Høyre må slutte å skyve tjenestebrukerne foran seg i kampen for liberalisering av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. LO må slutte å ignorere dem.
Regjeringen har nå varslet endringer i arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Folk skal kunne jobbe lengre vakter. Fagbevegelsen med LO i spissen raser. Naturlig nok. Dette er en debatt som fort blir polarisert. Høyresiden og fagbevegelsen står steilt i mot hverandre. Det er ingen tjent med, særlig ikke de som er avhengig av gode tjenester. Derfor tar jeg med dette til orde for en tredje vei når det gjelder arbeidstid. En tredje vei som både tar tjenestebrukeres og arbeidstakeres behov på alvor.
Hvordan man organiserer omsorgstjenestene til personer med utviklingshemning kan ha stor innvirkning på en lang rekke forhold. Eksempelvis vil hvordan vaktskifter er organisert ha innvirkning på i hvor stor grad personer med utviklingshemning har mulighet til deltakelse i fritidsaktiviteter som overskrider rammen for personalets arbeidstid. Organisering påvirker også rekruttering av personell med formell kompetanse, det påvirker sykefravær og det påvirker andel hele stillinger. Alt dette er faktorer som både direkte og indirekte påvirker situasjonen for personer med utviklingshemning.
Flere steder er det blitt prøvd ut ulike former for såkalt alternative arbeidstidsordninger. Ordningene er også blitt omtalt som komprimert arbeidstid og/ eller langturnus. Det er en lang rekke ordninger som inngår i disse begrepene, men felles for de fleste er at man går lange vakter med lengre friperioder mellom arbeidsperiodene. Oftest fraviker slike ordninger også arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven (Moland & Bråthen, 2012).
Bergen kommune har de siste årene prøvd ut ulike former for alternative arbeidstidsordninger. FAFO har fulgt disse forsøkene og kom i slutten av 2012 med sin sluttrapport(Moland & Bråthen, 2012). Den viser overveiende positive resultater. Rapporten peker på økt brukerstyring, økt andel hele stillinger, økt rekruttering av fagpersonale, lavere turnover, lavere sykefravær og økt generell tjenestekvalitet. Avslutningsvis peker rapporten på at det er behov for å se om de samme effektene vil oppnås i forhold til tjenestebrukere som har andre tjenestebehov enn de som inngår i forsøkene i Bergen kommune.
Regjeringen må bygge videre fra erfaringene i Bergen. Ikke ved å liberalisere loven, men ved å starte opp kvalitetsforbedringsprosjekt. Prosjekt med fokus på arbeidstidsordningene til ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemning. Et overordnet mål vil være å bedre sammenhengen i tjenesteytingen og dermed øke tjenestebrukernes selvbestemmelse og deltakelse. Med et slikt prosjekt er det ønskelig å kunne analysere om endringer i arbeidstidsordningene kan bidra til å rekruttere flere fagfolk i tjenestene, forhindre stor grad av turnover, minske sykefravær og øke stillingsandelene. Siden slike arbeidstidsordninger bryter med arbeidsmiljøloven er de blitt møtt med betydelig skepsis, særlig i fagforeningene. Et prosjekt som følger opp funnene fra forsøkene i Bergen kommune ved å utvide til andre kommuner og et bredere spekter av tjenestebrukere, vil kunne gi et bedre grunnlag for eventuell implementering av alternative arbeidstidsordninger som noe annet enn ”alternativer” i kommunenes tjenesteorganisering. I kvalitetsforbedringsarbeid legges det vekt på viktigheten av å teste ut ideer i mindre skala før implementering som en standard (Langley et al., 2009).
Et kvalitetsforbedringsprosjekt med fokus på arbeidstidsordninger kunne vært styrt fra landets helsemyndigheter med et tett samarbeid med arbeidslivets parter. Ulike tjenestesteder i ulike kommuner bør velges ut. Siden dette berører ulike parter er man avhengig av tett samarbeid med både brukerorganisasjoner og fagforeninger på overordnet nivå, samt ansatte og enkeltbrukere på de enkelte tjenestestedene. Forsøkene fra Bergen viser at dette er viktige suksessfaktorer.
