Søk

Vernepleieren

Kategori

Blogginnlegg

Innovasjon i offentlig virksomhet

Ferd utlyser stipend for offentlig ansatte. Spennende!!!

For en del år tilbake startet to kollegaer og jeg et lite selskap som skulle drive med helgeavlastning for familier med barn med utviklingshemning/ autisme. Motivasjonen var basert både på økonomi og engasjement. Vi kunne tjene en ekstra slant, samtidig som vi bidro med noe som vi mente var et godt og viktig tilskudd til det som allerede fantes (eller egentlig ikke fantes) av tilbud. Vi hadde det veldig morsomt, men strevsomt i et par år. Samtidig ble jeg enda mer skeptisk til privatisering av offentlig virksomhet. Kravene bydelene i Oslo stilte var skremmende lave. Noen traff oss aldri personlig, det var ikke noe tilsyn med hva vi drev med, og stort sett var dette det eneste spørsmålet vi fikk; hva koster det? I det siste har Fontene pekt på noen ekstreme utslag av privatisering av offentlige tjenester. Jeg er grunnleggende skeptisk til privatisering.

Mye blir sagt om det å jobbe i offentlig virksomhet. Mange vernepleiere opplever en travel hverdag der kompetansen blir lite verdsatt. Lite muligheter til personlig eller faglig utvikling. Dette stemmer mange steder. Samtidig har jeg blant annet hørt at Bondevik som statsminister har omtalt at ansatte i private ideelle stiftelser er mer omsorgsfulle og varme enn det offentlig ansatte er. Det er en skremmende holdning til offentlig ansatte.

Jeg må dog innrømme at innovasjon kanskje ikke er det som står øverst på sakslisten til vernepleiere i kommune Norge. Viktig er her å påpeke at jeg nå ikke mener utvikling på individnivå. Det siste er nettopp hva vernepleiere jobber med til dagen. Jeg mener fokus på utvikling av systemnivået. Mange må ut av offentlige stillinger for å få rom til å utvikle sine ideer og faget. Dette er synd. Det skulle helt klart vært mer rom for innovasjon innenfor offentlig virksomhet. Pleie- og omsorgssektoren trenger dette, arbeidstilbud for personer med utviklingshemning trenger dette, skoleområdet like så. Vi trenger folk som tenker nytt, som får rom til å utvikle nye ideer. Her trenger man mer enn offentlige utvalg som skal jobbe med det. Vi trenger at ”gutta på gølvet” får mulighet til å drive arbeidet fremover.

Selv om jeg er skeptisk til privatisering og de konsekvensene dette medfører, synes jeg sosialt entreprenørskap er spennende. Fokus på sosiale og samfunnsmessige verdier og løsninger som fremmer dette, samtidig som man bruker metoder fra andre felt kan være spennende. Derfor er det også spennende når Ferd med Johan H Andresen jr. (bilde) i spissen nå lyser ut stipend for offentlige ansatte. Offentlig ansatte skal få muligheten til å utvikle ideer som kan bidra til fornyelse av offentlig sektor. Dette kan gi mulighet for folk med gode ideer til å utvikle disse, uten at de nødvendigvis forsvinner fra offentlig sektor. Hvis offentlig sektor kan inngå partnerskap med Ferd for å utvikle ansattes ideer innenfor rammene av den offentlige virksomheten kan dette bli svært spennende. Om det bidrar til at folk forsvinner ut i egne selskap som så skal selge tjenestene til det offentlige for en dyr penge, er jeg veldig skeptisk.

Jeg velger å se dette som positivt, og håper at folk som jobber med personer med utviklingshemning kjenner sin besøkelsestid. Vi trenger folk med gode ideer for å få flere personer med utviklingshemning ut i arbeid, vi trenger folk med gode ideer for å styrke utdanningsløpene for personer med utviklingshemning og vi trenger folk med gode ideer for en styrket omsorgstjeneste. Dette må leses som en utfordring til alle dere vernepleiere som leser dette. Jeg håper dere tar utfordringen fra Ferd (se her for mer om Ferds utviklingsstipend).

Bybanen

Tror kanskje at dette er min første bloggpost som ikke har noe verdens ting med vernepleie å gjøre. Jeg måtte bare…men lover at jeg ikke skal skli ut!

