møte med NAV. Også NAV består av folk.
Debatten etter hendelsen på Grorud har hatt fokus på sikkerhet. Det er både naturlig og viktig. Sikkerheten til dem som jobber i NAV er grunnleggende. Men vi må se større på det. Når Mimmi Kvisvik, leder av FO, sier at man må ha en helhetlig tilnærming til sikkerhet har hun veldig rett. Personer med bistandsbehov trenger tett oppfølging av folk med høy kompetanse. Både i NAV og ikke minst i helsetjenestene. Det trengs nok folk i vanskelige situasjoner. Det må ikke bare bli fokus på metalldetektorer og infoflyt.
Jeg kan dessverre ikke dele de to omtalte kommentarene med dere. De to utdragene som jeg her har kommet med er deler av kommentarer som bruker hendelsene 22. juli 2011 som grunnlag for å oppfordre folk til å hevne seg mot NAV-ansatte. Kommentarene er nå sendt til politiet. Dessverre tror jeg at dette ikke er enestående eksempler. Dette er sikkert noe mange andre bloggere opplever hver dag. Det gjør meg enda mer sint. Vi kan ikke akseptere at folk bruker internett til å spre hat mot offentlige ansatte. Vi må si i fra.
NAV og de NAV ansatte har et ansvar for deres renomé. Vi må forvente at også offentlige etater og ansatte har stor grad av service-innstilling og fleksibilitet. Men vi andre har i høyeste grad også et ansvar. Vi må si i fra også når ting er bra!
Kjenner du en NAV-ansatt? Gi han eller hun noen gode ord. I dag. Si at de gjør en viktig jobb, disse som er velferdsstatens frontsoldater. Denne bloggposten tilegner jeg min gode vernepleierkompis Frode. Din innsats i NAV er uvurderlig. Takk for at du gjør det du gjør. Tusen takk, Frode!
For, selv om det kan virke sånn i mediaoppslag og politiske uttalelser, det er ikke NAV som er trollet. Trollene finner du blant oss selvoppnevnte kommentatorer i internetts mangfoldige skoger.
PS! Dette innlegget kommer ikke til å være åpent for vanlige kommentarer. Hele hensikten er å gi ros til ansatte i NAV. Har du en NAV ansatt du ønsker å gi ros, eller en god historie fra ditt møte med NAV, oppfordrer jeg deg til å skrive en kommentar. Har du noe å klage på, finn et annet sted.
Cato Brunvand Ellingsen 
09/10/2013 at 09:06
I dag skal FO Bergen ha medlemsmøte med 12 flotte, engasjerte og dedikerte NAV ansatte i Bergen kommune. Her stiller medlemmer på tvers av roller og ansvar. I dag står to tema på agenda som selvsagt gjensidig påvirker hverandre. Nedleggelsen av ABT temaet og vold og trussel om vold, mot ansatte i NAV. Det er med stor ære og ydmykhet at vi hovedtillitsvalgte stiller på møte; etter invitasjon fra en engasjert tillitsvalgt. Til NAV ansatte! Renathe Remes Øen; tillitsvalgt i FO
10/10/2013 at 06:40
Jeg møtte en engel på NAV. Jeg svarte på spørsmålet om jeg var blitt bedre de siste fire årene mens jeg var tidsbegrenset ufør. Ja, svarte jeg, ‘jeg har følt mere kvalitet og fred ettersom jeg har sluppet alt som trekker meg hit og dit av møter, utprøvinger, tester, skjemaer, menneskers spørsmål og krav. Men frisk er jeg ikke, og det blir jeg heller ikke ettersom jeg er født med sykdom og det ikke kan helbredes. Jeg har hatt godt av fred, det har gitt meg tid til å bearbeide en del, men det er mye igjen. Det jeg er redd for nå er at jeg skal bli krevd å dra ut i tiltak og flere utprøvinger. For da går jeg ned for siste gang, da orker jeg ikke reise meg flere ganger. Jeg har ikke råd til å gå ned flere ganger, min familie har ikke råd til det. Det er viktig at jeg kan stå i alt det vi har av utfordringer med mange utfordringer i familien. Jeg trenger å rette kreftene jeg bruker mot mål om å få meg selv og familien opp og frem. Jeg har lite krefter og de er meget dyrebare.’ Jeg var redd. Redd for å høre samme svaret jeg hadde hørt før,- svaret som krympet meg og gjorde meg liten : ‘Vi tar ikke hensyn til din familiesituasjon’. Men det svaret kom ikke, for hun så mildt og sterkt på meg: ‘ Da er du ikke blitt friskere, du er bedre fordi du har fått være i noen år. Og når jeg hører hva du forteller (jeg fortalte litt mere detaljer enn det som kommer frem her) så hører jeg at du har mere enn nok og ser at du har hatt mye og prøvd mye (Hun hadde kikket over papirene mine. Jeg hadde vært i systemet i 19 år). Jeg råder deg til å søke varig ufør, så skal du få slippe å ha Nav hengende over deg, også kan du heller komme til oss hvis du noen gang skulle føle deg bedre og trenger oss.’ Jeg føler jeg selv viste tillit og vilje til å bidra i fellesskapet. Med så lite som jeg har så må jeg bidra til det alle nærmeste. Meg selv og de jeg lever sammen med. Jeg ble målløs av respekten og begynte å gråte. Jeg var så lettet. For ei dame! De gangene jeg møter på noen floker hos nav gjennom mine barn som gir ekstra utfordringer, så klyper jeg meg i armen for å minnes engelen som finnes. Jeg kløp meg i armen da jeg satt der, og jeg bruker det for å minnes at det finnes dyp forståelse og bredt perspektiv som gir godt håp. Takk til det flotte mennesket!
10/10/2013 at 16:51
Som tidligere NAV-ansatt kjenner jeg mange flotte NAV-medarbeidere, som både er lojale i forhold til arbeidsgiver og samfunnsoppdrag, og som gjør sitt ytterste for å komme den enkelte tjenestemottaker i møte på aller beste vis. Det betyr ikke nødvendigvis at tjenestemottaker har rett på alt vedkommende trodde i utgangspunktet. Det betyr god veiledning i forhold til rettigheter og plikter, etter å ha hørt den enkelte tjenestemottakers historie. Og god veiledning i forhold til hva som evt vil være riktig for den enkelte i forhold til å komme (tilbake) «på sporet». I dag vil jeg takke Eli, Wenche,Torhild, Anne, Randi, Hanne, Ann-Kristin, Ingrid, Jens, Lisbeth, Jorunn, Berit, Inger Lise, Stein Olav, Elin, Eva, Vigdis og mange, mange andre for det engasjementet de har for jobben sin, for den «mertiden» de legger ned i arbeidet med andre mennesker og den omtanke og forståelse de har for den enkelte og for det helhetlige bildet.