For å kunne evaluere kvalitetsforbedringsarbeidet vil det være viktig å innhente baselinedata. Dette gjelder særlig forhold som er enkle å måle for å kunne sammenligne data før og etter gjennomføring. Dette gjelder forhold som andel fagpersonell, sykefravær, stillingsstørrelse, turnover o.l. Avhengig av planlagt varighet for prosjektet kan man sammenligne disse forholdene med situasjonen før innføring av alternativ arbeidstid, eller man kan sammenligne med situasjonen i utvalgte tjenester der slik arbeidstid ikke er innført. Videre kan det også være viktig med en mer kvalitativ evaluering av kvalitetsforbedringsprosjektet. Her vil en brukerundersøkelse og en undersøkelse blant ansatte kunne gi viktig informasjon. Til slutt ville det kunne være aktuelt å utarbeide kvalitetsindikatorer som omhandler tema som inkludering og deltakelse i tjenestene til personer med utviklingshemning. Kvalitetsindikatorer er indirekte mål på kvalitet, og vil i dette tilfelle kunne bidra til vurderingen av effekten ulik organisering av tjenestene har på oppnåelse av intensjonene i ansvarsreformen.
Arbeidstidsordninger er et brennbart politisk område. Derfor er det kanskje særskilt viktig med ytterligere forbedringsarbeid på området. Dette vil kunne gi nye problemstillinger og/ eller større trygghet for om dette er noe som kan og bør implementeres i større skala enn det blir gjort i dag.
I et slikt kvalitetsforbedringsprosjekt er det viktig å også ha fokus på ”the human side of change”. Det er rett og slett viktig å ha kunnskap om hvordan endring virker på folk, samt ta hensyn til dette i forbedringsarbeidet (Langley et al., 2009). Viktige moment vil alltid være å informere tidlig om hvorfor endring er nødvendig, la de involverte komme med innspill, kontinuerlig informasjon om videre fremdrift og løpende resultater, samt dele informasjon om hvordan endringene vil berøre de involverte etter implementering. Dette er viktige moment både i forhold til ansatte og tjenestebrukere.
Høyre må slutte å skyve tjenestebrukerne foran seg i kampen for liberalisering av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. LO må slutte å ignorere dem. La oss være ærlige på at verken Høyre eller LO setter tjenestebrukerne i sentrum i denne debatten. Hvis sidene i denne debatten skal bli trodd på at de virkelig tar tjenestebrukernes behov på alvor er det nødvendig med en tredje vei. Slutt med kranglingen, start et systematisk kvalitetsforbedringsarbeid.
Cato Brunvand Ellingsen 
15/05/2014 at 16:55
En ting som vanskelig kommer frem i en sånn undersøkelse er hvordan langturnus virker over tid. Jeg jobbet såkalt oljeturnus (14 timers vakter 7 dager i strekk, 3 uker delvis fri) i 4 år. I begynnelsen hadde kollegene mine lite fravær (vi startet opp et botiltak), men etter hvert økte dette, det gjorde turnoveren også. Jeg hadde hele tiden lite fravær (tilnærmet ingen), og likte egentlig den måten å organisere arbeidstid/ fri. Det var først da jeg av helt andre grunner byttet jobb, og gikk over i vanlig todelt turnus, at jeg merket hvor mye lettere det var – altså hvor mye tyngre oljeturnusen hadde vært. 4 år er ikke lenge. Jeg tror at hvis jeg hadde jobbet på den måten i flere tiår, så ville jeg bli mye mer utslitt enn om jeg jobbet vanlig turnus. Det vil igjen si at hvis langvakter blir innført mange steder vil det bli vanskelig å velge det vekk, og vi vil se slitasjen på flere. Forskning viser at det sliter på helsen å jobbe vanlig turnus, og at det sliter enda mer å jobbe lange vakter. Hvis folk blir utslitte så blir det tyngre for de som står igjen (som jeg fikk merke da mine kolleger hadde økende fravær). Det er bra at LO har fokus på arbeidstakerne framfor tjenestemottagerne, for ellers er det ingen som passer på at vi har mulighet til stå i jobb til vi går av med pensjon. Arbeidsgiverne/ kommunene/ høyre gjør det i hvert fall ikke. Det jeg savner mest fra LO sin side er at de er tydeligere på hvorfor de kjemper mot langvakter. Sånn som det er nå så har LO nesten blitt et skjellsord – arbeidstakerne tolker det dit hen at LO ikke «vil la dem jobbe», mens LO sitter og forhandler for at vi ikke skal miste kompensasjonene som er oppnådd. «Ubekvem arbeidstid» er et begrep som mister mening hvis «alle» jobber til alle døgnets tider. Så: heia LO – stå på krava (for oss), men kommuniser bedre ut til medlemmene.
