I tillegg til alt det andre som nødvendigvis hører med til planleggingen av juletiden i heldøgns omsorgstjenester, og det er ikke så lite, så dukket det plutselig opp et spørsmål jeg ikke hadde tenkt så mye på. Hva skal du gi i julegave til dine medarbeidere? 

I dag på lørdagshandlingen forstod jeg plutselig at det nærmer seg jul. Julemat og julegavetipsene var synlige i de fleste butikkene. Da kom jeg også på denne lille utfordringen jeg hadde i fjor på denne tiden av året. Kanskje du kjenner deg igjen?

For et år siden var jeg nemlig leder, og det viste seg at det var helt opp til den enkelte leder på hvert enkelt tjenestested å finne ut hva og hvor mye en skulle gi i julegave til de trofaste ansatte som hadde stilt opp for å bidra til best mulig tjenester det siste året. Hva skulle jeg gi mine ansatte til julegave?

Jeg må innrømme at jeg synes dette var litt vanskelig. Jeg har fått noen skikkelig fine julegaver av mine arbeidsgivere opp gjennom årene, men oftes har jeg fått ting og tang som ganske så fort havner i en eske, i et skap eller på loftet. Samtidig er det jo en fin anledning å markere at julen står foran oss, og at det er tid for å stoppe litt opp og anerkjenne hverandre for innsatsen det siste året. Som jeg skrev i julebrevet til mine medarbeidere:

«Jeg tror verken på Jesus eller julenissen, men jeg tror på positiv forsterkning. Jeg tror at julen er en ypperlig anledning til å stoppe opp. Klappe folk på skulderen. Gi annerkjennelse for den innsatsen vi ellers tar for gitt eller løper forbi.»

Det er jo begrenset hva vi skal bruke penger på til akkurat dette, julegaver, men jeg tenkte at jeg kunne bedre enn hva jeg opplevde sist jeg jobbet i samme kommune (for mange år siden). Nemlig en liten julehilsen fra direktøren på lønnsslippen (!).

Som ny leder er dette kanskje et punkt som en blir vurdert på. Hvordan være like flink som ledere de foregående årene. Hvordan klare å gi noe som folk setter pris på, uten at det går for mye utover budsjettet.

Jeg valgte å endre en tradisjon. Her er noe av det jeg videre skrev i julebrevet:

«Jada. Jeg vet at det er risikosport for en leder å endre på slike ting, men akkurat i år har jeg bestemt meg for å gjøre det. Endre. Godt mulig jeg forandrer tilbake til neste år. I år har jeg nemlig bestemt at pengene jeg kunne brukt på en kinobillett, tøfler, en kopp eller en julenisse skal brukes på andre enn deg.

Jeg er opptatt at vi alle som jobber i disse tjenestene skal vise et samfunnsengasjement. Vi viser faktisk et samfunnsengasjement bare ved å jobbe der vi jobber, at det ikke bare handler om å gå på jobb for pengene sin skyld (selv om det også er superviktig). Julen for meg handler også om solidaritet. Derfor har jeg tatt den sjefsavgjørelsen, ja siden jeg faktisk er sjef, og har bestemt at mesteparten av pengene jeg kunne brukt til en liten dings til deg har gått til solidaritetsprosjekt i regi av Atlas alliansen.»

Jeg bestemte meg altså for å gi en liten slant penger til denne viktige bistandsorganisasjonen. En organisasjon som setter viktig fokus på et område som ofte blir glemt. En organisasjon som jobber for å fremme rettighetene og bedre levekårene for funksjonshemmede i fattige land. Fjorårets julegave ble litt sjokolade og penger til inkluderende utdanning. Pengene gikk til arbeid for utdanning av barn på Zanzibar, Tanzania. Skolen gir tilbud til barn med ulike funksjonsnedsettelser, og det er opprettet foreldregrupper og samarbeid med myndighetene.

Siden jeg ikke er leder lenger, og ikke får fulgt opp verken samfunnsengasjement eller julegaver denne julen, tenkte jeg at jeg ville sende tipset videre.

Hva skal du gi dine medarbeidere i julegave i år? Tøfler, kinobillett eller kanskje starte arbeidet med å skape engasjement for funksjonshemmede i andre land? Det hadde vært ekstra fint om tjenester til utviklingshemmede faktisk hadde brukt anledningen til å vise solidaritet med utviklingshemmede i andre land. Oppfordringen/ tipset er herved gitt videre.

Du finner mer info om Atlas-alliansen på deres nettsider. Det finnes også andre som jobber med solidaritetsprosjekt for utviklingshemmede i andre land.