Folkens. Vi må snakke om kompetanse. Vi må snakke om et uambisiøst rettighetsutvalg. Og, vi må snakke om tamme politikere. Er dere med på det? Først må vi dog snakke om Richard Foxx.
Kanskje den beste forelesningen jeg noensinne har vært på var Richard Foxx sin forelesning på det årlige NAFO-seminaret. Det var en gang på slutten av 90-tallet. Det var altså han Foxx som hos oss litt aldrende vernepleiere kanskje er mest kjent for sitt toalettreningsprogram. Han snakket om kunstnerne. De folkene som bare har det i seg. De som både har analytiske evner og gjennomføringskraft til å bruke disse evnene til å støtte dem man jobber for på en best mulig måte. The behavioral artist. Det er rett og slett noen som bare har det i seg. Som analyserer. Som handler. Tilnærmet perfekt. Uten noen form for utdannelse.
Poenget med å begynne med Foxx er selvsagt. En kan være utmerkede tjenesteytere uten noen form for utdannelse. Noen av de flinkeste miljøarbeiderne jeg har møtt har nødvendigvis ikke hatt utdanning innenfor helse- og sosialfag.
Det er dog vanskelig å tenke seg at utdanning, sånn generelt sett, ikke virker positivt på yrkesutøvelse. Utdanning bidrar til refleksjon over praksis, viktig kritisk tenkning og også styrking av egen og andres tjenesteutøvelse. Det er svært få områder der en ikke anerkjenner utdanning som en sentral komponent i å bygge kvalitativt gode tjenester og produkter. Det finnes dog unntak. Et av unntakene er tydeligvis innenfor tjenestene til utviklingshemmede.
Rettighetsutvalget som nettopp har gjennomgått situasjonen for utviklingshemmede slår fast at kompetansesituasjonen er for dårlig. Innen utdanningssektoren peker de på at utviklingshemmede elever i alt for stor grad får undervisning av assistenter uten relevant utdanning. De mener at det kun er lærere som skal drive undervisning av elever med utviklingshemming (som med andre barn). De mener altså at en må ha fem års høyere utdanning for å undervise elever med utviklingshemming.
Utvalget er også tydelig på behovet for kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene:
”Utvalgets gjennomgang viser at det er et stort innslag av ukvalifisert arbeidskraft i de kommunale helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. Tilsyn med tjenestene har i tillegg vist at det er mangelfull opplæring av de ansatte i tjenestene, at mange av de ansatte jobber deltid. Vikarer og ufaglærte får ikke tilstrekkelig veiledning til å utføre tjenestene på en tilfredsstillende måte. Samlet sett medfører dette at helse- og omsorgstjenestene til utviklingshemmede generelt har for lav faglig kvalitet.”
Altså. … helse- og omsorgstjenestene til utviklingshemmede har for lav faglig kvalitet.
Når utvalget slår fast at kvaliteten på opplæringen til utviklingshemmede elever er for dårlig mener de at det må være krav til 5årig høgskoleutdanning. Når utvalget slår fast at helse- og omsorgstjenestene er for dårlig så foreslår de…et kurs. De foreslår et obligatorisk kurs for å kunne jobbe i disse tjenestene. Et kurs…
”Utvalget anbefaler et grunnkurs for de som skal ansettes i helse- og omsorgssektoren i tjenestene til personer med utviklingshemming. Grunnkurset skal gi opplæring i grunnleggende tema, som kjennetegn ved utviklingshemming, menneskerettighetene, selvbestemmelse, makt og tvang alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det bør stilles krav til gjennomført grunnkurs før ansatte uten formell kompetanse kan yte tjenester til personer med utviklingshemming.”
Ja, dette er et skritt i riktig retning. Ett museskritt. Særlig blir det et museskritt når de mener at disse kursene ikke vil koste noe særlig…
”Allerede i dag utvikler og gjennomfører Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet visse kurs og etterutdanningstilbud. Utvalget mener at kursene vil kunne utvikles og gjennomføres innenfor dagens forvaltning. Tiltaket vil medføre kostnader knyttet til fravær fra jobb for personer som allerede er ansatt i tjenestene. Kostnadene for nyansatte vil til dels kunne dekkes inn gjennom egenbetaling.”
Hvilket kurs er det de har tenkt å utvikle som skal sikre bedre kvalitet og som ikke skal koste penger? Det kan ikke være rare greiene. Det er utrolig mye bra med utvalgets dokument (og jeg lover at jeg skal komme tilbake til dette senere), men på dette området er det svært uambisiøst. Rett og slett puslete. Med dette forsterker de inntrykket av at helse- og omsorgstjenester er ukomplisert arbeid som hvem som helst kan bedrive. De nedvurderer et til tider svært komplekst arbeid.
