Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen (skjermbilde)
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen (skjermbilde)

La det være klart fra første stund. Alternative arbeidstidsordninger er ikke Erna Solbergs turnusordninger. Det er ikke høyresidens ordninger. Og det er heller ikke arbeidsgivers ordninger. Alternative arbeidstidsordninger er først og fremst våre ordninger. Oss vernepleiere og andre som jobber i landets omsorgstjenester. Det er våres arbeidstidsordninger. Arbeidstidsordninger som i noen tilfeller gjør det bedre å være arbeidstaker, men som først og fremst bidrar til bedre tjenester. Bedre tjenester for tjenestebrukerne. Arbeidstidsordninger som er utviklet av dyktige fagfolk, ikke av politikere som vil liberalisere arbeidslivet.

Dette er innledningen på et kort innlegg jeg prøvde å få Dagens Næringsliv til å trykke. Ikke overraskende ville de ikke ha det, men da kan jeg jo legge det ut her. Arbeidsliv er nemlig en av de viktigste temaene foran stortingsvalget. Hvordan helsetjenestene er organisert og hvordan de som jobber der har det, er svært viktig.  Særlig Høyre og Venstre har argumentert for en liberalisering av arbeidsmiljøloven for å sikre såkalte alternative arbeidstidsordninger i landets helsetjenester. Jeg er enig med dem i at vi trenger nytenkning på dette feltet, men ikke i at loven trengs å endres for å få dette til. Dette innlegget ble utløst av en overskrift på VG nett. Unio «Sier nei til Ernas nordsjøvakter». Her er fortsettelsen av innlegget.

Debatten om alternative arbeidstidsordninger har vært fremtredende i landets medier de siste årene. Kanskje særlig i Dagens Næringsliv. Det er en viktig debatt. Arbeidstidsordningene til landets helsearbeidere er en viktig del av organiseringen av velferdstjenestene. Det er etter hvert godt dokumentert, blant annet gjennom FAFOs undersøkelse fra Bergen, at alternative arbeidstidsordninger gir gode betingelser både for ansatte og for tjenestebrukere. Her snakker vi altså om ordninger som går utover arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og som trenger egne avtaler mellom fagforeninger og arbeidsgiver for å gjennomføres. Det kan av og til synes som om regelverket trengs å endres, og at vi trenger en Høyreregjering for å få gjennomført slike turnuser. Det er selvsagt ikke sant.

For å sikre gode ordninger er det viktig med et stramt regelverk som sikrer gode prosesser frem mot hensiktsmessige avtaler. Arbeidsmiljøloven sikrer nettopp dette. Fagforeningenes medvirkning er en avgjørende suksessfaktor. Dagens arbeidsmiljølov gir god fleksibilitet til å finne ordninger som er til det beste for tjenestebrukerne. Arbeidstilsynet må i disse sakene nettopp føre tilsyn, ikke godkjenne ordningene. Samtidig er vi også avhengig av politikere som er pragmatiske, ikke dogmatiske i sin behandling av arbeidsmiljølovens funksjon. Av og til kan det virke som deler av fagbevegelsen og Arbeiderpartiet er mer opptatt av å forsvare loven, ikke dem loven skal verne og dem vi helsearbeidere skal gi tjenester til.

Vi trenger flere alternative arbeidstidsordninger i landets velferdstjenester. Ordninger som bidrar til bedre tjenester for brukerne, og gode arbeidsforhold for de ansatte. Men, vi må ikke la oss forføre av Erna Solberg og andre borgerlige politikeres iver etter å sanke stemmer for å tro på god organisering av landets velferdstjenester. Vi trenger ikke en borgerlig regjering for å få det til. Dette er verken Erna eller Jens sine ordninger. Det er våre arbeidstidsordninger.

Jeg har skrevet om arbeidstidsordninger før:

– En nyansert arbeidstidsdebatt? Ja, takk!

– En tid for alt