«I dag går jeg på Ole»
«….stillinger knyttet til atferdsbolig»
«Jeg jobber innen PU»
«Du bør ha erfaring fra arbeid med atferd»
«Jeg jobber i bolig»
Dette innlegget er skrevet av vernepleierstudent Linn Løvlie Slette
Som vernepleierstudent lærer vi mye om stigmatisering, marginalisering, målrettet miljøarbeid, empowerment, paternalisme, formynderi og makt. Makten vi har over menneskene vi er satt til å hjelpe er stor. Mange er prisgitt et velfungerende hjelpeapparat. Derfor må refleksjon og etisk bevissthet i aller høyeste grad gjennomsyre arbeidet vi gjør – og språket vi bruker. Ordene vi velger er ofte preget av personlige holdninger og verdier. Yrkesetisk grunnlagsdokument for (…) vernepleiere innleder med å presisere at all faglig kunnskap bygger på en bestemt virkelighetsforståelse og et bestemt menneskesyn, og dermed er ikke kunnskapen verdinøytral. Yrkesutøveren må derfor ha et kritisk blikk på egen fagkunnskap og hvordan den utvikles og brukes. Jeg velger å tro at dette også gjelder språket vi bruker.
I henhold til gap-modellen utdannes vi til å styrke og fremme individets forutsetninger. Hva om språket hemmer forutsetningene og gir næring til å opprettholde gapet mellom samfunn og borger? Setningene i starten av dette innlegget er hentet fra Vernepleiergruppen på Facebook, og stillingsutlysninger som søker etter vernepleiere til ulike tjenester i det ganske land. Nå må vi stoppe opp og tenke oss om! Jeg håper og tror ikke personen som skrev «I dag går jeg på Ole» mener dette bokstavelig. men tenker vi over at menneskene vi yter tjenester til kan føle seg tråkket på av ordbruken vår? Hva med Oles nærmeste pårørende? For meg blir ordene «går på» synonymt med en indirekte paternalistisk tankegang.
På lik linje med innføring i atferdsanalyse, bør vi ha innføring i sosialfaglig retorikk og lingvistikk før vi kan titulere oss som vernepleiere. Fra atferdsanalysen vet vi at alt er atferd. Atferdsbegrepet er dermed ikke et negativt ladet ord, men et ord som rommer mangfold og muligheter. Når jeg ser ordet «atferdsbolig» eller «atferd» i eksemplene som nevnt over undres jeg. Ordet atferd får automatisk en negativ merkelapp, og atferdsbolig opptrer som et ekstremt stigmatiserende ord. Gapet øker med slik ordbruk. Jeg mener vi i større grad må gjøres bevisst språkets påvirkningskraft og betydning under vernepleierutdanningen. I ordet «utdanning» hviler ordet dannelse. Vi dannes til å bli kompetente, reflekterte og etisk bevisste tjenesteytere der alle arbeider mot et felles mål: å styrke individets forutsetninger og redusere samfunnets krav.
Yter vi tjenester i andres hjem, eller bor borgerne vi er satt til å hjelpe på vår arbeidsplass?
Tilfredsstiller vi eget maktbehov ved å ha makt over andre?
Vi bør i større grad reflektere over spørsmål listet opp over, og vi må bevisstgjøre oss selv – og andre – på hvilken makt språket har i vårt daglige virke. For det første: Vi går ikke på Ole. For det andre: Vi yter tjenester til mennesker med ulike hjelpebehov som på godt og vondt har et like bredt atferdsrepertoar som deg og meg. Og sist men ikke minst: Språket er med på å definere virkeligheten. Vi kan ikke smykke oss med høy grad av etisk bevissthet og faglig standard om språket vi bruker indirekte er preget av paternalistiske og stigmatiserende holdninger.
Linn er 3. års vernepleierstudent på Høgskulen på Vestlandet. Hun er fra Valdres, friluftsglad og har et brennende engasjement for faget og språket. Innlegget ble opprinnelig publisert på Facebookgruppen Vernepleier, og jeg er glad for å ha fått lov til også å publisere det her. Det er både viktig og strålende godt poengtert.
Cato Brunvand Ellingsen 
20/05/2018 at 20:27
Dette er et godt og reflektert innlegg.
27/05/2018 at 18:38
Godt poengtert!
Kontoret som personalet jobber ut fra, kalles ofte for «basen». Det er et sterkt ord som signaliserer at det er sentralt og viktig. Men det er leilighetene og beboerne som er det viktige. Kall heller kontoret for «hybelen» eller noe annet som signaliserer at det er mindre viktig enn leilighetene.
Det er også vanlig å si at en har vakt slik og slik. Er personalet voktere? Si heller at du er på jobb slik og slik.
27/05/2018 at 18:43
Enig. Særlig ordet vakt. Det er egentlig svært problematisk.
27/05/2018 at 23:30
Ordet vakt har ikke jeg hørt i den sammenhengen.
Det ordet har jeg hørt brukt i forbindelse med ansatte i fengsel og dørvakter på utesteder
Å kalle det hybel blir feil for der bor det folk mens på en baseleilighet jobber det folk.
Uansett hvilke ord man bruker vil det bli oppfattet negativt så jeg tror ikke man skal bruke så mye tid på å fokusere på det.
Da mener jeg det er viktigere å fokusere på hvordan ansatte gjør jobben sin slik forfatter av bloggen gjør.
Min samboer mottok for en del år siden tjenester fra kommunen.
Hun og jeg benyttet oss av tilbudet om å spise middag fordi vi begge var i begge var i jobb å synes det var deilig å slippe å lage middag.
Etter en stund oppdaget de at jeg ikke hadde vedtak om tjenester og fikk derfor beskjed om at jeg ikke kunne fortsette å spise der.
De ba meg om å søke kommunen om tjenester, jeg avviste dette og begrunnet dette med at jeg ikke hadde noe behov for det.
Igjen ba de meg om å søke om tjenester og begrunnet det med at det fulgte penger med hver bruker som har vedtak om kommunale helse- og omsorgstjenester. Jeg avslo dette å dro.
I ettertid har jeg sett at det følger 600.000 kroner pr bruker som får innvilget tjenester så hvis man for eksempel får ti brukere utløser det tilskudd på seks millioner kroner.
Jeg synes heller man bruke fokuset på dette for det er jo stikk i strid med miljøarbeiders oppgave som egentlig går ut på å skape mest mulig selvstendige brukere.