Tid til læring

Regjeringen har lagt frem stortingsmelding nr 19 (2009-2010) Tid til læring. For å si det med en gang: Vernepleier er ikke nevnt en eneste gang. Det er ikke overraskende. Men det er trist. Trist, da jeg er overbevist om at flere vernepleiere i skolen hadde styrket læreren og skolen. Trist, da det faktisk står mye bra i meldingen. Trist, når det faktisk er et eget kapittel om flere yrkesgrupper i skolen.

Det er ikke det lureste å begynne med en digresjon, men gjør det likevel. Tid for læring er en underlig tittel på en stortingsmelding. Det kommer selvfølgelig an på hvordan man definerer begrepet læring, men er ikke dette noe man gjør hele tiden? De fleste av oss. I mange ulike situasjoner. Man kan lære det jeg ser på som gode ting, og man kan lære det jeg ser på som dårlige ting. Tid er en konstant enhet. Det er 24 timer i et døgn, 60 minutter i en time. Det er innholdet i de minuttene man er her på jorden som er forskjellig fra person til person. Det er heller ikke slik at alle lærer like raskt. Eller lærer ulike ting like raskt. Noen lærer tall raskt, men lærer empati svært sakte. Andre lærer sosiale ferdigheter raskt, men bruker et helt liv på å lære grunnleggende leseferdigheter. Hva er da ”tid for læring”?

Jeg har opp gjennom årene samarbeidet med mange skoler. Som barnehabilitør er dette en viktig oppgave. Derfor har jeg blitt mer enn gjennomsnittlig opptatt av skolen. Jeg sitter også i driftsstyret i en skole her jeg bor, og til høsten får jeg mitt første skolebarn. En god skole for alle er særdeles viktig.

Det er mye bra i stortingsmeldingen, men jeg er ambivalent. Her er veldig mye bra, så hvorfor kjenner jeg at jeg blir litt arg? Skal prøve å uttrykke det her.

Jeg er helt enig i et av premissene for meldingen. Lærerne er skolens viktigste ressurs. Uten kompetente lærere som faktisk har tid til å utnytte sin kompetanse innenfor kjerneoppgavene sine så får vi en dårlig skole. Derfor er tiltak som styrker lærerne og rammene for lærerne viktige.

Elevene lærer hele tiden, de lærer i klasserommet, de lærer i friminutt, de lærer på vei til skolen. Det er nødvendig å tenke helhetlig rundt skoledagen. Etter å ha jobbet med barn med utviklingshemning har for eksempel fordelingen av kompetanse og tidspunkt undret meg. Lærere med lang erfaring og utdanning har fullt fokus på eleven i kanskje 40-50 % av en time på skolen. Ellers er det assistenter, drosjesjåfører og andre som er sammen med dem. Husk; elevene lærer hele tiden.

Koordinering av de ulike delene av barnas hverdag er viktig. Det sies også i meldingen. Helhet trekkes frem som en viktig faktor. Foreldre, barnevern, helsesektoren og skolen skal samordnes bedre. Det er vell og bra, men det er vanskelig så lenge skottene mellom de ulike systemene fortsatt skal være tilstede. Fremdeles tar helsesektoren seg av helse, barnevernet tar seg av barnevernting, foreldre skal drive oppdragelse og lærerne skal drive læring. Igjen; læring skjer hele tiden. Skottene må bli mindre. En tverrfaglig skole kan bidra til dette. Det har vi ikke i dag. Skolen er en av de siste offentlige tjenesteområdene der tverrfaglighet ikke utnyttes som en ressurs. «Ansatte i skolen har ikke medisinsk eller helsefaglig kompetanse», står det i meldingen. Nettopp!

Helseområdet vies mye plass i meldingen. Det er strålende. Medisinering er et uløst problem i skolen. Skolehelsetjenesten skal styrkes. Vel og bra, men hvorfor beskrives skolehelsetjenesten som noe på siden av skolen. Helsetjenestene må integreres i hele skolens virksomhet. Medisinering handler ikke om enkle prosedyrer. Her trengs det oppfølging, kompetanse om virkning og bivirkning. Det kreves tett oppfølging….av vernepleiere?

