Det er ikke sant. Sant at vi fikk svaret på fredag. Vi fikk ikke svaret på hvorfor? Det kan godt være at Breivik har Asperger syndrom. Men la det være helt klart. Det er ikke et syndrom som gjorde han til massemorder.
Fredag ble en spesiell dag i rettsaken. Professor Ulrik Fredrik Malt diagnostiserte Breivik. Uten å ha pratet eller samhandlet med han. Tourettes. Asperger. Og. Barnepsykiateren fra hans barndom støtter denne diagnosen. På nyhetene. I full offentlighet.
Det er selvsagt ikke bare Malt og Næss som har tenkt tanken om at Breivik kan ha Asperger syndrom. Diskusjonene har gått på diverse nettfora og i ulike medier. På vernepleiersiden på Facebook ble dette diskutert i april. I desember skrev en av verdens fremste autismeforskere, Simon Baron-Cohen, følgende i en kommentar for The Guardian:
«People with autism typically have difficulties with the cognitive component (they have trouble inferring what other people might think or feel), but have intact affective empathy (it upsets them to hear of others suffering). So Breivik is unlikely to have autism.»
Rettsaken blir mer og mer lik en jakt. Ikke jakten på Breivik. En jakt på en diagnose. En diagnose som kan gi oss svaret på det store spørsmålet. Hvorfor? Men. Det stemmer ikke at en diagnose vil gi oss svaret. Så enkelt er det bare ikke.
Et av problemene er at det fremstilles som om en eventuell diagnose er årsaken til det han har gjort. Slik er det selvsagt ikke. En diagnose er oftest bare summen av en rekke atferdsbeskrivelser. Uavhengig av hvilke diagnoser man kan henge på Breivik, er det ikke slik at disse automatisk fører til massemord. Dessverre kan en slik offentlig diagnostisering føre til større skepsis og frykt for personer med samme diagnose. Vi generaliserer.
Mange med Asperger syndrom trenger særskilt oppfølging for å leve best mulig liv. Mange er sårbare for andre faktorer enn det andre er sårbare overfor. Det er sannsynlig at oppfølgingen av personer med Asperger syndrom kan bli bedre. At for dårlig oppfølging fører til at mange ikke får det livet som de kunne fått. Men. Det betyr ikke at de blir kriminelle eller massemordere. Internasjonal forskning viser at personer med Asperger ikke er overrepresentert i kriminalstatistikken.
Og; trenger vi egentlig å vite alt om han? Er det virkelig slik at en Aspergerdiagnose er relevant for retten og de vurderinger som skal gjøres? Det er relevant å finne ut om han var utilregnelig eller ikke. Men det er vel ikke relevant å få vite enhver diagnose fyren måtte ha eller kunne fått. Som Jim Aage Nøttestad som forsker på kriminalitet og Asperger syndrom sier til Dagbladet:
”Vi ser på de rettspsykiatriske erklæringene der diagnosen er brukt de siste ti årene. De foreløpige resultatene viser at vi ikke finner noen spesiell sammenheng mellom diagnosen og lovbruddene.”
Nettopp. Det er sannsynlig at det ikke er noen sammenheng mellom diagnosen og handlingene. Derfor synes jeg det er foruroligende at media nå sluker rått det Malt sier som en slags fasit. Kanskje er det en fasit på noe. Men ikke på ”Hvorfor?”
Som Bjørn Ihler (en av de overlevende fra Utøya) skriver så riktig og viktig på Twitter: «Vil i kveld vise min støtte til alle der ute med aspergers eller andre former for autisme, autisme fører ikke til vold og krimminell adferd»
Og til slutt, to ting som fredagen fikk meg til å tenke litt ekstra på:
1) Jeg håper virkelig at om det er noen som skal stille en diagnose på meg, så vil de møte meg, snakke med meg, undersøke meg og teste meg. At de ikke bare skal lese andres rapporter og observere meg i en situasjon jeg aldri har vært i før.
2) Kanskje bør helsepersonell tenke over taushetsplikten sin en ekstra gang før man uttaler seg om diagnoser til media. Selv om det er mange år siden diagnosen ble stilt. Denne saken er spesiell på alle måter, men jeg mener barnepsykiater Næss er et svært dårlig forbilde når det gjelder overholdelse av taushetsplikten.
