Cato Brunvand Ellingsen

Plutselig befinner jeg meg der. Ser på en haug med barn danse. Klokken er over halv elleve på kvelden. Jeg. Med en halvliter i hånden. Andre med Sangria og drinker. Kultursjokket er fullkomment. Og jeg er pokker ikke noe annerledes enn de rundt meg.

Årets sommerferie er i boks. Det er bra. Det fikk meg til å tenke på denne lille snutten som jeg skrev forrige sommer. Jeg trodde den var slettet, men plutselig fant jeg den. Som om den absolutt ville at jeg skulle få svar på mine sydenutfordringer. Kanskje du kan bistå?

Syden
Plutselig befinner jeg meg der. Ser på en haug med barn danse. Klokken er over halv elleve på kvelden. Jeg. Med en halvliter i hånden. Andre med Sangria og drinker. Kultursjokket er fullkomment. Og jeg er pokker ikke noe annerledes enn de rundt meg.

Jeg er i Syden. Og jeg må innrømme; det er for det meste flotte greier. Leser man Dagsavisen, Dagbladet, eller helst litt mer fancy magasiner er selvsagt en god gammeldags sydenferie noe man ikke skal snakke høyt om. Særlig for en som meg med stødig erfaring som Lonely Planet backpacker. Men jeg. Innrømmer det lett. Syden er deilig. Jeg er på Sea Club, Alcudia, og har ikke lyst til å dra hjem. Det er fantastisk med stabil varme. Og enda bedre, jeg tenker knapt en tanke.

Eller. Det er ikke helt sant. Jeg har gjort meg noen tanker. Som jeg har tenkt å dele. Først og fremst om solsengmafiaen. Men også litt om alkohol. Og om barneoppdragelse. Kanskje kan noen av dere som leser denne bloggen hjelpe meg med tankene mine. Om solsengmafiaen, alkohol eller barneoppdragelse.

For å ta det minst alvorligste, men kanskje vanskeligste først. Hva er det egentlig som får noen til å stå tidlig opp om morgenen, legge sitt og sine venners håndklær på de beste solsengene, nei faktisk alle solsengene. For så å dukke opp noen timer etter. Dvs: Okkupere solsengene, uten å bruke dem på lang lang tid. En vanlig sydenatferd. Men utenfor min fatteevne. Er du et medlem av solsengmafiaen? Slutt med det. Det er bare egoistisk og dumt. Eller. Forklar meg, opplys meg, en sånn passe uerfaren sydenturist.

Så alkohol. Jeg er glad i alkohol. Mer enn en av bloggpostene mine er skrevet med et glass vin i hånden. Diskusjonen om barn og alkohol før sommerferien synes jeg tenderer til tullball. Får man spørsmål om det svarer man korrekt at man kanskje tar et lite glass vin til maten, men holder seg deretter unna alkohol når barna er med på ferien. Ære være deg om det er ditt ærlige svar. Mitt ærlige svar er at jeg drikker litt når jeg har lyst til det. En øl til lunsj. Litt vin til middag. At jeg tok en stor deilig halvliter i solen når ungene mine var på Lollo og Bernie show i ettermiddag. Men også at lysten på alkohol begrenser seg til det. Hvem har lyst å være påvirket når man skal spille volleyball i 34 gradersvarme? Eller skal bade i 3 timer uten pause (for solsengene har jeg som sagt litt problemer med å skaffe meg). Det er dog her det største kultursjokket kommer.

Jeg reiser med Ving. Bor på et av deres Sungarden hoteller. Igjen; flotte greier med flotte flinke ving-ansatte. Stemningen er rolig og perfekt for en som ikke har tenkt å tenke en tanke. På kvelden skjer det dog noe. Eller. Altfor mye. Hver kveld er det show. Gjerne fine greier for barna. Ikke særlig høy kvalitet. Men. Bra for barna. Det begynner klokken 2200. Greit nok at man endrer rutiner i ferien. Men, Ving? Start klokken 2200? Med et opplegg som er beregnet for barn, men der man sikrer at vi foreldre får oss en tur i baren. I kveld tok mannen på nabobordet seg en tequila shot i baren før han gikk tilbake til paraplydrinken og barna. Jeg knuget meg fast i halvliteren. Et show med tydelige referanser til sex og rasisme gjør at jeg misunner fyren den Tequilaen. Du kan sikkert spørre hva i huleste jeg gjør på dette showet når jeg misliker opplegget slik. Tja. Ikke så lett å si til ungene at det er show hver kveld, men pappaen deres synes det er noe tullete greier så dere må nok i seng. Eller? Er jeg bare en prippen pappa som ikke helt har forstått greiene? Igjen, hjelp meg gjerne. Er det greit med familieaktiviteter i baren klokken ti elleve på kvelden?

Til slutt en helt konkret problemstilling til dere lesere. Hva gjør du når du ser folk slå sine barn? Når jeg har vært ute og reist har dette vært en problemstilling jeg ofte har lurt på. Jeg har skrevet om vold i barneoppdragelse før, også i avisen. I Norge er det relativt sjeldent man ser det på offentlige steder. Ute er det litt annerledes. Hva gjør jeg når den britiske moren på solsengen ved siden av meg (ja, jeg fikk solseng på badelandet vi besøkte for en haug med penger…) truer med å slå ungen sin («I will smack your bum»).Og deretter faktisk gjør det. Eller. Det jeg gjør er å holde kjeft. I Norge hadde jeg sagt i fra. Så spørsmålet er, hva burde jeg gjort? Hva gjør du?

Så, nå når jeg er på vei tilbake til Norge er det disse tre tankene jeg har i hodet; mafia, alkohol og vold. Ellers er det helt tomt. Like tomt som jeg både ønsket og forventet. En strålende avslappende ferie. Jeg kommer til å gjøre det igjen. Reise til Syden. Mange ganger. Det er rett og slett fantastisk deilig. Neste gang får jeg kanskje ikke kultursjokk heller. Denne gangen var sjokket jeg fikk når jeg ankom Sea Club, Alcudia like stort som når jeg i sin tid kom til New Delhi eller Kathmandu. For å unngå det kan kanskje du hjelpe meg med å forstå og handle når det kommer til solsengmafiaen, alkohol eller vold. Herved er denne syden-utfordringen gitt.