Mmm. Kanskje skjedde det noe de siste dagene. På SOR konferansen om alternative arbeidstidsordninger. Ja, jeg tror det. Når Bergen kommune og FO sammen holdt forelesning om prosessene knyttet til ordningene i Bergen. Det var da det skjedde. Vi fikk en nyansert arbeidstidsdebatt.

Som fagperson. Opptatt av tjenestene for personer med utviklingshemning. Og. Som fagforeningsperson. Opptatt av situasjonen for ansatte i velferdstjenestene. Er diskusjonen om arbeidstidsordningene svært viktig. Og vanskelig. Jeg har skrevet om dette noen ganger før. Sist nå for noen uker siden i SOR Rapport. Om savnet av en nyansert debatt. Ønsket om en debatt der man i større grad lyttet til hverandre. Til hverandres argumenter. Det er jo slik at alle ønsker best mulig tjenester. For dem som er helt avhengig av gode tjenester.

SOR avholdt to dagers konferanse om temaet torsdag og fredag. Og det har faktisk skjedd noe. Når Ole Daniel Virkesdal fra Bergen kommune og Carjet Demir fra FO holdt en felles forelesning om suksesskriterier. Når de begge var ærlige på utfordringer. Og de begge utfordret sine egne ledere, enten det er kommuneledelse eller fagforeningsledelse, håper jeg det var veldig tydelig for hele salen at vi er på vei til en ny tid. En tid der alle ser at det er behov for fornyelse. Og. Der alle ser at det er nødvendig med gode prosesser for å sikre denne fornyelsen. En fornyelse basert på kvalitet. På konferansen opplever jeg en arbeidsgiverside som er mye mer nyansert enn de var for to år siden. Og, ikke minst fagforeninger som lytter. Begge parter annerkjenner hverandres roller. Begge parter krever gode prosesser me kompetente aktører. Det tror jeg mange andre som er i slike prosesser har mye å lære av.

Vi står overfor noen store utfordringer fremover. Vi trenger mer arbeidskraft. Og vi trenger mer inkluderende tjenester. Tiltak for å få ned deltidsjobbing er viktig for begge deler. Et virkemiddel vil være å øke grunnbemanningen. Men. Sannsynligvis er det ikke realistisk å se for seg at kommune-Norge vil øke grunnbemanningen slik at problemet med deltid løses helt. Da har vi noen andre muligheter. Vi kan blant annet øke antall helger den enkelte jobber. Eller, vi kan jobber lengre vakter i helgene. Hva som er den beste løsningen vil variere fra sted til sted, men jeg tror at langvakt helg både kan bidra til større stillingsprosent og til inkluderende tjenester.

Det er tydelig at virkelighetsoppfatningen fremdeles varierer. Statssekretær Støstad og regjeringen sier at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven fungerer godt. Kanskje 90 % av salen har en annen virkelighetsoppfatning. Det fungerer ikke i virkeligheten utenfor regjeringskontorene. Det som er viktig er å finne ut av hva det er som ikke fungerer. Jeg tror at arbeidsmiljøloven er helt fin. Men. Det mangler mye på hvordan man innenfor dens rammer kan finne gode og fleksible løsninger. Her mener jeg partene i arbeidslivet har et stort ansvar. Man må finne måter å presentere hvordan man helt konkret kan utarbeide gode løsninger. Også løsninger som innebærer langvakter og innarbeidingsturnuser.  Så er det selvsagt et paradoks. Som flere påpekte. At noen av de gode løsningene i dag må finnes i unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Da er det greit å huske på at den sektoren vi nå snakker om er en liten del av arbeidslivet. Selv om det er mange unntak i omsorgssektoren, trenger ikke det bety at helheten i arbeidslivet skal bygge på unntak. Man jobber tross alt for mennesker med individuelle behov, ikke for profitt.

Fagforbundets representant, Siv Karin Kjøllmoen, brukte faktisk litt tid, og et lysbilde på mitt innlegg i SOR Rapport. Synes det er fine greier at det jeg skriver skaper debatt. Fagforbundet er uenig med meg når jeg hevder at fagforeningene må endre retorikken sin. Det synes jeg er synd. For. Jeg tror at debatten, arbeidstakere, tjenestebrukere og arbeidslivet hadde tjent på at fagforeningene er proaktive i denne saken. Det tror jeg konferansen også har bevist. Debatten om alternative arbeidstidsordninger har kommet inn i en ny fase. For noen år siden var det slik at det var viktig å markere motstand og/ eller skepsis. Nå er vi i en erkjennelsesfase. Den viktigste lærdommen av konferansen er nemlig denne. Såkalte alternative arbeidstidsordninger er kommet for å bli. Den viktigste utfordringen nå er å finne måter å håndtere prosessene slik at man sikrer god kvalitet på tjenestene. Sikrer gode ordninger for de ansatte til det beste for tjenestebrukerne. Og, sikrer at bruken av alternative arbeidstidsordninger ikke fører til en liberalisering av hele arbeidslivet. En liberalisering som vil gå utover arbeidstakere i en lang rekke sektorer, og til syvende og sist gå utover hele vårt samfunn.

PS! Det er et argument som gjør meg fryktelig provosert. Et argument som både fagforbundet og sykepleierforbundet bruker på konferansen. Et argument som gjør meg veldig forundret. Mange sammenligner alternative arbeidstidsordninger i omsorgstjenestene med nordsjøarbeidernes arbeidstidsordninger. Det er feil, og vi må slutte å kalle ordningene for nordsjøturnuser. Det er store forskjeller. Men. De nevnte fagforeninger fremstiller det som en negativ forskjell at i motsetning til arbeid i Nordsjøen må ansatte i omsorgstjenesten hjem hver natt. Hjem til familie og husarbeid. Kanskje er jeg sær. Men. Personlig må jeg si at det vil være en stor fordel å komme hjem til familien. Jeg hadde ikke holdt ut i en nordsjøturnus. Det må da være en stor fordel å kunne komme hjem til familien. Se at sønnen sover i sengen. Kunne gi han et kyss på kinnet. Selv om han sover etter at pappa har hatt en 13 timers vakt. Og han sover når jeg går igjen dagen etter. Jeg har sett han. Det å kunne ta ut av oppvaskmaskinen. Rydde litt. Føle at man i hvert fall bidrar litt til familiens hverdag, også i arbeidsperioder. I motsetning til om jeg jobbet i Nordsjøen og var borte i to uker. Med følelsen av at jeg ikke bidrar. Jeg forstår bare ikke argumentasjonen om at nærhet til familie er et problem. For meg vil det være helt motsatt.