Denne uken skjedde det. Bent Høie og resten av hans støtteapparat plukket ut førstelaget. Førstelaget blant kommunenes tjenestebrukere. Han bestemte hvem av kommunens borgere som er viktigst, og hvem det ikke er så viktig å bry seg om. Ikke overraskende, men fortsatt trist som faen, er det folk med utviklingshemming som blir plassert på andrelaget.
Det har ligget i kortene lenge. Regjeringen vil lovfeste visse profesjoner i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I lovforslaget som regjeringen oversendte stortinget denne uken foreslår de å lovfeste lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesøster, psykolog og ergoterapeut. Det høres sannsynligvis skikkelig fint ut. Dette er jo de profesjonene de fleste av oss trenger for å få fullgode tjenester når vi av ulike grunner trenger bistand fra kommunes tiltaksapparat. Høringen viser også at mange er enige med Høie. Det er dette som er A-laget. Det er selvsagt heller ikke overraskende. Det er jo en profesjonsbonanza uten like. Alle de store sterke faggruppene inkluderes. Faggruppene som yter tjenester til alle oss med makt i samfunnet. Helsenorges maktstrukturer viser seg frem fra sin sterke side. Maktstrukturene opprettholdes og forsterkes.
Mens A-laget spiller med flomlyset på står b-laget tilbake i mørket. B-laget som sårt trenger ytterligere kompetanse for å oppnå sitt fulle potensiale. Folk med utviklingshemming trenger ofte omfattende tjenester av høyt kvalifiserte fagfolk. Tjenester som ofte er kjennetegnet av stor grad av kompleksitet. En kompleksitet som ikke kan dekkes av tradisjonelle helsefaglige profesjoner alene. Med regjeringens valg av A-lag, sender de et klart signal til landets kommuner om at denne kompleksiteten ikke er så viktig. De sier at sykepleiere skal prioriteres foran vernepleiere. De sier at de som trenger sykepleierfaglig kompetanse skal prioriteres foran de som trenger vernepleierfaglig kompetanse. De bestemmer hvem som skal spille på den nye flotte flate gressmatten og hvem som skal spille på den humpete gjørmete løkka der ute på utkanten. På utkanten av normalen.
Cato Brunvand Ellingsen 
01/04/2017 at 23:28
Jeg synes det er forståelig at man ikke lovfester vernepleiere for erfaringene fra vekstbedrifter som har vært trykt i media viser at såkalt kompetanse ikke alltid er av det gode.
02/04/2017 at 13:00
Som medlem av Lupe mener jeg bestemt at vi IKKE børe utelate vernepleiere, men heller styrke deres kvalifikasjoner både i praksis og teori. Det er klart at det er store mangler og kunnskapshull i begge profesjoner som bør tettes og forbedres.
02/04/2017 at 21:15
Enig. Det er absolutt behov for videre utvikling og styrking av profesjonsutdanningene (også vernepleierprofesjonen). Jeg personlig er i mot lovfesting i utgangspunktet, men når en først går den veien så bør også vernepleiere med.
02/04/2017 at 12:47
Ja, som det er framlagt av Hendeneilommahøie ser det til tider dystert ut.
I Oslo med Thorkildsen som fanebærer for bla eldreomsorgen ser det enda verre ut for C-laget pensjonistene.
Undertegnede har deltatt i flere media dekte møter der hun med flere som skal være ansvarlige lyste med sitt fravær.
Vi i Pensjonistpartiet er veldig glade for at vi har fått et nytt parti, Helsepartiet som virker ha mere å stille oppe med enn en samlet opinion med ALLE politiske partier når det gjelder både kompetanse og erfaring innen Helse og Omsorg.
02/04/2017 at 21:13
Hei Knut
Det blir spennende å følge hva Helsepartiet kan få til. Er i utgangspunktet ikke så glad i slike ensakspartier, men de kan kanskje sette på dagsorden noen saker som ellers drukner. Håper de har fokus på hvordan ting kan gjøres og ikke bare blir et protestparti.