Ferd utlyser stipend for offentlig ansatte. Spennende!!!
For en del år tilbake startet to kollegaer og jeg et lite selskap som skulle drive med helgeavlastning for familier med barn med utviklingshemning/ autisme. Motivasjonen var basert både på økonomi og engasjement. Vi kunne tjene en ekstra slant, samtidig som vi bidro med noe som vi mente var et godt og viktig tilskudd til det som allerede fantes (eller egentlig ikke fantes) av tilbud. Vi hadde det veldig morsomt, men strevsomt i et par år. Samtidig ble jeg enda mer skeptisk til privatisering av offentlig virksomhet. Kravene bydelene i Oslo stilte var skremmende lave. Noen traff oss aldri personlig, det var ikke noe tilsyn med hva vi drev med, og stort sett var dette det eneste spørsmålet vi fikk; hva koster det? I det siste har Fontene pekt på noen ekstreme utslag av privatisering av offentlige tjenester. Jeg er grunnleggende skeptisk til privatisering.
Mye blir sagt om det å jobbe i offentlig virksomhet. Mange vernepleiere opplever en travel hverdag der kompetansen blir lite verdsatt. Lite muligheter til personlig eller faglig utvikling. Dette stemmer mange steder. Samtidig har jeg blant annet hørt at Bondevik som statsminister har omtalt at ansatte i private ideelle stiftelser er mer omsorgsfulle og varme enn det offentlig ansatte er. Det er en skremmende holdning til offentlig ansatte.
Jeg må dog innrømme at innovasjon kanskje ikke er det som står øverst på sakslisten til vernepleiere i kommune Norge. Viktig er her å påpeke at jeg nå ikke mener utvikling på individnivå. Det siste er nettopp hva vernepleiere jobber med til dagen. Jeg mener fokus på utvikling av systemnivået. Mange må ut av offentlige stillinger for å få rom til å utvikle sine ideer og faget. Dette er synd. Det skulle helt klart vært mer rom for innovasjon innenfor offentlig virksomhet. Pleie- og omsorgssektoren trenger dette, arbeidstilbud for personer med utviklingshemning trenger dette, skoleområdet like så. Vi trenger folk som tenker nytt, som får rom til å utvikle nye ideer. Her trenger man mer enn offentlige utvalg som skal jobbe med det. Vi trenger at ”gutta på gølvet” får mulighet til å drive arbeidet fremover.
Selv om jeg er skeptisk til privatisering og de konsekvensene dette medfører, synes jeg sosialt entreprenørskap er spennende. Fokus på sosiale og samfunnsmessige verdier og løsninger som fremmer dette, samtidig som man bruker metoder fra andre felt kan være spennende. Derfor er det også spennende når Ferd med Johan H Andresen jr. (bilde) i spissen nå lyser ut stipend for offentlige ansatte. Offentlig ansatte skal få muligheten til å utvikle ideer som kan bidra til fornyelse av offentlig sektor. Dette kan gi mulighet for folk med gode ideer til å utvikle disse, uten at de nødvendigvis forsvinner fra offentlig sektor. Hvis offentlig sektor kan inngå partnerskap med Ferd for å utvikle ansattes ideer innenfor rammene av den offentlige virksomheten kan dette bli svært spennende. Om det bidrar til at folk forsvinner ut i egne selskap som så skal selge tjenestene til det offentlige for en dyr penge, er jeg veldig skeptisk.
Jeg velger å se dette som positivt, og håper at folk som jobber med personer med utviklingshemning kjenner sin besøkelsestid. Vi trenger folk med gode ideer for å få flere personer med utviklingshemning ut i arbeid, vi trenger folk med gode ideer for å styrke utdanningsløpene for personer med utviklingshemning og vi trenger folk med gode ideer for en styrket omsorgstjeneste. Dette må leses som en utfordring til alle dere vernepleiere som leser dette. Jeg håper dere tar utfordringen fra Ferd (se her for mer om Ferds utviklingsstipend).
Vernepleieren 