Det er lett å føle at vinteren kommer. Her om dagen fikk vi spor av snø. Det går også et kaldt gufs over mange av oss når antall pasienter med covid 19 på sykehus stiger, smittetallene stiger og regjeringen strammer inn tiltakene. Det er gode grunner til å frykte økt smitte og de negative konsekvensene av smitteverntiltakene. Jeg frykter også argumentene til dem som nå ønsker en annen retning.
Noen tar til orde for å lette på smitteverntiltakene og beskytte såkalte risikogrupper. Når jeg hører dette ser jeg vinteren komme enda et skritt nærmere. Og jeg er ikke spesielt glad i vinteren.
Hva vil det si å beskytte i denne sammenhengen? Med økende grad av smitte i en befolkning som både vil, får lov til og også kanskje oppfordres til å hilse, klemme og ha sosial kontakt med både kjente og ukjente vil beskyttelsesbehovet for såkalte risikogrupper også øke dramatisk. Dette vil kunne føre til et skille mellom oss og dem. Oss som kan leve livet som før. De andre som i mindre og mindre grad kan leve livet som før.
Klarer du å se for deg hvordan vi i enda større grad enn tidligere skal beskytte eldre på sykehjem og dem som har isolert seg hjemme? Enda større grad enn det vi har gjort til nå uten å sørge for å redusere smittespredningen i den øvrige befolkningen? Skal vi sperre dem inne? Kanskje vi skal bygge isolater som små landsbyer der hele liv leves inne i denne boblen? Liv som ligner våre egne, men som på ingen måte er det?
Skal virkelig mine foreldre ofres i denne kampen for en hverdag slik hverdagen var før?
Mange har opplevd menneskerettighetsbrudd i tiden etter at pandemien kom til landet vårt. Besøksforbud i egne hjem er et av dem. Noen grupper har i mye større grad enn andre opplevd at helt nødvendige tilbud har blitt borte. Barn har mistet skoletilbud og støttekontakt. Voksne har mistet dagsentertilbud. Forskjellene har blitt synligere de siste månedene.
De som argumentere for at vi ikke skal ha smitteverntiltak argumenterer også for massive menneskerettighetsbrudd. De argumenterer for at vi skal dele inn befolkningen i de sårbare og de ikke sårbare. De argumenterer for at vi skal si at ikke alle liv er like mye verdt. De sier at noen kan ofres. Det er dette som er den mørkeste vinteren.
Ingen er fri før alle er fri. Folkens. Dette klarer vi sammen. Bare sammen.
Vernepleieren 
27/10/2020 at 17:03
Vi har alle opplevd å få hverdagen vår begrenset men det jeg opplever som spesielt er at det kan se ut som at organisasjoner og fagmiljøer vil at det skal være særregler for utviklingshemmede.
28/10/2020 at 20:29
En dame kommenterte i et innlegg på Facebook nylig at hun var for å stenge ned institusjoner, omsorgsboliger og stort sett der folk mottar helsetjenester i hjemmet og samtidig nekte folk besøk eller å gå utendørs. Hun begrunnet det med at man ikke kan stole på at verken besøkende eller helsepersonell overholder smittevernsregler og at de derfor er til fare for disse personene. Det var nok i beste mening å beskytte de hun mener er syke og sårbare ved å lage egne særregler. Hun mente samtidig at alle burde stenges inne med forbud om å gå ut og at frihetsberøvelse var noe man etterhvert vil måtte ta i bruk dersom folk ikke etterkommer oppfordringer.
28/10/2020 at 20:36
Jeg skrev det samme som denne damen på tidslinja til vernepleier og det er fordi utviklingshemmede er i risikogruppa for nyere forskning viser at COVID 19 angriper hjernen.