I det siste har vi hørt om vold i skolen. Lærere opplever volds problematikk, blir utsatt for vold av elever. Jeg har skrevet om vold tidligere i bloggen min. Det trengs et økt fokus på dette, av folk som har kompetanse på området, som er tilstede i skolehverdagen, av ….vernepleiere?

Mange lærere forteller om en skolehverdag der de er mer sosialarbeidere enn lærere. Elever har store utfordringer knyttet til sosial kompetanse. Det trengs tid for læring. Tid til øving i sosial kompetanse. Av fagfolk med kompetanse på dette….av vernepleiere?

«Å få helsefaglig og spesialpedagogisk hjelp til elever med særskilte behov vil være av avgjørende betydning når det gjelder å avlaste lærerne” står det i meldingen. Vernepleierutdanningen er eneste utdanning som har et slikt helhetlig fokus. En helhetlig integrert kompetanse innen helse, sosialfag og pedagogikk. Men nevnes det i meldingen. Nei. Skal staten sette i gang tiltak som styrker dette. Ikke så vidt jeg kan se.

Ikke misforstå meg, det er flott at meldingen er så klar på at flere yrkesgrupper skal inn i skolen. Men det er for meg underlig at det er mer fokus på kompetanse i kopiering og inspeksjon enn vernepleierfaglig arbeid i skolen. Det er for meg et mysterium som jeg gjerne skulle funnet mer ut av. Er det noen som kan hjelpe meg?

(heldigvis ligger det i punkt 5.4 noen tiltak der vi vernepleiere må jobbe knallhardt for å bli inkludert)

Streik i offentlig sektor

Det er en tid for alt. En tid for å være prinsipiell, en tid for å være pragmatisk og en tid for å være selvkritisk og utviklende. Under en pågående streik i offentlig sektor kan man ikke forvente at fagforeningene skal være kritiske til streik som virkemiddel. Fagforeningene skal og må være prinsipielle. Streik er et virkemiddel, enten man bruker det eller har det i bakhånd, som er helt avgjørende for å kunne oppnå viktige mål, også i offentlig sektor. Du tuller ikke med streikeretten!

Streiken i offentlig sektor ble avsluttet i dag. Det er ingen som ønsker noe annet. Underveis har både innholdet i kravene og streik som virkemiddel blitt diskutert i ulike media. På slutten av streiken var det kommentator Elin Ørjasæter (gift med en vernepleier) som var sint på streiken. Hun mener at streik i offentlig sektor er noe tull; arbeidsgiver tjener penger, arbeidstakerne blør ikke og ”de svakeste” i samfunnet lider. NRK Aktuelt (8. juni) hopper på og vil diskutere streik som virkemiddel. Det er en umulig øvelse under en pågående streik. I dag, når streiken er over, blir temaet videre debattert. Både Siv Jensen og Gunnar Stavrum er kritisk til den gjennomførte streiken. En bra debatt om dette på Dagsnytt Atten i kveld, der fagforeningene faktisk finner tid til å være selvkritisk.

Det er ikke bare Ørjasæter og andre kommentatorer som er kritisk til streik som virkemiddel. Også kristelig fagforening har vært i media. De bruker ikke streik som virkemiddel, og kan heller ikke se for seg en situasjon i dagens Norge der streik vil være nødvendig. Dette er en liten organisasjon i Norge, men har visstnok tradisjon og størrelse i Danmark.

For meg er det utenkelig at man skulle fjerne streikeretten. Verken for alle arbeidstakere eller for enkelte grupper, som for eksempel ansatte i offentlig sektor. Streikeretten er fundamental, og de færreste vil vell mene at denne ikke har vært viktig i oppbyggingen av dagens velferdsstat. Men; kanskje har Ørjasæter noen poeng som det Les mer «Streik i offentlig sektor»

Likelønn NÅ!

Jeg undrer meg litt i disse streiketider. Undrer meg litt over hvorfor noen (les; deler av høyresiden) er så opptatt av å poengtere at likelønnskampen ikke er en kamp for lik lønn i samme yrke, men lik lønn mellom kvinnedominerte yrker i det offentlige og mannsdominerte yrker i det private.

