Altså. Jeg kommer til å bli en gretten gammel mann. Se selv hvor jeg er havnet allerede som 44-åring. Mens alle andre deler det flotte filmklippet om Manglerudhjemmet i Oslo, må selvfølgelig jeg komme med noen kritiske innvendinger. Surpomp, altså. Sperr meg inne bak totalinstitusjonens vegger før det er for sent.

 

Her om dagen  gikk et lite klipp fra en forelesning gjort av lederen for Manglerudhjemmet viralt (som det visst heter når slike klipp deles og deles og deles blant tusenvis av Facebook-brukere). Det er jo i utgangspunktet flotte greier. Vi skal og må glede oss over alle dem som bidrar ekstra til en bedre velferd for eldre. Uavhengig av om dette skjer i kommunale tilbud eller i kommersielle tilbud. De av oss som er skeptisk til kommersialisering av velferdstjenester har nok av andre argument enn manglende kvalitet og innovasjon. Jeg synes det er skikkelig flott at fagfolk er kreative, nytenkende og at de også viser frem det gode arbeidet de gjør. Mer av det. Både politikere og vi som jobber i tjenestene må bli mye mye flinkere til å vise frem alt det flotte spennende som skjer ute i disse tjenestene, i virkeligheten, i livet til folk.

 

Jeg har dog egentlig lyst til å si at det skulle bare mangle. Skulle bare mangle at en i 2016 får drikke alkohol og velge egen mat der en bor, selv om en er gammel og syk. At en, selv om en er gammel og syk, skal få slippe å bo på områder som er mye mer institusjonspreget enn det som er nødvendig. Eksemplene med de lange korridorene og møblene langs veggen er gode og triste på en gang. Det skulle bare mangle at ansatte gjorde det de kunne for å motvirke de negative effektene av institusjonaliseringen som et sykehjem tross alt innebærer. Derfor er jeg faktisk både overrasket og litt trist over at dette klippet gir så stor gjenklang i befolkningen. Riktignok ser det ut for at ethvert sykehjem nå skal vise frem sin egen pub. Jeg håper det ikke er antall alkoholenheter servert som blir målt neste gang kvaliteten skal sjekkes på landets sykehjem.

 

Vel. Midt i denne konkurransen om hvilket sykehjem som har den fineste puben eller butikken synes jeg det faktisk er noen som bør be folk stoppe opp litt og stille seg spørsmålet om det faktisk er dette vi ønsker. Det kan jo passe bra at det er meg. Vernepleier utdannet rett etter ansvarsreformen. Reformen som tok mål av seg å legge ned totalinstitusjonene. Reformen som har vært et forbilde for de fleste velferdsreformene de siste to tiårene. Min ryggmargsrefleks gir meg nemlig noen tydelige vonde stikk når disse sykehjemmene blir omtalt. Når konkurransen nærmer seg en konkurranse om hvem som er flinkest til å bygge og drive de fineste totalinstitusjonene…

 

Ideen om totalinstitusjonens fortreffelighet bør nemlig bli liggende på historiens skraphaug. Ved å utvikle sykehjem på den måten som det nå fortelles om i media er inspirasjonen fra demenslandsbyene blant annet i Nederland tydelig. Demenslandsby, altså. Før jeg går videre så bare bruk to sekunder på å smake på det ordet. Demenslandsby. For en vernepleier utdannet midt på 90-tallet er dette rett og slett et grusomt begrep. De Hogeweyk utenfor Amsterdam har utviklet en landsby full av folk med demens. Her får de alt de trenger. Men. De samler altså syke gamle mennesker segregert fra resten av samfunnet i en såkalt «Self-contained Village». En komplett verden innenfor landsbyens gjerder, som noen vernepleierstudenter beskrev det i en bacheloroppgave om temaet.

 

Hva blir det neste? For vi kan vel ikke stoppe med demente? Kanskje det neste er å samle alle utviklingshemmede i store områder, langt borte fra oss andre. Der kan de ha sine egne butikker, puber og restauranter. Det høres vel fint ut… Eller. Det høres ut som noe vi har prøvd før.

 

Det ser selvsagt utrolig flott ut at en bygger bedre og mer variert tilbud innenfor institusjonens murer. Det er flott. Men vi skal være klar over de mulige negative konsekvensene dette kan medføre. Jeg tror det kan begrense valgfriheten for de som bor i institusjonen. Kombinert med fremtidens mulige begrensede økonomiske muligheter der tilbudet utenfor murene blir mer og mer begrenset, det er jo ikke behov for å følge til frisøren, butikken, restauranten når de har det samme på institusjonen, så ser ikke nødvendigvis fremtiden så lys ut. Det koster mer å følge folk til butikken, puben, idrettshallen enn å lage lekebutikk og drikkebule innenfor institusjonens rammer. Det kan være at det er slik fremtiden er, men da får vi si det høyt. Vi ønsker å bygge opp igjen totalinstitusjonen for å spare penger.

 

Jeg synes også vi skal tenke over hvilke samfunnsmessige konsekvenser slik segregering kan innebære. Jeg tror det skaper et mindre raust og inkluderende samfunn. Et samfunn der vi aksepterer at folk flyttes bort på bakgrunn av en diagnose. Vi andre slipper å se dem, snakke med dem, pleie dem. Går det med de med demens så går det vel med de utviklingshemmede, autistene og alle andre som trenger bistand. Fortsetter vi å konkurrere om hvem som har den beste puben på institusjonen, skaper vi segregering i det godes navn.

 

”Se så fint det er. De har det så bra. Mange kommer seg ikke ut. Det kan jo du se selv. De er syke. Gamle. Dårlig til beins. Forvirret eller mer alvorlig kognitiv svikt. Er det ikke da bedre at de får butikk, restaurant og pub i sitt eget hjem?”

 

Kanskje.

 

Men hva er det egentlig slike argument sier. At det ikke er plass til syke, forvirrete, gamle, funksjonshemmede mennesker i samfunnet vårt? At så lenge de fysiske «skavankene» tilsier at de ikke selv klarer å komme seg ut, så skal vi ikke tilrette samfunnet slik at de likevel får muligheter?

 

 

Jeg sier ikke at det er feil å ha pub, restaurant og butikk på et sykehjem. Jeg sier ikke at det ikke kan være lurt og veldig bra for de som bor der å utvikle tilbud som er tilpasset deres behov. Jeg bare sier at det kan være lurt å stoppe opp litt og tenke. Tenke over hva en slik utvikling kan innebære. Hvor vi kan være på vei?

 

Sånn. Det var det. Måtte bare dele min bekymring. Så får dere heller mene at jeg begynner å bli en sur gammel gubbe. Mon tro om de ikke kan lage en sånn institusjon også for meg, så slipper dere å ha noe med meg å gjøre…Håper bare det er en Brann-pub der!