Unnskyld språket. Men, nå er jeg dritt lei. Lei av streng og rettferdig. Ekstra lei av rettferdig.

 

Som småbarnsfar har jeg hørt snakk om urettferdig i mange år. Opplevelse av rettferdighet og urettferdighet er noe ungene har målt mine handlinger på hele tiden. Det er urettferdig at datteren får lese bok med pappa, til tross for at sønnen egentlig ikke ville lese bok. Det er urettferdig at sønnen får være lenger oppe enn datteren, selv om hun er trøtt som en strømpe. Alt som ikke er likt har potensiale til å bli betegnet som urettferdig. Unger; jeg er lei av det, og veldig glad for at dere nå er så store at dere (nesten) er sluttet med det. For selv om jeg ikke behandler dere likt så er det ikke urettferdig. Dere har ulike behov som må møtes på ulike måter. Det kan til og med være at jeg behandler dere urettferdig. Sånn er det bare. Jeg vet egentlig ikke. Jeg vet ikke hva rettferdig betyr lenger. Dere vet vel kanskje heller ikke hva det betyr?

 

Særlig ikke etter at disse politikerne bruker ordet i hytt og pine…

 

For. Jeg er også lei av at ordene rettferdig/ urettferdig blir brukt i samfunnslivet og politikken. Jeg er verken jurist eller filosof. Jeg aksepterer at innen jussen så har sikkert rettferdighet en presis betydning (jeg aner ikke). Men i dagligtalen bruker vi det uten at vi har en felles forståelse av begrepet. Hva vi legger i bruken av begrepet er svært forskjellig. Er det for eksempel hva jeg gjør som er rettferdig, eller resultatet av det jeg gjør som er rettferdig?

 

Jeg vil påstå at rettferdighetsbegrepet er blitt et slags honnørord uten innhold.

 

Et svært aktuelt eksempel er den pågående asyldebatten. Tilhengere av å sende de aktuelle barna, familiene, folkene ut av landet så fort som mulig uten reell asylbehandling, mener at å gjøre det vil være et tegn på en rettferdig asylpolitikk. Vel og merke en streng og rettferdig asylpolitikk. Jeg på min side, vil gjøre som ungene mine; skrike for full hals: Det er urettferdig! En rettferdig asylpolitikk vil være å legge barnets beste som grunnleggende premiss på lik linje som man gjør med andre barn i landet. Det er ingenting rettferdig med å sende en liten jente med autisme tilbake til Russland!

 

Så folkens. Jeg er lei av rettferdighet. Dritt lei. Det er blitt et honnørord uten innhold. Kan vi ikke bli enige om å la være å bruke ordet. La oss bruke ord som er mer konkrete. Som gjør at vi forstår hverandre.

 

Og hvis vi absolutt skal fortsette å bruke rettferdig, så la oss i det minste være enige om at rettferdig ikke er det samme som likt. Aldri!