Ok. Nå er jeg forbannet. Jeg er rett og slett skikkelig oppriktig forbannet. Mulig at det er tullete å bruke energi på noen små tweets, men når en av Norges fremste kommentatorer og feminister reduserer Marte W Goksøyr sterke tale på grunnlovsjubileumet på Eidsvoll til et angrep på grunnleggende friheter er det grunn til å reagere. Når hun i tillegg antyder at folk med Down syndrom ikke har en egen stemme blir jeg forbannet.
Marte W Goksøyr har en av de sterkeste stemmene i kampen for et mangfoldig Norge. Ja, selvsagt er hun en aktivist mot selektiv abort. Men mye mer enn det er hun en aktivist for målsettingen om et inkluderende Norge, verdens mest inkluderende land. Det var virkelig på sin plass at hun fikk en stemme på NRK sin direktesendte jubileumsforestilling fra Eidsvoll. High five til arrangøren som gir plass til stemmer som sjelden blir hørt. Grunnloven gir oss frihet til å være oss selv. For, alle er vi annerledes, som Goksøyr så riktig påpeker.
Likevel reagerer Dagbladets kommentator og kjent feminist, Marie Simonsen med å kritisere arrangøren for å slippe Goksøyr til. Ikke nok med det. Hun sier seg enig i at folk som er mot selvbestemt abort skyver henne foran seg i kampen. Med å si seg enig i det, tar hun samtidig fra Goksøyr retten til å snakke, og devaluerer hennes meninger. Hun stiller indirekte spørsmål ved om folk med Down syndrom kan ha en egen stemme.
Det hadde kanskje vært greit nok at en kommentator som Simonsen skyter litt fra hoften en kveldsstund på twitter. Det er jo det slike kommentatorer skal. Men, det er ikke greit nok. For Simonsen er ikke den eneste. Det er mange, spesielt på norsk venstreside, som mener det samme. En ting er at man er for selektiv abort, men på en eller annen forunderlig måte skal det meste puttes inn i abortkampsaken. Når kampen mot sorteringssamfunnet ikke kan foretas utenfor abortkampens arena tråkker såkalte feminister på den feminismen som jeg er så glad i. Den solidariske feminismen, som ikke bare har fokus på seg og sitt. Feminismen som ikke bare har fokus på gjennomsnittskvinnen, men som like mye ser at kampen mot samfunnsskapte barrierer er en feministisk kamp for alle.
For. Kampen mot sorteringssamfunnet handler ikke bare om selektiv abort. Kampen handler rett og slett nesten ikke om abort i det hele tatt. Kampen mot sorteringssamfunnet handler om muligheter til skolegang, tilgang til arbeidslivet, tilgang til samfunnsliv som i stor grad ikke er der i dag. Kampen mot sorteringssamfunnet er til forveksling lik kampen for kvinners rettigheter og muligheter. Når Goksøyr avslutter sin tale med kraftfulle «Jeg vil leve» burde det gi gjenklang på feminismens kamparena. I stedet for å hylle Goksøyr som en sterk kampfelle lukker Marie Simonsen døren og sier at ingen flere slipper inn på arenaen. Mangfold handler tydeligvis ikke om mangfold like vel.
Det er utrolig trist hvis det er slik at norsk venstreside og norske feminister ikke har plass til stemmen til utviklingshemmede. Det er ingen grunn til å tro at kvinner med utviklingshemning ikke har samme behov for felleskap og kamparena som alle andre kvinner har. Det er en overhyppighet av vold og overgrep overfor personer med utviklingshemning. Hatkriminalitet er utbredt. Kvinner med utviklingsheming har i svært liten grad muligheter til å ta en utdanning og komme inn i det ordinære arbeidslivet. Helsetjenestene er for dårlig. Det er denne kampen Goksøyr først og fremst frontet på Eidsvoll her om dagen. Det er den kampen vi feminister også må stille oss bak.
Som den 17 år gamle autistiske bloggeren Alice Hewitt nesten roper på bloggen sin:
disabled women and girls face more shit than you could ever know and i need you to undertstand
Ableism. Is. A. Feminist. Issue.