På Nationaltheateret stasjon i Oslo møtes tog og folk. Blant betong og stål kikker de på deg. Disse menneskene som er avbildet i kunsten til Anne-Karin Furunes. Jeg har mang en gang stirret på dem. Der de står bak metallgitteret gir de inntrykk. De siste ukene har det vært litt vanskeligere å se på denne kunsten. Det har vært streik. Streiken har handlet om kompetanse. Hvilken kompetanse kan vi kreve av dem som kjører togene våre? Vi tar det som en selvfølge at de har kunnskap og kompetanse, at de som fører togene vi sitter på har utdanning i å håndterer togene på en forsvarlig måte. Det kan godt være at det finnes folk uten utdanning som utmerket godt kunne ha kjørt togene på en forsvarlig måte. Som bare hadde det i seg. Som Foxx sine behavioral artists. Men vi hadde selvsagt ikke nøyd oss med det. At vi fikk vite at lokomotivførerne bare hadde kunnskapen og ferdighetene. At de ikke hadde noen form for utdanning. Vi hadde ikke nøyd oss.
Hvorfor er det da ikke slik når vi snakker om å jobbe for mennesker? Hvorfor krever vi ikke at de som skal gjøre noen av de mest komplekse vurderingene for og med mennesker med kommunikasjons- og forståelsesvansker skal ha mer enn et kurs for å utføre jobben sin?
Denne uken ble det fremmet et såkalt dokument 8 forslag i Stortinget. SV og SP foreslår at de som fører togene våre skal ha fagskole eller tilsvarende for å kunne gjøre dette. Hvor blir det av tilsvarende forslag for å kunne jobbe for mennesker med komplekse utfordringer? Høyre velger å lovfeste sykepleiere og fysioterapeuter, men ikke vernepleiere. SV mener at ”Så det å tilby kurs, hvis alternativet er ingenting – det er jo faktisk bra”. Tamme politikere er vel et mildt uttrykk for det som skjer rundt kompetansesituasjonen i tjenestene for utviklingshemmede.
Kanskje er det på tide å streike? Streike for kompetanse!
12/11/2016 at 23:32
Veldig bra! Takk for innlegget. Min multifunksjonshemmede datter har hatt mer enn 60 ulike hjelpere i sin samlokaliserte bolig i løpet av de 10 år hun har bodd der. De fleste ufaglærte studenter i små stillinger. En av de dyktigste var jusstudent. Hun var den eneste som kom å besøkte min datter etter at hun var ferdig med jobben .. og studiene. Fantastisk å se gjenkjenningsgleden i øynene til min språkløse datter.
Men for å få bærkraftige tjenster med godt faglig nivå kreves mer enn enestående enkeltpersoner. Det er ikke nok. Minstekrav til kompetanse må til. Krav til godt faglig lederskap må etableres. Altfor mange ledere – også på bydels/kommune-nivå vet ikke hvorfor de er på jobb.
Vi stiller på streik. Vi kan lenke oss frast foran Rådhuset. Min datter fins. Men hun mangler en egen stemme.
13/11/2016 at 13:51
Det er mangel på gode holdninger og personlig egnethet som er problemet, ikke kompetanse for den er der.
For å illustrere hva jeg mener vil jeg trekke frem noen konkrete eksempler.
1) Hos en vekstbedrift der daglig leder er utdannet vernepleier må utviklingshemmede ha med seg legeerklæring dersom de må på toalettet utenom fastlagte pauser.
Så vidt meg bekjent trenger man ingen kompetanse for å forstå at man må få gå på toalettet når naturen melder sin ankomst.
2) I følge tall fra ASVL er det ca. 220 vekstbedrifter og når det kommer til ledelse har 70% av disse høyere utdannelse (Ofte vernepleierutdannelse).
Til tross for dette hadde tidligere frilansjournalist Thomas Ergo i 2010 og 2011 hele 83 artikler om utviklingshemmede i vekstbedrifter som ble utsatt for seksuelt overgrep.
Man trenger ingen kompetanse for å skjønne at seksuelt overgrep er straffbart.
3) Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som regulerer hva som er en saklig oppsigelse av en arbeidstaker.
Disse bestemmelsene kjenner tiltaksarrangører svært godt men likevel sies utviklingshemmede på VTA opp av bakenforliggende årsaker.
4) I 2009 publiserte Nordlandsforskning en rapport med tittelen «Vanskelig å snakke om».
Rapporten konkluderer med at utviklingshemmede i disse høyskoleutdannede bedriftene har dårligere arbeidsmiljø og dårligere enn hva tilfelle er for ordinært arbeidsliv.
5) Jeg satt som medlem i et arbeidsmiljøutvalg (AMU) i en vekstbedrift, jeg ville ta opp denne rapporten på et møte i AMU.
Svaret jeg fikk fra en vernepleier var: Det har ingen hensikt: Er du utviklingshemmet er du i praksis umyndiggjort og da må du regne med bli kjipt behandlet.