Aftenposten gjør lørdag et stort nummer av at lønnsgapet mellom kvinner og menn i samme yrker i samme virksomhet er lite. Kvinnelige lærere tjener nesten like mye som mannlige lærere. Mange påstår at fagforeningene ikke er ærlige. At vi har likelønn her i landet; likelønn mellom menn og kvinner i samme yrke i samme virksomhet. Det er mye man kan si om dette, men;

Har det virkelig noe å si?

Uansett handler dette om kjønn og verdsetting. Kampen for lik lønn mellom kjønnene, om dette så er en kamp for lik lønn mellom privat og offentlig sektor, er uansett en rettferdig kamp! Støtt de streikende. Likelønn nå!

Håndtering av vold

Av og til kommer man over filmer, tekster og annet som berører, uten at man er helt sikker på hva man mener om det. Om det er fantastisk bra, eller ikke så bra. Denne filmen fra Filmpolitiets kortfilmkonkurranse er en slik en. En jeg har måtte tenke på. Som akkurat nå, for meg, er strålende. Hvis du har jobbet med mennesker med voldelig atferd berører denne filmen deg garantert. Du kjenner deg igjen, du begynner å tenke på situasjoner du selv har vært med på.Du tenker over hva slike situasjoner gjør med deg selv og den man jobber for.

Jeg var i begynnelsen av 20-årene når jeg for første gang skulle arbeide for mennesker med alvorlig farlig atferd. Min erfaring var fra treneroppgaver i håndball og fotball for personer med utviklingshemning, samt et år i siviltjeneste på et dagsenter. Første spørsmålet jeg fikk fra min utmerkede leder var om denne pasifismen min ville påvirke mulighetene til å håndtere voldelig atferd med fysisk ingrepen. Et noe underlig spørsmål, men svært viktig.

Vernepleiere har et av de yrkene der man blir mest utsatt for vold og aggresjon. Dette må takles på en måte som ivaretar den som yter vold på en best mulig måte, både i forhold til personens intigritet og helse. Samtidig skal tjenesteyteren ivaretas. Man skal ikke akseptere å ha en jobb der man må forvente at man blir slått, sparket, spyttet på, skallet o.l. Det er en ledelsesoppgave å sikre best mulig arbeidsforhold, også når det gjelder dette.

Det er viktig å lære seg hvordan man skal takle voldelig atferd. Det er viktig å trene på dette under kontrollerte omgivelser. Både for at man skal kunne ivareta seg selv og den man jobber for. På stedet jeg jobbet første gang fikk vi en miljøarbeider som var blant norges beste i kampsport. Han lærte oss mye om selvkontroll, men fokuset for han måtte snues på hode. Ivaretakelse av personen man jobbet for, og da var i en fysisk konfliktsituasjon med, skulle være førsteprioritet. Derfor er det viktig at det ikke er hvem som helst som driver opplæring i fysisk konflikthåndtering. Det handler om så mye mer en de fysiske teknikkene. Det synes jeg filmen viser på en utmerket måte.

Etterhvert har det kommet flere firma som driver fysisk konflikthåndtering. Faktisk så er filmen som presenteres i filmpolitiets kortfilmkonkurranse om et virkelig firma. AdCentrum driver med HAVA (som du ser i bakgrunnen, er det en reklamefilm???). Selv er jeg blitt trent opp av Verge.

Filmen forteller egentlig ganske mye. Den forteller også behovet for etisk refleksjon og kompetanse. I dag er det for lite rom for etisk refleksjon i tjenestene. Det er sentralt at dette blir satt fokus på, noe KS også har gjort gjennom sitt prosjekt om etikk. Kompetanse er selvsagt sentralt. Lovverket som regulerer bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning setter krav til utdannelsen til de som skal utøve tvang. Undersøkelser viser at over 80 % av vedtakene om bruk av tvang må ha dispensasjon fra lovverket. Personer med utviklingshemning er uten rettsikkerhet. Lovverket er en vits på dette området. Værst av alt, ingen med makt ser ut til å bry seg. På hvilket annet område hadde man kunnet gi blaffen i slike kompetansekrav uten at verken media eller politikere bryr seg? Hvis 80 % av ansatte i pedagogstillinger i skolen ikke hadde utdanning, hvis over 80 % av ansatte i politiet ikke hadde utdanning, hadde det vært så tyst da?

