I helgen feiret hele verden den internasjonale dagen for sykepleiere. Sykepleierne gjør en fryktelig viktig jobb, og det er all mulig grunn til å bruke litt tid på å sette pris på profesjonen, den enkelte sykepleier og det de gjør for oss andre. Takk!

 

Denne våren har sykepleierforbundet sett på fremtiden. Det kommer til å mangle sykepleiere. Det kommer til å mangle mange sykepleiere i fremtiden, uavhengig av hvilket framtidsscenario som brukes. Det er vanskelig å ikke være enige i at dette er veldig bekymringsfullt. Sykepleierne er avgjørende viktige for våre helse- og omsorgstjenester.

 

Det er også vanskelig å ikke være enige i at sykepleiere bør tjene godt. Det er helt nødvendig å verdsette den viktige jobben de gjør. Helt nødvendig. Det er problematisk at yrkesutøvere i kvinnedominerte profesjonsyrker tjener dårligere enn yrkesutøvere i sammenlignbare mannsdominerte yrker. Det er mange gode grunner til å se på lønnen til sykepleiere. Det kan til og med være at høyere lønn kan bidra at færre forsvinner fra sykepleieryrket.

 

Greit. Dette er viktige greier. Ikke bare for sykepleierne, men for både oss andre profesjonsutøvere og ikke minst for landets pasienter og tjenestebrukere. Det er avgjørende viktig at det er tilstrekkelig med utdannet helsepersonell for å sikre kvalitet i fremtidens helse- og omsorgstjenester.

 

Jeg synes at profesjoner skal være ytterst forsiktige med hvilke virkemidler de bruker for å øke egen lønn. Denne våren mener jeg at sykepleierforbundet bommer grovt. Å bruke mangel på sykepleiere som et lønnspolitisk virkemiddel kan være problematisk. Det kan nesten virke som om sykepleierforbundet mener at sykepleiere er de viktigste. De viktigste for vår fremtidige velferd. Det er ikke sant.

 

Ok. Noen eksempler.

 

Filmen «Jeg var der da…» er søt. Den spiller på følelser. Sykepleieren er der når du trenger henne. Gjennom hele livet. Selv om den er søt, spiller den også på frykt. På frykt når den avslutter med spørsmålet «Vil jeg fortsatt være der i fremtiden?» sammen med bilde av den døende eldre damen som ikke får hjelp. Det vil mangle 30 000 sykepleiere om 20 år hvis vi ikke gjør noe nå. Det betyr selvsagt verken at sykepleiere må få høyere lønn eller at du kommer til å dø hvis det ikke er flere sykepleiere.

 

 

På nettsiden Sykepleierløftet manes det frem at «Det er min fremtid – ditt ansvar». Altså i betydningen av at det er ditt ansvar hvis moren til jenta i filmen ikke får god nok kreftbehandling. Altså at det er ditt ansvar hvis du ikke gir sykepleiere høyere lønn enn i dag. Jeg synes dette er et håpløst virkemiddel. Ja da. Uten at jeg vet at det er slik så kan det være et paradoks at hvis det er mangel på i hovedsak offentlig ansatte profesjonsutøvere så funker ikke markedsmekanismene slik at lønnen går opp, mens hvis profesjonsutøvere i hovedsak er ansatt i kommersiell virksomhet så øker lønnen hvis denne arbeidskraften mangler. Det betyr ikke at vi skal ønske denne type markedsmekanismer velkommen inn i offentlig sektor. Hva skjer da med argumentene hvis det plutselig ikke er mangel på en gitt arbeidskraft. Fortjener ikke sykepleiere høyere lønn hvis det ikke er mangel på dem? Betyr det at de som det i mindre grad vil være mangel på i fremtiden, eksempelvis sosionomer og barnevernpedagoger, skal tjene mindre enn sykepleiere? Konsekvensen av sykepleierforbundets argumentasjon er nemlig det. Eller kanskje at de mener sykepleiere og sykepleiernes tjenestebrukere er viktigere enn barnevernspedagogen og sårbare barn?

 

I et blogginnlegg har forbundsstyremedlem i NSF, Torbjørn Solberg, flere gode innspill til fremtidens helsetjenester. Problemet er at det drukner i hans siste avsnitt:

 

«Norske ordførere og rådmenn sier unisont at den største oppgaven nå er å rekruttere og beholde sykepleiere. De samme folka har imidlertid ingen eller få planer for hvordan dette skal skje. Det holder ikke! Muligheten finnes i årets sentrale lønnsoppgjør. Øk lønna, eller dau uten oss!»

