«Bruker 2: har Fragilt X syndrom, graden er ikke fastlagt enda. Har ikke språk. Ikke utfordrende atferd, men selvstimulerer hele tiden med lyd som varierer i styrke.»
Hva gjør det med synet på folk med bistandsbehov når de blir objekter i en anbudskonkurranse? Hva gjør det med dem? Og, hva gjør det med oss som skal jobbe i tjenestene, og dem som faktisk utformer anbudsdokumentene? Hva skjer med oss når enkeltpersoner blir til diagnoser, til en uten språk, til en som selvstimulerer hele tiden? Hvordan forholder vi oss til folk som blir beskrevet som en som har noe uønsket atferd og tenderer til selvstimulering (hvis du forstå hva det betyr)?
Og, når det først er slik at folk blir beskrevet i anbudskonkurranser, hvor blir det av jenten som liker å dra på tur, gutten som elsker is, eller hun som synes badebasseng er det morsomste i verden?
Her er et utdrag fra Doffin i dag. Den nasjonale anskaffelsesportalen. Det er en tekst som i hvert fall får meg til å reagere ganske så sterkt. Er det slik vi vil ha det? Og en siste, men viktig ting. Her er det til og med tjenestene til to barn som legges ut for konkurranse. Sammen! To enkeltindivider med ulike behov. Bruker 1 og bruker 2. Hvor ble det av individuelle tjenester til individuelle behov? Jada, jeg vet at de skriver at fokus må være på brukernes individuelle behov. Hva med å begynne med det selv? Les teksten. Døm selv. Jeg sier bare: Shame on you, bydel Alna!
«Formålet med anskaffelsen er å fremskaffe et egnet og kostnadseffektivt avlastningstilbud med nødvendig oppfølging for to barn med ulik grad av psykisk utviklingshemming. Tiltaket må ha kvalifisert personell.
Fokus må være at brukernes individuelle behov for bistand blir ivaretatt, og at hverdagen og fritiden, er meningsfylt og forutsigbar.Bruker 1: har dyp psykisk utviklingshemming uten språk, med autistiske trekk og epilepsi. Tenderer til selvstimulering og har noe uønsket atferd. Bor sammen med sine foreldre og en søsken. Har skoletilbud og 50 % Aktivitetskole.
Behov for avlastning på dagtid annen hver helg, med mulighet for å øke til avlastning med overnatting på sikt.Bruker 2: har Fragilt X syndrom, graden er ikke fastlagt enda. Har ikke språk. Ikke utfordrende atferd, men selvstimulerer hele tiden med lyd som varierer i styrke. Bor sammen med sine foreldre og to søsken. Skole og Aktivitetskole. Behov for avlastning to helger per måned med mulighet for å øke på sikt.»
Cato Brunvand Ellingsen 
27/06/2013 at 16:58
Bruker er både et godt og et vondt ord. For meg er det så internalisert at jeg ikke tenker over det. Men når jeg sier det til andre utenfor jobben min reagerer de. De har ikke blitt lært opp til at «klient» eller «pasient» er negativt ladede ord.
Selvstimulering er både et ekkelt og misvisende ord (etter min mening). Hver gang jeg hører det eller leser det, tenker jeg for det første på en annen type stimulering, og for det andre på at denne «selvstimuleringen» som noe som vedkommende synes er gøy å gjøre. Når jeg ser en av de jeg jobber stimme (et ord som vi ofte bruker i stedet for) er det ingenting som tilsier at denne personen nyter det.
Det er så mange ord brukt i helse- og sosialvesenet som er så misvisende.. Har jo selvfølgelig lært meg at ord kan bety noe annet enn de gjør i det daglige (jmf. «straff»), men uansett er det mange ord som fremprovoserer negative, fremfor positive assosiasjoner.
Og med det samme som med begrepet «bruker», snakker vi ofte til mennesker uten utdannelse eller erfaring innenfor vårt felt. Da kan ting lett bli misforstått.
Dette ble litt off-topic, beklager. Ellers kan jeg si at jeg var uvitende om at mennesker ble lagt ut på anbud.
27/06/2013 at 18:59
Synes ikke ditt fokus på språkbruk er off-topic. Hvordan vi bruker språket påvirker mennekser og tjenester. Når det gjelder bruker-begrepet synes jeg begrepet tjenestebruker er mye bedre. Da henviser vi til hva personen bruker, altså tjenester. Det gjør også at man ikke er bruker hele tiden, og at vi alle er tjenestebrukere av og til.