Det er viktig at man i arbeid med mennesker hele tiden vurderer hva man gjør, og hvorfor man gjør dette. Jobber du med mennesker med voldelig atferd, og denne filmen ikke får deg til å tenke over hva du driver med, ja da tror jeg du bør finne noe annet å jobbe med for en tid fremover.

Enig!

For noen bloggposter tilbake skrev jeg om Lysbakkens inkluderingsutvalg. Jeg ble glad for at ministeren tok seg tid til å kommentere innlegget.  Er også glad for at flere mener det samme som meg. Terje Georg Gunnarsen utfordret Audun Lysbakken i BA for noen dager tilbake. Han påpeker også behovet for fokus på personer med utviklingshemning når man snakker om inkluderingsutfordringer.

Jeg må nok innrømme at flere leser BA enn min blogg, så forhåpentligvis svarer Lysbakken også i BA.

Mobbeargumentet

La oss ta det først. Mitt hovedbudskap i denne bloggposten: La ikke mobbeargumentet bli et gyldig argument for segregering.

Den siste uken har saken om en muslimsk skole vært diskutert i media. Det er mange argumenter både for og mot en egen skole for muslimske elever. Personlig er jeg svært skeptisk, men det krever god argumentasjon for å ikke godta dette når man i utgangspunktet godtar kristne skoler. Uansett, det er ikke for og i mot denne type skoler jeg skriver om her. Det jeg skal skrive om er mobbeargumentet.

For mobbeargumentet ble reist i Dagsavisen her om dagen. Av Fritt Ord-prisvinner Bushra Ishaq. Hun sier følgende til Dagsavisen: «Jeg tror de vil få bedre selvtillit og styrket identitet, i stedet for å gå på en skole der de blir mobbet fordi de er muslimer og blir anklaget for å snikislamisere Norge«.

Jeg sier det igjen. Det at noen blir mobbet må ikke bli et gyldig argument for segregering. Første gang jeg møtte dette argumentet var i debatten om abort og Down syndrom. Det er kanskje litt på kanten å kalle dette segregering, i såfall en ganske makaber form for segregering. Det at barn med Down syndrom kunne bli mobbet ble brukt for å argumenter for å kunne tillate abort etter 12 uke.

Hvis man bruker mobbeargumentet kan man selvsagt bare erstatte en gruppe med en annen. Man trenger egne skole for afrikanere, egne skoler for tykke, man kan godkjenne abort av jødiske fostre etter 12 svangerskapsuke, eller segregere alle med rødt hår etc etc…. Se forøvrig M.I.A. sin video Born Free for makabert og rystende fokus på tematikken.

Mobbing må bekjempes på helt andre måter enn segregering. Vi må jobbe for et inkluderende samfunn som ivaretar alle. Derfor; argumenter gjerne for muslimske skoler, men ikke bruk mobbeargumentet.

Baksiden av medaljen

Utstyr for strømstøt

Som jeg har fortalt i mine to foregående bloggposter har jeg nettopp vært på NAFO seminaret. 4 dager med fokus på atferdsanalytisk arbeid. Det kan dokumenteres at atferdsanalytisk behandling og innfallsvinkler kan bedre livskvaliteten til personer med ulike bistandsbehov. Det er dog en bakside av medaljen. Historien har vist at man under atferdsanalysens navn kan drive uetisk behandling og overgrep. Dette har skjedd her i landet og også andre steder. Heldigvis har atferdsanalysen utviklet seg til å bli en gjennomsiktig, åpen, dokumenterbar innfallsvinkel til utfordringer, og en innfallsvinkel som i stor grad tar i bruk positive virkemidler (les positiv forsterkning av ønsket atferd). Da er det desto mer sjokkerende å lese om MDRI (mental disability rights international) sin rapport fra the Judge Rotenberg Center (JRC).

Judge Rotenberg Center i USA behandler flere hundre Les mer «Baksiden av medaljen»

Blogg på WordPress.com.

opp ↑