 

Alvorlig talt. Øk lønnen eller dø? Jeg vet selvsagt godt at det er fristende å sette ting på spissen i et blogginnlegg. Jeg gjør det selv. Også i dette innlegget. Kjære sykepleiere, er det virkelig et en til en forhold mellom sykepleieres lønn og min død?

 

Jeg mener NSF strekker strikken for langt. Lønn til sykepleiere kan være et av mange tiltak som vil sikre vår velferd også i fremtiden, men det er ikke slik at vår fremtid står og faller på om sykepleiere får økt lønn. Slik skremselspropaganda som dette er dypt problematisk.

 

Et siste eksempel jeg ønsker å trekke frem er en nettnyhet fra NRK tidligere i år. Her refereres det til en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse som er en av flere som nå helt rett peker på den fremtidige mangelen på sykepleiere. Jeg har sett litt på tallene i denne rapporten. Det er riktig at det kommer til å mangle sykepleiere, men det er ikke mulig å skille sykepleiere og vernepleiere i dette tallmaterialet. Det betyr at det i like stor grad som sykepleiere vil mangle vernepleiere i fremtidens helsetjenester.

 

I samme nettsak avviser NSF at økte studieplasser er veien å gå. «Dagens krise må løses med flere studieplasser, mener kommunen. Sykepleierforbundet er ikke enige i at det er den rette veien å gå.»

 

Profesjonsforbund er altfor ofte for forsiktig med å bruke økt antall studieplasser som forslag til tiltak. Sjelden har det vært så stor pågang til helsefaglige utdanninger på høgskolenivå. Dette oppleves som gode, spennende, viktige og trygge jobber i fremtidens arbeidsmarked. Fremtidens mangel på sykepleiere kan løses vel så godt med å øke antall personer som får mulighet til å ta utdanning som å øke lønnen for at nåværende sykepleiere skal bli i yrket. Men. Øker antall studieplasser mister de lønnsargumentet de satser på. Snakk om solidaritet med dem som faktisk er avhengig av sykepleie for å leve gode liv, for å leve…

 

Der sykepleierne i stor grad kan si du i filmen om sine tjenestebrukere, kan ikke vernepleierne og andre profesjoner som ikke jobber for deg gjøre det samme. Det er jo ikke deg vi jobber for. I stor grad er det de andre vi jobber for. De med utfordringer med rus. Folk med psykiske vansker. Folk med annen funksjon. Utviklingshemmede. Vi jobber for de som ofte blir definert som de andre. De andre vi ikke vil identifisere oss med. De andre enn du. Det er mulig jeg er fryktelig hårsår, men er det slik at sykepleierforbundet faktisk mener at det er et argument at de fortjener høyere lønn på grunn av at du er du, og ikke en av de andre? Eller er det faktisk slik at de argumenterer for skille mellom a og b lag i helsenorge.

 

Fremtiden vil være preget av større grad av tverrfaglighet. Det finnes en annen måte å sikre at det finnes nok sykepleiere i fremtiden. Vi kan jo tredoble studiekapasiteten på landets vernepleierutdanninger. På den måten vil vernepleiere både styrke de områdene vi oftest jobber på, men også dekke inn sykepleiermangelen i hjemmesykepleien, sykehjem, omsorgen for rusbrukere og folk med psykisk helseutfordringer. Aldri før har så mange ønsket å være vernepleier. Det er ingen grunn til at vi ikke kan ta over mange av de oppgavene som sykepleiere gjør i dag. Så kan sykepleierne ta seg av de mest komplekse pleie- og sykepleiefaglige oppgavene i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie.

 

Det er mulig de fleste av dere er veldig uenig med meg. Også dere som er vernepleiere. Men jeg mener faktisk at det viktigste tiltaket for å øke antall sykepleiere, vernepleiere og annet helt nødvendig helsefaglig personell er å øke antall studieplasser. Det er mye viktigere å øke antall studieplasser og antall stillinger i de kommunale tjenestene for å sikre min og din fremtid som pasienter og tjenestebrukere enn å øke lønnen. Det betyr ikke at jeg mener at sykepleiere ikke fortjener økt lønn.

 

Jeg heier på sykepleierne, men ikke på deres argumenter og virkemidler for å få høyere lønn.