Endelig en skikkelig fight. En fight mellom landets største arbeidstakerorganisasjoner. LO og UNIO i catfight om fremtidens profesjonsutdanninger. Om kvaliteten på profesjonsutøvere som skal pleie våre gamle, gi bistand til personer med funksjonsnedsettelse og sikre barn en god oppvekst. Et være eller ikke være for velferdstjenestene. Vel. Kanskje overdriver jeg en smule, men diskusjonen om y-veien er faktisk ganske så interessant.
Jeg er fryktelig opptatt av kvaliteten på de vernepleierne som skal ut i tjenestene. Det er avgjørende for velferdstjenestene våre at folk som er ferdig med en profesjonsutdanning kan noe. Vernepleie er på mange måter et yrkesfag. Vi skal ha verktøy og ferdigheter til å jobbe direkte med folk som trenger vår bistand. Vi skal kunne møte mennesker. Og. Vi skal være kunnskapsbaserte. Det vi driver på med skal bygge på forskning, erfaring og tjenestebrukernes kunnskap og erfaringer. For at vi skal være dette trenger vi ganske så komplekse ferdigheter. Et eksempel. Enhver vernepleier bør være i stand til å lese rimelig avansert engelskspråklig faglitteratur. Kan vi ikke det ekskluderes vi fra fryktelig mye viktig fagutvikling.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har nå varslet at det kommer prøveordninger med den såkalte y-veien på utdanninger som sykepleie, vernepleie, barnevernpedagog og barnehagelærer. Y-veien innebærer at folk kan komme inn på utdanningene uten studiekompetanse. At folk med fagbrev i helsefag skal kunne komme inn på vernepleie uten studiekompetanse. Innen ingeniørutdanningene har det så vidt jeg har forstått vært gode erfaringer med y-veien.
Det er flere ting som er interessant med dette forslaget. Vil dette svekke profesjonsutøverne og utdanningen da de som kommer inn ikke har god nok kompetanse til å tilegne seg det nivået som utdanningen er på? Eller vil man få inn folk med relevant erfaring, kompetanse og motivasjon som vil føre til en styrking av faget? Vil det føre til at fagutdanning ikke er ”godt nok” for folk, og at folk egentlig bare vil videre? I så fall vil det kunne føre til en uønsket svekkelse av en utdanning som er særdeles viktig i tjenestene. Folk med videregående utdanning og fagskoleutdanning er avgjørende for gode tjenester.
Vel. Dette er en sak jeg egentlig ikke vet hva jeg mener om. Jeg skriver vel dette fordi jeg er nysgjerrig på hva du mener. Sykepleierne er svært skeptisk, mens LO er en ivrig pådriver. Hva mener vi vernepleiere? Det jeg vet er at jeg på ingen måte ønsker en svekket utdanning, med dårlige sluttprodukt. Gjerne motsatt. Om y-veien påvirker dette i den ene eller andre retningen er jeg usikker på.
Uansett hva man mener får man inntrykk av stemningen hos sykepleierne i denne bloggen: ”Slik gikk det altså til. 1 hønsehjerne brukte noen minutter på å bestemme noe som skulle vise seg å få katastrofale følger for en hel profesjon og en hel nasjon. Snipp snapp snute, så var denne sykepleierutdanningen ute.”
PS! Om du ble provosert av tittelen, så var det meningen. Jeg mener selvfølgelig ikke at folk med fagutdanning er ”shit”, tvert i mot. Men, kanskje fikk det deg til å lese dette innlegget om et tema som for mange kanskje er for spesielt interesserte.
01/02/2013 at 19:42
Tja, hva skal en stakkar si – et standardargument jeg har møtt ute i den store verden har vært at det finnes mange vernepleiere der ute som er dårlige og mange hjelpepleiere som er kjempeflinke. Det har ikke jeg noe problem med å forstå, samtidig som jeg har argumentert med at det må lønne seg å utdanne seg. I riktig gamle dager måtte man har godkjent praksis for å bli vernepleiere. Samtidig er skoleløpet til dagens omsorgsarbeidere 4 år før de får fagbrev, går du løpet mot studiekompetanse så tar det 3 år. Konklusjon, tror ikke det vil svekke vernepleieryrket, tror heller ikke vi vil få et rush med omsorgsarbeidere som tar «snarveien» (som er et år lengre) fordi de ikke liker all den teorien som vanlig studiespesialisering krever. Tror de som ikke er egnet faller fra. Dessuten er det flere faktorer som måler kvaliteten, det ene er skolegang, det andre er hvem du er, og det tredje og kanskje viktigste er hvilke rammer du jobber under….
