Det er kø. Vi bestemmer oss for å vente. Jeg forklarer ungene mine hva og hvorfor. Smitteverntiltakene og alle nordmennene som ferierer i eget land er årsaken til køen. Det er greit. De blir litt skuffet, men det er også greit.

«Jeg vil svømme». De to unge mennene er på jobb. Kanskje sommerjobb før de skal begynne på vernepleien. Jeg vet ikke. De er rolige. Prøver å forklare. Forklare det samme som jeg forklarte til mine barn som er på alder med gutten. Gutten vil fortsatt svømme. Gutten som mennene er på jobb for.

De må gå. Uten å få svømme. Kanskje skulle de bli ringt til når det var ledig tid. Jeg tror ikke det. Jeg vet ikke.

Episoden skjedde ved et badeland et sted i Norge. Jeg stod for langt unna til å vite helt nøyaktig hva som skjedde. Men. Det er ikke så vanskelig å forestille seg. Rundt omkring i Norge er det barn som av ulike grunner ikke kan stå i kø. Gutten og de to mennene på jobb prøvde å slippe inn på badelandet uten å stå i den lange køen, men det fikk de ikke lov til.

Køen foran akvariet er lang. Like lang som det avisene i Bergen har skrevet om i sommer. Alle norske turister som er i Bergen denne sommeren skal selvsagt innom akvariet. En mor forteller på Facebook at de ikke får mulighet til å se selene, fiskene og sjøstjerner denne dagen. Sommerdagen i Bergen. Det er ikke på grunn av køen de ikke får se dette. Det er på grunn av holdningene til dem på akvariet.

Jeg vet ikke hva som nøyaktig skjedde siden jeg bare har lest om det på Facebook. Men. Det er ikke så vanskelig å forestille seg. Lignende episoder skjer nemlig mange steder i SommerNorge. Moren som forteller sier at det er umulig å stå i kø da det kan oppstå episoder der barnet skader seg selv og andre. Hun forteller videre at hun tok kontakt med akvariet på forhånd:

«Ringte inn for å høre om akvariet hadde som de fleste andre fornøyelsesparker mulighet for å slippe inn forbi køen. Jeg informerte om at vi hadde både årskort og ledsagerbevis som dokumentasjon for funksjonsnedsettelse. Svaret var at det ikke var mulig og anbefalingen var å heller prøve sent i august.»

Dette er et perfekt bilde på hvordan funksjonshemming kan oppstå. Det er ikke funksjonsvariasjonen som gjør folk funksjonshemmet. Det er det holdninger, handlinger og andre samfunnsskapte barrierer som gjør.

Kommentarfeltet bekrefter også at dette ikke er en enkeltstående hendelse i sommerNorge, selv om det også viser til positive opplevelser rundt omkring i landet.

At barn med funksjonsnedsettelse ikke får delta på lik linje som andre er ikke noe nytt. Det bekymrer ekstra at dette forsterkes i årets sommer med strenge smitteverntiltak. Etter at mange har manglet eller mistet tilbudet sitt denne våren, er det ekstra viktig at barn med funksjonsvariasjon får muligheter nå i sommer. Det er ikke holdbart at disse barna nok en gang må vente.

Når alle rammes av noe, rammes folk med funksjonsvariasjon ofte ekstra hardt.

Rettferdighet er ikke å behandle alle likt. Vi må sørge for at forskjellige mennesker får reelle muligheter til å leve fine liv. For en 12 år gammel gutt er det sannsynlig at å få mulighet til å besøke badeland gjør livet fint der og da. For et 10 år gammelt barn er det sannsynlig at pingvinen er stas, uavhengig av om en har utviklingshemming, autisme eller hva som helst annen tilstand som ikke har noen verdens ting med hvordan en opplever vann, fisker, sjøstjerner eller bading å gjøre.

Si ja når du kan, nei når du må.

Jeg har en leveregel. Kall det gjerne en verdisetning. Den krever at jeg må argumentere hver gang jeg sier nei. Jeg må ha gode grunner for nei, men et ja kan bare være et ja. Denne verdisettingen har mange ganger hjulpet meg i reelle dilemma. Den bidrar til handlingsvalg.

Finnes det egentlig noen gode argument for hvorfor gutten på badelandet i sommer ikke skulle få lov til å komme inn før oss andre som stod i kø?

Du vet. Det er ikke funksjonsvariasjonen som gjør barna med autisme og/ eller utviklingshemming funksjonshemmet. Det er barrierene i samfunnet som gjør dette. Regler for køordninger og holdningene til dem som jobber i sommernorge betyr svært mye for dem de møter.

Det er enda noen uker igjen av sommerferien. Vil du være inkluderende eller ekskluderende?

Gutten kommer med sine assistenter. Ungene mine og jeg har ventet i 15 minutter. Gutten og assistentene går rolig forbi køen og bort til skranken. Vi ser fortsatt på. De betaler og går inn. «Men pappa…?» Blikkene til mine unger og alle andre barn i køen i badelandet er talende. Hvorfor trenger ikke de å stå i kø? Folk er forskjellige og skal de få like muligheter må de også bli møtt på forskjellig måte. Ungene mine forstår. Alle andre barn forstår. Vi venter litt til. Så er det vår tur. Vi bader.

 

FOTO: Fargegaten i Stavanger. Illustrerer at mangfold gir verdi.