Alt for mange steder ble det innført besøksforbud i utviklingshemmedes eget hjem de første ukene, i noen tilfeller månedene, av koronapandemien. Det er flere grunner til at det ble som det ble. Det er forståelig at mye ble usikkert i disse ukene, også i velferdstjenestene. Dessverre var den smittevernfaglige ryggmargsrefleksen litt for ofte mer fremtredende enn den menneskerettslige. Dessverre er koronakommisjonens behandling av dette i beste fall overfladisk.
I dag kom koronakommisjonens NOU som behandler myndighetenes håndtering av koronapandemien. Jeg har selvsagt ikke lest hele rapporten (og jeg har heller ikke tenkt til det). Det som dog er interessant er at de har skrevet et eget kapittel 25 om «Særskilt om besøksforbud i omsorgsboliger og bofellesskap». Det er viktig at de tar opp hvordan de sentrale myndighetene kommuniserte og kommunene forstod retningslinjer knyttet til dette. I underkant av 6000 personer ble berørt av besøksforbud som ikke gjaldt resten av befolkningen.
I starten av pandemien jobbet jeg med å utvikle informasjon om pandemien og utviklingshemming. Dette var et svært interessant og meningsfullt arbeid. I ettertid har jeg reflektert en del over hvordan det jeg forstod som en historisk presisering av at bofelleskap ikke er institusjoner kunne bli forstått som nettopp det motsatte av så mange andre, inkludert koronakommisjonen. Jeg tenkte til og med at helsedirektoratets presiseringer i mars burde kunne brukes for å lage presedens på en lang rekke andre områder utover smittevern. Ja, jeg jublet til og med av direktoratets tydelighet. I dag skriver koronakommisjonen at direktoratet var utydelig.
Det kom flere avklaringer i ukene etter nedstenging av Norge. Lørdag 14. mars 2020 sendte Helsedirektoratet brev til alle landets kommuner, fylkesmenn og regionale helseforetak med overskriften «Adgangskontroll og besøksstans i landets helseinstitusjoner mm». Her står det blant annet at «Adgangskontroll og besøksstans i beboers leilighet i omsorgsboliger mv. som er anse som beboers private hjem, må skje basert på dialog med beboer, pårørende og evt. verge.»
Koronakommisjonen gir helsedirektoratet kritikk for å være utydelige og kommunene kritikk for å ikke anvende juridisk kompetanse i sine vurderinger. Det er sikkert vel og bra, men det burde også være på sin plass å stille spørsmål ved hvorfor så mange ser på hjemmene til utviklingshemmede som institusjoner og hvorfor ikke funksjonsevnekonvensjonen ble lagt til grunn umiddelbart.
Det helsedirektoratet også gjorde var å presisere at det var forskjell på fellesareal og hjemmene til folk. De åpnet opp for besøksrestriksjoner på fellesareal og ikke i leilighetene til folk. Det synes jeg er et strålende historisk skille fra myndighetene. Dette må anvendes i vår forståelse for hva disse byggene faktisk er. De består av flere hjem, de er ikke en egen enhet (ofte kalt bolig).
Når kommisjonen etterlyser jurister, etterlyser jeg grunnleggende kompetanse på funksjonsevnekonvensjonen i landets velferdstjenester og kommuneadministrasjoner. Gjerne også i helsedepartementet. Forøvrig mener jeg også er svaret flere vernepleiere i tjenestene. Vernepleiere med god kompetanse på menneskerettigheter og miljøarbeid.

Bilde: Utklipp fra koronakommisjonens konklusjoner angående besøksforbud
14/04/2021 at 21:06
Nå har ikke jeg lest utredningen regjeringen har fått i dag men slik jeg husker saken lurer jeg på om tallene i kapittel 25 inkluderer eldre og funksjonshemmede i bofelleskap for jeg mener å huske at det dreide seg om drøyt 2000 utviklingshemmede som fikk besøksstans altså rundt 10% av de som mottar tjenester.
Norsk forbund for utviklingshemmede var de første som tok tak i det med besøksstansen. Deres egen blogg viste at sakene de jobbet med var utviklingshemmede som bor i bo- og habiliteringssenter. Da mange av disse har tilsynslege er de regulert og definert som helse- og omsorgsinstitusjon. Norge var ikke det eneste landet som hadde besøksstans overfor utviklingshemmede. Stort sett alle land hadde det. I følge en oversikt publisert av Vernepleier.no førte besøksstansen til at det var lavere forekomst av smitte og død blant utviklingshemmede enn i resten av befolkningen.
Etter at det ble gjenåpnet har det oppstått Coronadødsfall blant utviklingshemmede i Bærum.
Det har lenge blitt hevdet at det er en del utviklingshemmede som ikke har underliggende sykdommer og dermed ikke er risikogruppa for COVID 19. For seks dager publiserte NFU en bloggartikkel som viser at
utviklingshemning er en selvstendig risikofaktor med hensyn til Covid-19. Dette bygger de på en amerikansk undersøkelse som kan leses her.
http://www.nfunorge.org/Om-NFU/NFU-bloggen/er-utviklingshemning-en-selvstendig-risikofaktor-med-hensyn-til-covid-19/
Selv om man nå i ettertid vet at besøksstansen var ulovlig er jeg rimelig sikker på at kommunene vil slippe unna ved å påberope seg nødrett.
Steinar Wangen