På mandag gikk han som hadde ansvaret for landets inkluderingspolitikk av. Det synes jeg fortjener en liten kommentar her på Vernepleieren.

Å kommentere SVs indre anliggende er nok litt på siden av det jeg tidligere har skrevet om her på bloggen. Men når landets inkluderingsminister går av klarer jeg ikke å la vær. Både som vernepleier og som medlem av SV.

De siste dagene har de politiske og språklige klisjeene stått i kø. Er det for eksempel lurt å stå oppreist i en storm? Som vestlending tviler jeg sterkt. Det viktigste er at man iverksetter tiltak som sikrer at man kan stå oppreist når vinden har løyet. Et annet mantra har vært at man lærer av sine feil. Er det virkelig sant? Tja, det er i så fall under visse forutsetninger. Jeg tror at man først og fremst lærer av å gjøre ting riktig.

Audun Lysbakken har gjort mye riktig. Han har vært tydelig på at saksområdet til barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er svært viktig. Barnevernet har fått et helt nødvendig fokus. Som barneminister har han vært tydelig på at barn, og særlig utsatte barn, trenger et departement som er levende opptatt av å styrke situasjonen.

På likestillingsområdet har han stått for god SV politikk (bortsett fra pappagrupper, da). Samtidig har han vært tydelig på menns ansvar for et likestilt Norge. Han har også vært en god rollemodell ved selv å ta ut lang pappaperm. Det er viktig at menn i viktige posisjoner er tydelig på at familien og barna kommer i første rekke.

På inkluderingsområde har han hatt et stykke igjen. Når han enda ikke har klart å få Norge til å ratifisere FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse er det svært skuffende. Samtidig er det på dette området han også svært tydelig har vist seg som en pragmatisk politiker. Informasjons- og utviklingsprogrammet som han la frem knyttet til situasjonen til personer med utviklingshemning ble omtalt som det beste som har skjedd på feltet på 10 år. Like vell har det kommet mye kritikk for regjeringens innsats på feltet. I 2011 kom Venstre med et Dok 8 forslag i stortinget som ønsket en helhetlig gjennomgang av situasjonen for personer med utviklingshemning. Stort sett blir slike forslag avvist av regjeringen med en lang liste over tiltak som er i gang. Denne gangen tok regjeringen ansvar og la tyngde bak forslaget til Venstre.

Det er hvordan han har fått til dette både han og vi andre skal lære av. Hvordan få til ting som andre ikke har fått til tidligere? Særlig vi som er SV medlemmer. Vi skal lære av det som er gjort bra.

Audun Lysbakken og hans departement har gjort mange feil i saken som nå er rullet opp. Fortsetter man å leite er jeg sikker på at vi finner flere. Noen er alvorlige, andre ikke alvorlige i det hele tatt. Alle gjør feil. Og det er svært bra at vi har en presse som avdekker forhold som ikke er som de skal være. Det har Audun Lysbakken vært den første til å innrømme. Han har også vært tydelig på at feilene skal identifiseres, og tiltak for å gjøre ting riktig skal iverksettes. Han har ønsket å være åpen om det han har visst om (selv leder for kontroll og konstitusjonskomiteen har gitt han ros for det). Han gjør ting riktig når han har gjort feil. Det er det han lærer av. Det er det som gjør at han kommer ut av dette som en styrket leder og styrket person. Så får kommentatorene kappes om hvem som mener at han er mest svekket som politiker.

Jeg vil ha politikere som gjør ting riktig. Da må vi i befolkningen, politikerkollegaer og media bli flinkere til å si i fra når noe er bra. Ikke bare leite etter feil. I disse dager er dette også en sterk oppfordring til landets SV medlemmer, og ikke minst de av dere som skal på landsmøte til helgen. Slutt å lete etter feil. Gi oppmerksomhet på det som er bra. Da vil dere få mye å klappe for når Audun Lysbakken blir valgt som ny leder for partiet vårt!

PS! (1):
Jeg mener det må være lov å gi folk ros uten at det tilsier at man bagatelliserer feilene som er begått.

PS! (2):
Jeg er fortiden arbeidsledig/ arbeidssøkende. Som en som er over gjennomsnittet interessert i inkluderingspolitikk står BLD langt oppe på listen min over steder jeg har lyst å jobbe. Spørs vel om det er så aktuelt å ansette en SVer nå, det kan jo bli stilt spørsmål ved det i avisene.

PS! (3)
Jeg vil tro det ikke er så ofte en minister som går av pågrunn av en feil, får med seg slike gode ord fra viktige organisasjoner på «BLI-feltet»: Se hva Fellesorganisasjonen (FO) og Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) skriver.