I dag har Aftenposten en fin artikkel om utviklingen innen eldreomsorgen. Det er ingen tvil om at teknologi og tjenestedesign kommer til å revolusjonere mulighetene morgendagens eldre får. Å våke over deg når du sover med digitale løsninger, gir deg mulighet til å sove hele natten på sykehjemsrommet ditt uten at noen kommer inn til deg. Digital sel gir deg mulighet til å yte omsorg overfor et forutsigbart kjæledyr. Nye demenslandsbyer gir deg mulighet til et aktivt liv  med større rammer enn sykehjemmets betong når du blir dement. Dette er fine greier.

Jeg finner dog grunn til å rope et varsko. Demenslandsby er et forferdelig navn på en ordning som ligner svært mye på totalinstitusjonene vi bygget ned i forrige århundre. Her skal du leve og bo innenfor institusjonens murer. Vi vet alle de tidligere konsekvensene av slike institusjoner, overgrep, tap av rettigheter, gruppetenkning, ekskludering. Jeg håper de som planlegger slike landsbyer har med seg djevelens advokat på skulderen når de planlegger og gjennomfører slike prosjekt. Jeg håper de forstår de mulige konsekvensene for samfunnet.

Overvåkingsteknologi i hjemmet, på sykehjemmet og når du er ute og går er spennende. Jeg har dog vært på forelesninger om slik teknologi helt blottet for etisk refleksjon. Det hjelper ikke at utviklerne sier at etikken må gå hånd i hånd med teknologien, når virkeligheten er mangel på folk, tid og kompetanse. Å si at slik teknologi kan redusere tvang uten å forstå at det kan være tvang i seg selv, er skummelt.

Det at vi blir flere eldre gir noen fantastiske muligheter. Sammen med ny teknologi gir det blant annet muligheter for å bygge relasjoner. Bygge relasjoner mellom eldre og mellom generasjoner. Hvordan legge tilrette for fellestreningen på SATS? Hvordan kan en treffe og holde kontakt med tidligere kollegaer og andre som har jobbet i samme bransje som deg gjennom et langt liv? Hvordan kan pensjonisten vite at de trenger en som hjelper til i idrettslagets klubbhus, enten fast eller akkurat nå? Teknologi kan gjøre det lettere å være aktive deltakende borgere med meningsfylte aktiviteter og relasjoner. Jeg håper teknologene og tjenestedesignerne bruker mer tid på dette enn på overvåking og landsbybygging.