15/05/2014 at 21:05
Hei Anne Mette
Takk for en kommentar jeg nesten i sin helhet kan skrive under på. Vi vet lite om de langsiktige virkningene av slike arbeidstidsordninger. Derfor trengs det mer forskning. Derfor trenger vi systematisk utprøving. Derfor trenger vi fortsatt en vernelov.
Jeg er dog uenig med deg at LO ikke skal ha fokus på tjenestebrukerne. Dette henger sammen. Gode forhold for arbeidstakere bidrar til gode tjenester. Selvsagt må man stå på kravene knyttet til kompensasjon og selvsagt skal ubekvem arbeidstid være ubekvem arbeidstid. Og ikke minst. Der man har fått til dette med alternative arbidstidsordninger til best, har man hatt aktive fagforeninger.
20/05/2014 at 11:17
Vi vet mye om hvordan oljeturnus virker på folk. Oljearbeiderne har jo holdt på med dette ganske lenge nå. Sjekk med HMS-avdelingene i Statoil, de burde vite alt om langtidsvirkninger. Det er bare utenfor oljeindustrien at oljeturnus er noe «nytt».
Men for all del, pass på dette med kompensasjon. Oljearbeiderne er ikke bare kjent for sine lange arbeidsdager, men også for høye lønninger.
20/05/2014 at 12:21
Begrepet oljeturnus er misvisende når det gjelder det som jobber på land. I det tilfellet som er best dokumentert, og forsket på, jobber folk 14 timer pr dag i 7 dager og har 3 uker delvis fri (midterste uke i annenhver friperiode er bakvakt). Og de har ikke mulighet for å overnatte. De jobber altså lengre dager og har kortere hviletid (stedet ligger sånn til at de fleste har 30-45 min kjøring til og fra – dvs at «arbeidsdagen» blir 15-15,5 time og at hviletiden er nede i 8,5 time). I tillegg kommer de hjem til familien som selvfølgelig også krever litt oppmerksomhet. For å klare en sånn arbeidsuke så kreves det egentlig at du kan «melde deg ut av verden», sånn som nordsjøarbeiderne faktisk gjør. Det er selvsagt mulig hvis du ikke har familie, eller har familie som tar hensyn, og at du er strukturert nok til å komme deg i seng med en gang – men de færreste klarer vel å gå til sengs med en gang de kommer inn døren, for ikke å snakke om å sovne med en gang. Derfor kan ikke forskning gjort på nordsjøarbeidere overføres direkte, og ny forskning blir nødvendig. Og du har et poeng – høy lønn er et sterkt intensiv 😉 da har du gjerne råd til at ektefelle kan gå ned i stilling så belastningen blir mindre på den også, og du har mindre dårlig samvittighet fordi du ikke deltar.