Jeg utfordrer landets feminister til å ta til motmele mot holdningene til Marie Simonsen. Landets feminister må også stå på barrikadene for kvinner med utviklingshemning. På plakaten kan det godt stå ”Ja til selvbestemt abort! Nei til sorteringssamfunnet”. For som Oddny Miljeteig (SVer og feminist) så klart sier det:
….og kampen mot sorteringssamfunnet korkje byrjar eller startar med abortlova. Det er i alle fall heilt sikkert.
Her kan du se Goksøyr sin tale.
Oppdatert 20.02.14:
Her er Marie Simonsens kommentar til denne bloggposten: 
Cato Brunvand Ellingsen 
18/02/2014 at 13:14
Takk for at du blir akkurat passe forbanna – nok til å formulere disse tankene!
18/02/2014 at 13:17
Og takk for din kommentar, Anniken!
18/02/2014 at 22:14
Takk for tankene dine!! Så sant og viktig , det du skriver! Håper mange får lese det!
18/02/2014 at 17:34
Heier på deg, Simonsen er i tåkeheimen her!
18/02/2014 at 18:03
Takk, og ja. Her bommer hun!
19/02/2014 at 00:04
Vernepleier – og stolt av deg!
19/02/2014 at 01:21
Helt utrolig at Marie Simonsen (m.fl) ikke ser at retten til å velge om man vil være forelder IKKE er det samme som retten til å velge hva slags barn man vil ha.
19/02/2014 at 03:47
Drøyt av Simonsen.. langt over akseptabelt! Å ikke unne meningsmotstandere talerstol er lite tolerant 😦
Bra at dette kommer frem.
19/02/2014 at 10:02
Jeg er ikke sint, men litt oppgitt. Over både Marte W Goksøyr, Marie Simonsen, men ikke fullt så mye over deg Cato.
Jeg synes debattene om tidlig ultralyd og senaborter, sammen med flere andre bioteknologispørsmål, er blant de aller vanskeligste å ta stilling til. Jeg mener er mangfoldig samfunn er et gode, og vel verdt å sloss for.
Og jeg har, til tross for tvil, tatt stilling. Jeg er i mot at alle gravide skal tilbys tidlig ultralyd, og jeg ønsker ikke å endre dagens grense for selvbestemt abort.
Jeg kjenner mange andre som synes spørsmålet er vanskelig, og som har tvilt seg frem til motsatt synspunkt. Ingen av de er for et sorteringssamfunn.
Mange av de deler min oppfatning om at samfunnet skal tilby folk den hjelpa de trenger for å kunne leve gode liv, enten man selv har nedsatt funksjonsevne eller er pårørende til noen som har det.
Jeg mener det er alt for mange som gjør forsøk på å forenkle denne debatten, og plassere oss i båser. Er vi mot et tilbud om tidlig ultralyd, så er vi dårlige feminister. Er vi for det, så ønsker vi oss et sorteringssamfunn.
Jeg har latt meg provosere, både av Marie Simonsen og Marte W Goksøyr tidligere, uten at jeg har tatt til motmæle mot noen av dem.
Jeg synes det er helt greit at NRK lar grunnlovsjubileet være et sted der politiske røster blir hørt. Men Cato, ville ikke du blitt provosert, dersom det bare var en som snakka om retten til å få velge selv, også etter 12. uke på jubileumssendinga? Ikke fordi den personen var dame, men fordi du var uenig?
Jeg tror ikke noen blir skjøvet foran i denne debatten. Jeg tror de som deltar har egne meningers mot. Men jeg håper flere tvilere tør å delta, ikke minst når debatten dras mot det vulgære, enten det er Goksøyr eller Simonsen som er årsaken. Og jeg tror det synspunktet som du og jeg deler ville tjent på en mer forsiktig og nyansert debatt. Mindre hammerslag i hverandres hoder og mer fakta, det er mitt håp for disse debattene i året som kommer.
19/02/2014 at 18:46
Hør hør. Jeg er veldig enig med deg, det er viktig med en nyansert debatt. En mye mer nyansert debatt. Jeg synes forsåvidt begrepet sorteringssamfunnet er et godt begrep, men vi må skille det fra tidlig ultralyd debatten, og særlig fra diskusjonen om selvbestemt abort.
Klart jeg kunne blitt provosert over at noen hadde fremmet kontroversielle ståsted som jeg var i mot. Men er dog usikker på om jeg hadde hevdet at hun ikke skulle fått lov å være der…
Takk for en viktig og god kommentar.