Av og til kommer man over filmer, tekster og annet som berører, uten at man er helt sikker på hva man mener om det. Om det er fantastisk bra, eller ikke så bra. Denne filmen fra Filmpolitiets kortfilmkonkurranse er en slik en. En jeg har måtte tenke på. Som akkurat nå, for meg, er strålende. Hvis du har jobbet med mennesker med voldelig atferd berører denne filmen deg garantert. Du kjenner deg igjen, du begynner å tenke på situasjoner du selv har vært med på.Du tenker over hva slike situasjoner gjør med deg selv og den man jobber for.
Jeg var i begynnelsen av 20-årene når jeg for første gang skulle arbeide for mennesker med alvorlig farlig atferd. Min erfaring var fra treneroppgaver i håndball og fotball for personer med utviklingshemning, samt et år i siviltjeneste på et dagsenter. Første spørsmålet jeg fikk fra min utmerkede leder var om denne pasifismen min ville påvirke mulighetene til å håndtere voldelig atferd med fysisk ingrepen. Et noe underlig spørsmål, men svært viktig.
Vernepleiere har et av de yrkene der man blir mest utsatt for vold og aggresjon. Dette må takles på en måte som ivaretar den som yter vold på en best mulig måte, både i forhold til personens intigritet og helse. Samtidig skal tjenesteyteren ivaretas. Man skal ikke akseptere å ha en jobb der man må forvente at man blir slått, sparket, spyttet på, skallet o.l. Det er en ledelsesoppgave å sikre best mulig arbeidsforhold, også når det gjelder dette.
Det er viktig å lære seg hvordan man skal takle voldelig atferd. Det er viktig å trene på dette under kontrollerte omgivelser. Både for at man skal kunne ivareta seg selv og den man jobber for. På stedet jeg jobbet første gang fikk vi en miljøarbeider som var blant norges beste i kampsport. Han lærte oss mye om selvkontroll, men fokuset for han måtte snues på hode. Ivaretakelse av personen man jobbet for, og da var i en fysisk konfliktsituasjon med, skulle være førsteprioritet. Derfor er det viktig at det ikke er hvem som helst som driver opplæring i fysisk konflikthåndtering. Det handler om så mye mer en de fysiske teknikkene. Det synes jeg filmen viser på en utmerket måte.
Etterhvert har det kommet flere firma som driver fysisk konflikthåndtering. Faktisk så er filmen som presenteres i filmpolitiets kortfilmkonkurranse om et virkelig firma. AdCentrum driver med HAVA (som du ser i bakgrunnen, er det en reklamefilm???). Selv er jeg blitt trent opp av Verge.
Filmen forteller egentlig ganske mye. Den forteller også behovet for etisk refleksjon og kompetanse. I dag er det for lite rom for etisk refleksjon i tjenestene. Det er sentralt at dette blir satt fokus på, noe KS også har gjort gjennom sitt prosjekt om etikk. Kompetanse er selvsagt sentralt. Lovverket som regulerer bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning setter krav til utdannelsen til de som skal utøve tvang. Undersøkelser viser at over 80 % av vedtakene om bruk av tvang må ha dispensasjon fra lovverket. Personer med utviklingshemning er uten rettsikkerhet. Lovverket er en vits på dette området. Værst av alt, ingen med makt ser ut til å bry seg. På hvilket annet område hadde man kunnet gi blaffen i slike kompetansekrav uten at verken media eller politikere bryr seg? Hvis 80 % av ansatte i pedagogstillinger i skolen ikke hadde utdanning, hvis over 80 % av ansatte i politiet ikke hadde utdanning, hadde det vært så tyst da?
Det er viktig at man i arbeid med mennesker hele tiden vurderer hva man gjør, og hvorfor man gjør dette. Jobber du med mennesker med voldelig atferd, og denne filmen ikke får deg til å tenke over hva du driver med, ja da tror jeg du bør finne noe annet å jobbe med for en tid fremover.
Vernepleieren 