20/05/2014 at 11:31
LO har fokus på tjenestemottagerne, i hvert fall FO som er mitt forbund, og det skal de ha! Har du lest Fontene (fagforeningsbladet til FO) så er du ikke i tvil om det. Og det er jo sånn at dess bedre brukerne har det, dess bedre har arbeidstakerne det. Men hovedfokus skal uansett være hos arbeidstakerne (det ligger også i navnet arbeidstakerforening). Og FO er ikke imot alternative arbeidstidsordninger. Jeg har hatt verv både som tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt, så det vet jeg. Men de vil hele tiden forhandle for å få en best mulig avtale for arbeidstagerne, både når det gjelder hviletider (det er ofte det som ofres) og økonomisk kompensasjon. Dessverre har de ikke klart å kommunisere dette tydelig ut til medlemmene, som dermed har fått inntrykk av at FO/ LO er «imot dem» og deres ønsker. Ser at du nevner forskningen fra Bergen i en annen kommenter – det var i tilknytning til det stedet som ble «forsket på» jeg jobbet i 4 år, og jeg hadde samme type turnus, og mye kontakt med dem som hadde jobbet sånn enda lengre. Undersøkelsen pågikk mens jeg jobbet det, og jeg fikk mange signaler om at ting ble skjønnmalt, for at de skulle få beholde turnusen. Dessuten sier forskningen ingenting om hvorfor folk sluttet, om hvorfor folk ikke sluttet (selv om de egentlig ikke taklet turnusen, men elsket friperiodene) eller om hvordan turnusen ble opplevd i retrospektiv – altså en stund etter at vedkommende ikke jobber der lengre. Det var det som slo meg mest i ettertid – hvor mye lettere det var å jobbe vanlig todelt turnus. Og det har vi forskning på, som fastslår at det er belastende. Så det vil ikke forundre meg om videre forskning viser at langvakter er enda mer belastende. Men forskningen er avhengig av at folk svarer etter hvordan det reelt er, ikke etter hva de tror er lurt å svare, og av at de faktisk ser hvordan det påvirker dem – og det er ikke lett. Ja, vi trenger mer forskning, men vi må også være oppmerksom på at informantene ikke nødvendigvis kan/ vil svare sånn at man får et reelt bilde av belastningen de utsettes for.
16/05/2014 at 22:58
Slike arbeidstidsordninger, ekskluderer enslige forsørgere.For familier med barn generelt, mister man mye familietid, ikke bare et par tre kvelder i uka. Det kan bli lenge å være borte fra familien. Folk med små barn, er kanskje de som står for en del fravær på mange plasser. Disse vil da ikke være på steder der det er en slik turnus. Ergo lavere fravær. Det er også mange i yrket som har omskolert seg fra fysisk hardere yrker pga helse, og andre med tilrettelegginger. Disse vil også sannsynligvis holde seg unna slike steder med den type turnus, og dette gir lavere sykefravær. Det er mange faktorer som spiller inn.
17/05/2014 at 06:33
Ja, det er mange faktorer som spiller inn. Forskningen fra Bergen antyder at det bildet du gir ikke helt stemmer. Det er mange forskjellige folk som jobber i slike arbeidstidsordninger. På samme måte som i andre ordninger er det noen det passer for og andre det ikke passer for. derfor trenger vi mer utprøving og forkning på langtidseffekter. Vi trenger en tredje vei.
19/05/2014 at 14:53
Bra!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
19/05/2014 at 21:27
Det mangler kun en god planlegging, men som vanlig så er et fagforbundene og myndigheter som lager vanskeligheter. Samt en del mennesker som stiller skyhøye krav angående og være sammen med familien sin. Samfunnet er hele tiden i utvikling, men turnusarbeid er gammelt! Å gå eks. turnus en uke og få en uke fri må være helt topp. For dette handler om god planlegging ikke noe annet. Men en av årsaken er vell den moderne tidsklemmen som alle snakker om, som også hindrer en fornuftig planlegging! Men har vi tidsklemme? Hilsen gammel sjømann som gikk turnus og jobbet ca. 400 timer i månden og med en månde fri! Tidsklemme,nei! God planlegging og ta tingan som de kom.
Turnus er tingen:)