Ordene kom fra en kommunal saksbehandler når jeg for noen år siden fortalte henne om min mastergradsavhandling. Den omhandler avslag familier med barn med funksjonsvariasjon får på sine søknader om bistand etter helse- og omsorgstjenesteloven. Jeg fortalte henne at mange foreldre må gjennom lange klagesaksprosesser for å få tjenester de både har rett på og som er nødvendige for å kunne leve liv i tråd med egne ønsker og verdier. Det var da hun sa dette som forteller om hvilken kamp disse familiene ofte må gjennom; «de kan jo ikke få alt de søker om heller».

 

Andreas Slettholm konkluderer klart og tydelig i sin nylige kommentar i Aftenposten om NAV når han skriver at hvis «folk egentlig har rett på ytelser, bør de få dem. Så enkelt bør det være.» Mange som møter det offentlige opplever at det ikke er så enkelt. Det er ikke bare NAV som oftere ser på seg selv som portvoktere fremfor døråpnere. Familier med barn med funksjonsvariasjon forteller at kampen for å få tjenester ofte er mye mer utmattende enn å yte meromsorg for sine barn. Mange opplever å få avslag på sine søknader om avlastning, omsorgslønn, BPA eller andre nødvendige tjenester, men at de gjennom klager like vel får dette. Slik kan det ikke være.

 

«Hvis folk egentlig har rett på ytelser, bør de få dem. Så enkelt bør det være.»

 

Vi trenger en tillitsreform i vårt velferdssystem. En tillitsreform som først og fremst viser tillit til dem som søker om bistand i sitt eget liv. Familier som går så langt som å be om hjelp til sitt eget familieliv skal bli møtt med tillit, ikke mistro. Saksbehandlere må få mulighet til å være døråpnere til rettigheter og bistand, ikke avkreves å være portvoktere og kontrollører for offentlig velferd. Det hjelper lite når ansvarlige politikere stadig viser til retten til å klage. Det er ikke «bare å klage». Politikere og administratorer må gi flinke fagfolk og saksbehandlere mulighet til å gjøre jobben sin slik at folk slipper å klage.

 

Slike prosesser frem til tjenestene utøves må utvikles i samvalgsprosesser. Personen og dennes familie vet selv hva de strever med i hverdagen, hvilke ønsker de har for fremtiden. Sammen med kompetent personell i kommunen finner en de beste løsningene for å oppnå dette.

 

De kan jo ikke få alt de søker om, sa saksbehandleren til meg og fremviste kanskje med det en redsel for å miste kontroll. Redsel for at det skal komme en flom av dyre søknader om alt mellom himmel og jord. Folk med funksjonsvariasjon ønsker ikke alt mellom himmel og jord. De ønsker å leve helt vanlige liv på linje med andre helt vanlige liv.

 

PS! Dere som leser denne bloggen jevnlig blir sikkert litt lei av dette temaet. Dette innlegget ble forsøkt publisert i Aftenposten som en understreking av Andreas Slettholm sitt sluttpoeng, men når de ikke ville ha innlegget så legger jeg det her. Kampen for en tillitsreform i tjenestetildelingen fortsetter .-)