01/02/2013 at 20:33
I utgangspunktet er tanken god. Vi vil trenge mange, mange flere helse- og sosialarbeidere i årene som kommer! Samtidig er disse utdanningene blitt mer akademiske, og forutsetningen for at dette skal fungere, er selvfølgelig at det ikke stilles lavere krav til disse studentene enn til de med studiekompetanse. At det her er snakk om folk som fagutdanning på videregående skole-nivå, og har vært i arbeid innenfor aktuelle felt noen år, virker kanskje betryggende på noen – men jeg kjenner at jeg bekymrer meg litt for om vi kan komme til å få et A- og et B-lag av høyskoleutdannete; ‘de som ikke engang trenger studiekompetanse for å komme inn’ og – de andre. Hvilken betydning det vil kunne få for anseelse og/eller faglige muligheter på arbeidsmarkedet er absolutt verdt minst én tanke. Allerede i dag opplever mange vernepleiere at det stilles spørsmål ved, eller sås tvil om, vår kompetanse i møte med andre yrkesgrupper – blant annet sykepleiere og lærere – på samme arena. Igrunnen vet vi vel også at mange av de som velger yrkesutdanningene, gjør dette nettopp fordi de ikke er like komfortable med de teoretiske fagene. Vi vet også at både i sykepleier- og i vernepleierfaget er legemiddelutregningen allerede i dag en flaskehals, og det med studenter som HAR studiekompetanse. Og hvorfor omfatter dette forslaget bare to av tre FO-grupper? Trenger man studiekompetanse for å bli sosionom, men ikke vernepleier eller barnevernspedagog? Jeg bare undres.
02/02/2013 at 11:20
Jeg slenger meg litt på Bentes tanke her: hvorfor ekskludere noen grupper i helse- og sosial sektoren i denne nye ordningen?
Samtidig må jeg få påpeke at arbeidsmarkedet for sosialarbeidere er svært begrenset. Da snakker jeg ikke om at sosialarbeidere er kresne. Men når man tar en titt på jobbannonsene som ligger ute, ser man en klar tendens: det letes etter assistenter. Det letes etter sykepleiere. Er det noen som søker miljøterapeuter, vil de helst ha vernepleiere. Er det en skole/SFO, vil de helst ha assistenter. Er det en psykiatrisk institusjon, vil de helst ha vernepleiere eller sykepleiere.
Klart trengs det flere miljøterapeuter med sosialpedagogisk bakgrunn! Men stillingene finnes ikke. Det kommunale barnevernet blør, ventetider brytes og sykemeldinger leveres inn. Allikevel er dette «hovedarenaen» for barnevernspedagoger.
Assistenter ansettes fordi de er billigere i drift enn høyskoleutdannede miljøterapeuter, og sykepleiere foretrekkes fordi de har medisinsk kompetanse. Enkle løsninger og økonomi overstyrer det faktiske behovet som finnes der ute: mennesker med sosialpedagogisk kompetanse. Ser man på rammeplanene til de forskjellige utdanningene, kan man se at det finnes forskjellige fokusområder. Det trengs arbeidstakere som har et annet syn enn vernepleiere og sykepleiere.
Jeg tenker at sykepleiere er en såpass integrert og respektert yrkesgruppe at det forundrer meg ikke at de setter seg på bakbena og kritiserer denne ordningen.
Jeg skulle ønske at sosialarbeidere også hadde denne respekten som yrkesgruppe. Og at arbeidsmarkedet og regjeringen kunne vist litt anerkjennelse og respekt for denne yrkesgruppen, som også har valgt å arbeide med mennesker på deres mest sårbare. Bare at vi ikke bruker medisinen, men andre verktøy.
Selv vet jeg ikke om denne «y-veien» vil være en hindring eller en mulighet for å få dette til å skje, men noe endring må snart inntreffe.
03/02/2013 at 19:24
Takk for spennende kommentarer til Bernt, Bente og Siri. Grunnen til at dette gjelder vernepleier og barnevernpedagogutdanningene av FO gruppene har kanskje med at det er disse som har relevante utdanninger på videregående nivå som «passer»?
04/02/2013 at 14:08
Dette gjør meg ganske provosert. Vil dette gagne miljøterapeutene?? Det vil tilfredsstille behovet for disse yrkesgruppene i samfunnet forøvrig – ja. Hvorfor kan dette gjøres med denne yrkesgruppen som «bare» har med mennesker å gjøre? Samfunnskunnskap, historie, engelsk er vel like viktige for en vernepleier og en barnevernspedagog. Jeg synes dette gir signaler om at det ikke er så nøye med allmennkunnskap og dannelsesprosesser for vår yrkesgruppe. Det hadde blitt ramaskrik om dette hadde vært et forslag for å dekke behovet for mangel på lærere. En utvanner en profesjon som allerede må forsvare seg på ulike arenaer – som for eksempel miljøterapeuter i skolen.