Ja, så er vi der igjen. Mobbing er på dagsorden. I media, rundt lunsjbordene og på FAU-møter. Trond og Torbjørn, landets to mektigste politikere på feltet, gjør seg høye og mørke. Vi skal legge frem de største endringene i antimobbearbeidet på ti år, sier Torbjørn. Vi trenger strakstiltak, sier Trond. Som om vi ikke har hørt det før. Sukk.
Det er rett og slett ekstremt provoserende å høre disse to guttene i Dagsnytt atten i dag gjøre dette til et latterlig politisk spill. Slutt!
Igjen er det fokus på straff. Hva som skal skje når mobbing har skjedd. Elever som mobber skal kastes ut av skolen. Skoler skal få bøter…. Jada. Jeg er både prinsipielt og faglig skeptisk til straff. Straff i seg selv bygger ikke ny, positiv atferd. Jeg er forsåvidt positiv til at rektorer, lærere og andre ansatte som ikke gjør jobben sin knyttet til mobbing må flyttes eller kanskje i sin ytterste konsekvens også bli sagt opp. Ikke som straff, men som et helt naturlig resultat av at de faktisk ikke mestrer jobben sin. Selvsagt etter at veiledning og oppfølging er gitt.
Men. Halloen. Hva hadde skjedd om skolen min, den jeg sitter i driftsstyret i, hadde fått bot? Hva hadde skjedd når vi da skulle vedta et budsjett i balanse. Jo, vi hadde kanskje måtte si opp miljøarbeideren eller legge ned bibliotekstilbudet. Skikkelig bra anti-mobbearbeid…
Igjen fokuseres det på helsesøster. Det er elendig at vi ikke har bedre dekning av helsesøstre. Det er vi alle enige i. Men halloen. Når Trond snakker om helsesøstertjeneste, når han hevder at helsesøster «er ofte den personen som er nærmest barnet i mange situasjoner, og en det skal være lett å gå til» så lurer jeg veldig. Så tror jeg han rett og slett har misforstått potensialet i en god skolehelsetjeneste. En god skolehelsetjeneste krever ikke at elevene skal komme til dem. En god skolehelsetjeneste kommer til elevene.
Så hva bør Torbjørn og Trond gjøre da? Her er mine fire tips:
- De må skille mellom mobberen og mobbing. Det er adferden vi skal gjøre noe med. Vi må slutte å stemple folk som bøller, mobbere, problembarn. Derfor er det ikke ”mobberen” som skal flyttes, men mobbeatferden som skal endres.
- De må slutte å tro at straff er gode langsiktige strategier.
- De må lære mer av de som gjør det bra. Det er blant annet mye som er bra med programmene som er satt i gang ved mange skoler. De må bare finne mer ut av hva som er de virksomme elementene i disse programmene. Programmene gir også et godt grunnlag for fokus på positiv atferdsbygging og sosial kompetanse. Samtidig må vi sørge for at ansatte har gode analyseferdigheter, og ikke bare er avhengig av reglene i omfattende skoleprogram. Derfor:
- Det er på tide å gjennomføre den tverrfaglige skolen. Bygg ut en skolehelsetjeneste som er tilstede i klasserommene, i skolegården og alle andre steder der elevene ferdes. Miljøterapeuter, vernepleiere og barnevernpedagoger, som er tilstede sammen med elevene. Først og fremst for å forebygge. For å jobbe for positiv atferd. For å motvirke at mobbing i det hele tatt skjer. «Alle» er for en tverrfaglig skole. Ja, selv utdanningsforbundet er veldig tydelig på dette. Det er bare det at politikere er for opptatt av straff, utvisning og politisk spill til å lære av profesjonene som i stor grad blir holdt utenfor skolen. Ja, Trond vil at elevene skal henvises til andre. Jeg vil at disse andre skal være tilstede på skolen, sammen med elevene. Hele tiden.
Cato Brunvand Ellingsen 
07/01/2016 at 23:23
Jeg er så enig!!! Eg kjempegodt argument for å få flere vernepleiere inn i miljøterapetroller. Lag aktivitet i organiserte former i stedet for å kutte ut aktiviteter. Aktivitet er for mange den gode veien ut av en mobbesituasjon. Aktivitet skaper samhold, kommunikasjon og det skaper samtaler mellom mennesker. Det er mye med aktivitet som er veldig bra. Synd ikke alle de «der oppe» ser det. Jeg er i ferd med å bli vernepleier og dette er en av sakene jeg brenner for. Tvang skaper tvang, frivillighet skaper frivillighet!!
08/01/2016 at 10:07
Takk for kommentar. Vernepleiere og andre profesjoner har mulighet til å skape et lag rundt eleven.
08/01/2016 at 02:37
Enig i alt, bortsett fra at jeg fortsatt mener at mobberen må bytte skole. Jeg har selv vært i den situasjonen der jeg ble mobbet så mye at et skolebytte ikke var til å komme utenom. Jeg vet hvordan det føles. Tanken «jeg vet hvordan jeg har det, men ikke hvordan jeg får det» var veldig mye til stede, uansett hvor ille ting allerede var. Den belastningen var ikke noe god å få på toppen av alt annet. Det å bli værende på den skolen var riktignok ikke noe alternativ for meg i det hele tatt på det tidspunktet. Da hadde nok mobberne lyktes med å ta knekken på meg fullstendig.
For å oppsummere; per dags dato er det dette som er virkeligheten mange plasser. Mange skoler gjør en så dårlig jobb i å forhindre mobbing, at det til slutt ikke er til å komme fra at mobberofferet selv må flytte. Ofte har jeg sett politikere si både det ene og det andre om hva som bør og ikke bør gjøres, men frem til noen kommer med en vidunderkur, hva med å bare innse at det foreløpig mest rettferdige i mange situasjoner faktisk er å flytte mobberen?
08/01/2016 at 10:11
Takk for at du deler.
Hvis valget stod mellom å flytte den som blir mobbet eller den som mobber så hadde jeg ikke vært i tvil. Men, hvis det er dette som er premisset så har i hvert fall mitt fag spilt fallitt. Vi må kunne så mye bedre enn dette. Ja, jeg vet at i mange tilfeller ender det opp med at mobbeofferet må flytte. Det er veldig forståelig at foreldre og elev selv tenker dette som en utvei. Men det må aldri være utveien skoleledelsen ser etter.
Jeg tror at med bredere kompetanse og kapasitet i skolen er det mulig å gjøre mer enn i dag.