Hva skal vi egentlig med en egen vernepleierkonferanse? Er det ikke slik at fremtiden er tverrfaglig? At godt faglig arbeid først og fremst handler om samarbeid? Hvorfor skal vi da ha en egen konferanse for vernepleiere og venner av vernepleierfaglig arbeid, mon tro?

Årets vernepleierkonferanse er akkurat ferdig, og jeg føler meg superheldig. Heldig som tre år på rad har fått mulighet til å invitere akkurat de foreleserne jeg har lyst til å se og høre på en 2 dagers samling for, om og med vernepleiere. Å arrangere vernepleierkonferansen er altså på ingen måte en demokratisk prosess. Heldigvis er det slik at over 200 hundre andre har hatt lyst til å se og høre de samme folkene som det jeg har. Jeg er superheldig. Tusen takk.

Men. Hvorfor skal vi egentlig ha en egen vernepleierkonferanse? I naborommet på hotellet var det konferanse om fremtidens spesialpedagogikk. Vi vernepleiere var vel ganske så enige om de som var der også burde hørt Stian Orm snakke om sin oppvekst; fra institusjon til universitet. Eller vært på vår parallellsesjon om vernepleiere i skolen. Vi som var på vernepleierkonferansen var vel enige om at vernepleierfaglig arbeid også hører hjemme i en tverrfaglig setting. Hvorfor trenger vi da en egen konferanse for oss vernepleiere?

Vel. Jeg tror fremdeles det er fint med en møteplass for vernepleiere og venner av vernepleierfaglig arbeid. Et sted der vi kan bli mer kjent med eget fag. Bli mer kjent med hvordan andre utøver faget vårt. Finne mer ut om hva som forener oss vernepleiere og hva som er forskjellig. Ikke minst; bli mer kjent med andre vernepleiere.

Jeg tror fremdeles på en møteplass med noen overordnede perspektiv. Et sted der vi får høre fra folk som har mottatt vernepleierfaglige tjenester. Et sted der vernepleiere som skriver bøker har en selvsagt plass. Jeg tror fremdeles på en fast møteplass for vernepleiere som jobber i skolen, i eldreomsorgen, vernepleiere som jobber på andre områder enn der vi vanligvis jobber. Men, også en selvsagt møteplass for vernepleiere som jobber i tjenestene til personer med utviklingshemming. Jeg drømmer om en egen møteplass for studenter som er i ferd med å bli vernepleiere.

Det er trist å høre vernepleiere fortelle om at de faktisk betaler deltakelse på vernepleierkonferansen selv. At de må jobbe inn igjen tiden de bruker på konferansen, at de må betale deltakeravgiften fra egen lomme. Det er egentlig litt trist når den ene foreleseren sier at hun måtte jobbe en helgevakt for å få muligheten til å komme og fortelle om sin egen arbeidsplass og hvordan hun bruker vernepleierfaget der.

Men. Det er også fantastisk inspirerende. Jeg blir ganske så ydmyk for ansvaret det er å lage en kvalitetsmessig god konferanse når offentlige midler skal brukes på den. Enda mer ydmyk blir jeg når folk forteller at de betaler selv.

Det er mulig vernepleierkonferansen står ved et veiskille. Jeg vet enda ikke hvordan folk evaluerer årets konferanse. Jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger og heldigvis noen innspill på hva som ikke var så veldig bra. Men. det kan være at vi med årets konferanse kom til veis ende. At dette var det vi fikk til med denne type konsept. Det er noe vi skal diskutere i de nærmeste ukene. Derfor synes jeg det hadde vært fint om nettopp du fortalte meg litt om hva du tenker. Trenger vi egentlig en egen vernepleierkonferanse? Hvis du sier ja på dette spørsmålet, hvordan skal den se ut? Jeg vil gjerne høre fra dere som var tilstede på konferansen, men også dere som ikke var der. Hva er viktig for deg for at en egen vernepleierkonferanse skal være nyttig, interessant og attraktiv? Nyttig, interessant og attraktiv både for deg som vernepleier, for profesjonen vår og ikke minst for kvaliteten på vår tjenesteutøvelse.

Det kan være at vernepleierkonferansen er litt nerdete når vi velger å ha debatt om fremtidens vernepleier som vorspiel til middagen i stedet for en musikker som kan sette oss i stemning. Samtidig. Hva kan sette en gjeng med engasjerte vernepleiere mer i stemning enn en samtale om oss selv? Fremtiden er tverrfaglig. Fremtiden er sammen, ikke alene. Derfor må vi vite hva vi selv kan bidra med og hva vi ikke kan bidra med. Jeg håper vernepleierkonferansen får frem nettopp dette.

Under ser du noen bilder fra årets konferanse.