Cato Brunvand Ellingsen 
10/06/2012 at 23:00
Synd at media ikkkje evner å formidle usikkerheten i alle vurderinger som blir gjort av personer med ulik fagbakgrunn. Ein del psykiatere (som Malt) uttaler seg på generelt grunnlag, men blir tatt til inntekt for ulike juridiske vurderingar/synspunkt. Problement her er ikkje psykiatrien, men jussen og i neste omgang fengselsvesenets behandling av personar med avvikande, farleg/valdeleg atferd.
11/06/2012 at 22:50
Godt poeng, Bernt, og spesielt media er ute etter fasit noe psykiatrien ikke kan eller skal gi. Jeg synes like vel at psykiaterne går langt i å være svært så konkret i sine vurderinger basert på svært lite grunnlag.
10/06/2012 at 23:53
Tusen takk for en god post, det er godt å se noen med god kompetanse gjøre gode refleksjoner.
Har selv diagnosen Asperger syndrom, og det er frustrerende hver gang media drar Aspergerkortet i kriminalsaker. Hver gang skjer det på svært tynt grunnlag og hver gang påvirker det common sense på en negativ måte i forhold til oss med diagnosen. Det virker nesten som at det er blitt en standard oppfatning nå at nedsatte sosiale ferdigheter og avvikende empati er likt Asperger syndrom. Med tanke på at både en god del ulike diagnoser har de symptomene og at ulike utviklingspsykologiske forhold kan gi det samme, så erfares det svært uheldig med en slik snever assosiasjon. Det er derfor desto mer viktig at ulike varianter av avvik ved empati, som du viser til, blir en del av folkeopplysningen, så vel som andre differensialdiagnostiske muligheter.
Malt’s presentasjon inneholdt mye jeg aldri har hørt om eller lest om i forbindelse med Asperger syndrom; symptomer han mente støttet en slik diagnose. Lite av det han sa oppfattet jeg som relevant for en diagnotisering av gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, og av det som hadde relevans klarte han å gi utrykk for at noe av det faktisk ikke var nødvendig; som et rigid atferdsmønster. Dette er noe dem som primært har gode kunnskaper om diagnosen vil bemerke seg, men dette er ikke noe de fleste vil kunne vite, og hans professorstatus gjør det dermed til en fasit for folk flest. Dette er problematisk.
11/06/2012 at 22:58
Takk for velfundert kommentar. Det er et viktig poeng at hvordan «aspergerkortet» blir brukt påvirker samfunnets forståelse. Jeg mener at både psykiatere og media har et ansvar for å vurdere dette i sin omtale.
09/07/2012 at 19:31
Jeg har selv også asperger syndrom. Og ser på Malt sitt vitnemål som ytterst etisk problematisk, både overfor Breivik, men også overfor oss som faktisk HAR diagnosen, noe jeg personlig mener at Breivik ikke har. Hvor er f.eks. slitenheten. Og går det i det hele tatt an å kombinere en asperger diagnose med en narcissistisk personlighetsforstyrrelse?
Samt at jeg VET at veldig mange med diagnosen er overfølsomme, og vil naturlig nok føle seg stigmatiserte av den fremstilling som Malt gir av diagnosen, som har noen faglige mangler, spesielt i forhold til behandling av empati-spørsmålet.
Mennesker med asperger syndrom HAR nemlig medfølelse for andre, noe eksperter på asperger syndrom vil være de første til å bekrefte, og som også autismeforeningen i Norge har gått ut med avisartikler og skrevet om.
Hva vi kan mangle eller ha nedsatt evne til, er evnen til automatisk å sette oss inn i hva andre mennesker føler og tenker, dvs. å kunne tolke en sosial situasjon. Det hender dermed at vi må tenke oss litt om, før vi kan VISE den medfølelsen vi altså har.
10/07/2012 at 08:01
Forskjellen mellom det å ha medfølelse og det å tolke sosiale situasjoner er et svært viktig poeng. Takk for at du påpeker det.